BOKOMTALE: Fremdeles her av Josie Silver. Leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke
Lydia har bursdag. Hun skal ut og spise middag med forloveden, Freddie - men så ringer han og sier at han er forsinket. Bestevennen har problemer med bilen, og Freddie skal bare bort for å hjelpe han. Han er ganske sikker på at han likevel vil rekke middagen. Litt senere får Lydia besøk av to politikvinner - Freddie har omkommet i en bilulykke.
Dette er en kjærlighetsroman av det både triste, koselige, romantiske og søte slaget. Helt nydelig!
Sivilisasjon er ganske enkelt en serie med seire over naturen.
Moses Harvey, 1886
Spennende bok, hovedpersonen Snø er litt for flink og vellykket, og slutten litt raskt unnagjort, men plottet var lett å følge når alle karakterene var kommet på banen.
Mot mørket er en bok jeg hadde hatt i bokhylla i omtrent ett år før jeg kom til å tenke på den av en eller annen grunn. Noen ganger tenker man plutselig på bøker man ennå ikke har lest, og bestemte meg da for å lese den.
En liten bok med tyngde
Boka kan virke liten og lett, enkel å komme seg gjennom, men det var den ikke. Den er på under tre hunder sider. Både handlingen og språket er noe tungt, og derfor tok det litt tid å komme seg gjennom den. Den er om under og etter andre verdenskrig som har gitt hovedkarakteren Georg, store påkjenninger. Han er en gammel mann som er dårlig til bens, og han er i ferd med å bli blind. I følge legen er det ikke noe han kan gjøre med det. Han vet ikke hva han skal bruke sin siste tid til, når han ikke lenger kan male. Før den tid, blir vi kjent med ham både som ung mann og hans aldringsprosess. Han vokste opp i Berlin, men flyttet til Oslo sammen med sin kone Alma. Lenge før den tid levde han i en leilighet i Berlin sammen med foreldrene og søsteren Edi. Det virker å være en familie som ikke har mange felles interesser, og de har heller ikke samme syn på det som foregår rundt dem på grunn av Føreren. To av dem holder med ham, mens de to andre har sine tvil. Det oppstår ofte splid i samtalene deres. Man skal jo helst ikke snakke om politikk og religion, si. Georg blir alene da foreldrene får en tragisk slutt på livet, og søsteren hans Edi er forsvunnet. I flere år tenker han på Edi, siden de sto hverandre nær og tok vare på hverandre.
I voksen alder bor han i Oslo sammen med Alma. Alma ønsker seg barn, men de er ikke en av de heldige som får det. Når Alma dør, blir Georg etterlatt helt alene og det eneste han har er sin kunst. Han maler ofte minner fra krigstiden. Den har rammet ham som person og han skjemmes av å være tysk, for han får skyldfølelse av det. Hvordan skal han takle å være helt alene igjen, og samtidig leve med krigens etterpåvirkninger?
Mange fascinerende samtaler
Ingen fluffy roman dette, snarere det motsatte. Noen ganger trenger man slike bøker. Bøker med motstand og det hadde denne mye av. Språket er noe tungt og føltes mer ut som en oppsummering enn fortellende. Det falt ikke helt i smak, men jeg likte handlingen og de fleste karakterene var interessante å bli kjent med. Det jeg likte best med hele boka var samtalene, spesielt samtalene i familien fra da Georg var ung. Disse samtalene kunne bli noe provoserende og hissige av seg. Jeg liker det når noen bøker kan være litt utfordrende. Det er i hvert fall Mot mørket. Den engasjerer.
Advarer at boka er litt tung i begynnelsen, men man blir vant til språket etter hvert.
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: Lang lysende elv av Liz Moore. Leseeksemplar fra Aschehoug
Mickey Fitzpatrick jobber som politi og kjenner godt til de fleste prostituerte og narkomane i distriket som hun jobber i. Søsteren hennes er en av dem, og hver dag er Mickey livredd for at det nettopp er søsteren som er en av de mange som har tatt overdose.
Jeg føler at jeg har lest mange lignende bøker den seneste tiden når det gjelder historiens fasit. Men for all del, boka er god den, ingen tvil om det - så løp og kjøp!
BOKOMTALE: De andre av C.J. Tudor. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
På vei hjem fra jobb, får Gabe øye på datteren hans som mimer pappa. Han ringer hjem, men får ikke tak i kona. Til slutt tar en politimann telefonen. Selv om politiet mener at datteren er død, gir ikke Gabe opp håpet. Samtidig følger vi Fran og datteren hennes som er på stadig er på flukt. Fran kjenner til sannheten, og sannheten kan være farlig.
Jeg likte denne historien enda bedre enn den forrige boka hennes - inntil vi nærmet oss slutten. Bortsett fra det, vil jeg si at det var en fin og spennende bok - ikke den beste som jeg har lest i år - men en bok som jeg likevel kan anbefale videre.
Etter å ha lest noen bøker med Bjørn Beltø de siste årene, var det forfriskende å lese noe annet av Tom Egeland.
Sprekt persongalleri
Denne gangen er det om en sikkerhetssjef, en milliardær, en politikvinne, en journalist, og en "drøss" med gangstere ... Milliardæren får sitt trygge og eksklusive liv snudd på hodet da det viser seg at hans kone Monica og datteren Ingrid er sporløst forsvunnet. Han frykter det verste. For sikkerhets skyld sender han vekk sønnen Bård med en livvakt til London, til det hele er eventuelt over. I mellomtiden venter han i spenning, og i håp om å få instruksjoner eller et tegn på hvem som kan ha dem, og vite hva han kan gjøre for å få dem tilbake.
Richard Skøyen er milliardærens sikkerhetssjef og tidligere politimann. Han er en av de få Christian stoler på, og han involverer seg i saken. Det gjør også politikvinnen Siri Schau. Christian stoler ikke helt på å kontakte politi etter advarsel, men skjønner samtidig at han ikke kan håndtere dette alene. Vil han få sine familiemedlemmer trygt tilbake? I mellomtiden sliter Christian med dårlig samvittighet. Han har ikke vært verdens beste far eller ektemann. Jobben har vært hans første prioritering og han har ikke vært helt lojal. Vil alt dette endre ham til å bli en bedre mann? Fortjener han å få familien sin samlet igjen?
Gode karakterbeskrivelser og mye action
Kongen blir fortalt fra mange forskjellige perspektiv, noe jeg liker, for det gjør bøkene mer ekte istedet for at alt blir fortalt fra samme karakter. Man får vite at Skøyen bor alene i en leilighet sammen med katten Lucifer og en av Skøyens vaner er å spytte snus i kaffekoppen sin. Sjarmerende ... Schau sliter med å lese på grunn av dysleksi, men har likevel blitt en dyktig politikvinne. Underveis blir man også kjent med noen gangstere som har lite kontroll på det de gjør og som kommer fra ulike nasjoner. Hvem har egentlig kidnappet hvem? Det virker nesten ikke som om de vet det selv. Hvem er det som muligens ler og drar i snorene? Samtidig blir man kjent med Linda Mikaelsen, en journalist som alltid er på hugget. Hun vil helst være den første til å vite og være der det skjer.
Underveis er det en anonym karakterer som skriver i vers om hvor mye han eller hun elsker en anonym person. Får man vite hvem det gjelder?
Hadde ikke store forventninger til Kongen siden man har lest litt kidnappingsbøker tidligere, og etter en noe langsom, og uengasjerende begynnelse, gikk resten av lesingen nesten av seg selv. Kapitlene er stort sett korte, og de fleste bøkene av Egeland er stødig og god krim. Det er også denne. Har stor sans for bøker med stor persongalleri som denne har, og handlingen tar mange vendinger. Litt lett å gjette seg til avslutningen, men følte ikke det gjorde noe da boka stort sett underholdt hele veien. Kongen er ikke bare spennende, men også humoristisk.
Krysser fingerene for at Egeland kommer med en krimbok blandet med en god dose grøss. Det tror jeg han hadde håndtert fint.
Fra min blogg: I Bokhylla
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 104)
14:30, 24. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Sannheten om tilværelsen vår er alltid provisorisk. Det vi visste i går, blir overtruffet av det vi vet i dag. For de aller fleste mennesker handler livet om noe som forblir uavsluttet.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 73)
13:50, 24. januar 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
De første gudene menneskene tilba, var nesten alltid forbundet med den livgivende solen. Det største underet var at solen på nytt og på nytt kom tilbake hver morgen. I kulturer som aldri hadde kontakt med hverandre, finnes det ofte beslektede fortellinger om hvordan mennesket ble til. Alltid var solen med.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 70)
13:44, 24. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Vi lever i et univers som vi bare delvis har kunnet forstå og kartlegge. Men inni oss har vi et annet univers, som vi egentlig vet like lite om. Hjernene våre.
Hjertets bakvegg er frittstående oppfølger til Det som sies høyt.
Brit er en "gammel" dame på 65 år og hun er kanskje ensom både privat og på jobb. Hun eier en blomsterbutikk, men det er få kunder som stikker innom. En dag dukker det opp en ny kunde. En dame med rødt hår. Brit får en slags medfølelse for henne og ser at det er noe. Derfor byr hun henne på en kopp te i pauserommet. Senere blir det en uavtalt vane.
Spøkelse fra fortiden
Senere i boka kommer det tilbake en gammel kjenning i butikken som alltid dukket opp hver fredag, men så ble det stille. Nå er han tilbake og han virker forandret. Hun bestemmer seg for å be han også på en kopp te og kanskje prate sammen. Kanskje han vil fortelle henne hva som har skjedd?
Og hva er det Brit egentlig vil og har hun noen hemmeligheter selv? Har disse få menneskene noe til felles?
Dette er en kortroman på bare 138 sider, så det tar ikke lange stunden eller dagene å komme seg gjennom den. Kapitlene er korte, og handlingen består av få ord og samtaler, men det er mye som blir sagt mellom linjene. Den er noe kryptisk skrevet, noe som gjør boka mer interessant enn det den er i utgangspunktet.
Vanskelig nåtid og usikker fremtid
Synes at forrige bok Det som sies høyt hadde litt mer spenning og handling generelt. Likte denne helt frem til slutten som var for forutsigbar for min del, og likte ikke helt hvordan avslutningen ble. Ellers er det en koselig bok å lese på en godvond måte, som beskriver en usikker hverdag og en tid i uvisshet. Man vet ikke hva fremtiden vil bringe og denne boka er et godt eksempel på det. Liker også forfatterens rolige og gåtefulle fortellerstemme. Den kommer like godt frem som i hennes forrige bok. Det er nesten som om hun hvisker.
Kunne ha skrevet mye mer om boka, men siden den er såpass kort, velger jeg at anmeldelsen også skal være det, for vil jo ikke avsløre for mye. Men dette er en fin bok om ensomhet, og det å komme seg gjennom tunge stunder.
Fra min blogg: I Bokhylla
siljehusmor siterer Trollvinter av Tove Jansson (side 117)
16:09, 23. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
I grunnen burde denne vinterfortellingen slutte akkurat nå. Dette med den første vårnatten og stormen som farer inn i stuen, er jo en flott avslutning, og så kunne alle selv finne ut hvordan det gikk etterpå. Men i virkeligheten ville det være å lure dere. For du kan tross alt ikke være helt sikker på hva Mummimamma sa da hun våknet. Og om stamfaren fikk lov til å bli boende i kakkelovnen. Og om Snusmumrikken rakk å komme tilbake før boken var slutt. Og om Mymlen hadde klart seg uten pappkartongen. Og hvor Too-tikki bodde når badehuset ble ordentlig badehus igjen. Og en masse andre ting Det riktigste er nok å fortsette. Fremfor alt er isløsningen viktig, den er altfor dramatisk til at vi kan hoppe over den.
siljehusmor siterer Trollvinter av Tove Jansson (side 7)
16:07, 23. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Himmelen var nesten svart, men snøen var lysende blå i måneskinnet. Havet lå og sov under isen, og langt nede mellom røttene i jorden drømte alle småkrypene om våren. Men det var langt fram, for året hadde ikke kommet lenger enn et stykke over nyttår.
Endelig en bok som kunne konkurrere med tven! 🤩 Egentlig skulle jeg hurtiglese denne (#lesersørvis) men den var så spennende fra starten at jeg bare fortsatte å lese. Jeg som trodde jeg ikke likte krim!
Alicia drepte mannen sin, og siden sa hun aldri ett ord. Etter seks år dukker det opp en stilling på det psykiatriske sykehuset Alicia bor på. Psykoterapauten Theo tror han kan få Alicia til å snakke, og søker på stillingen. Samtidig som vi følger Theo, får vi innblikk i Alicia dagbok som hun skrev før hendelsen fant sted.
Psykologi, mysterier, interessante og mistenkelige karakterer. Drivende spennende fra begynnelse til slutt!
Tove Nilsen skriver engasjerende oppvekstromaner - Den eneste broren handler også en del om oppvekst. Den har Trondheim og andre verdenskrig som bakteppe - en vakker roman om drømmer og illusjoner som går tapt. Mer om denne i Reading Randi
En veldig inspirerende bok om å finne ro i en stressende hverdag. Lærerikt om hvordan kropp og sinn henger sammen. Audun Myskja er lege, og han deler mange tankevekkende historier fra livet sitt og fra pasienter. Jeg føler han har en varm og omsorgsfull stemme i det han forteller og lærer oss. Med et glimt i øyet! Det mange gode pusteøvelser i boken.
Sist sett
