Hun går for 02 beige, og mens hun smører kremen utover ansiktet og registrerer, ikke uten en viss forbløffelse, hvordan porer og urenheter forsvinner under dekket av lysebrun farge, forestiller Agnes seg at hun blir intervjuet i en spalte der ett av spørsmålene er Beskriv deg selv med tre ord. Og blant alle ord og absolutt alle adjektiv i hele verden er det disse tre hun ender opp med: snill, ordentlig, beige.
Det er forståelig, mange som har det problemet. Og ja, du lyktes godt, håper du fortsetter å poste disse her inne!
"Å møtes for te hver onsdag er IKKE et akseptabelt formål. Dette kalles "syklubb", og om du mener det trenger et hemmelig latinsk navn og egne konspirasjonsteorier bør du vurdere å skifte omgangskrets."
Ler så jeg griner. Kan se for meg historien nå, noe i "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant"-stil. Har du en blogg e.l der du deler flere sånne skriverier?
FruBang startet en tråd og sa ifra i går ;)
Har holdt på med akkurat de samme bøkene i ukevis nå. Merker at det liksom ikke er lesetid. Litt kjedelig, men er man ikke i humør så er man ikke i humør, hva kan man gjøre? For øvrig har jeg merket at jeg om sommeren er mindre kritisk til hva jeg kjøper og leser. Det er årstiden for å gå inn i en kiosk eller vandre forbi en bokbutikk og slå seg løs i pocketavdelingen eller med et dyrt impulskjøp. Merket at mange refererer til "lett litteratur" om sommeren, og uten å gå videre inn på det er jeg enig. Det som finnes av planlegging resten av året flyr ut vinduet i sommermånedene. Nyt sommeren!
På et eller annet tidspunkt ble jeg ømfintlig for beskrivelser av brutalitet, ut av ingensteds. Litt underlig for jeg hadde aldri noe imot det før. Veldig fascinert av hva som ligger bak dog, bare blir fysisk dårlig av beskrivelser av tortur. En grunn til å ligge unna mye av moderne krim. Leser for tiden "The Wisdom of Psycopaths: Lessons in Life from Saints, Spies and Serial Killers" av Kevin Dutton og synes det er veldig interessant.
I dag er jeg i gang med "The Wisdom of Psycopaths" av Kevin Dutton, en bok i populærvitenskap/psykologi-sjangeren, "Jonathan Strange & Mr Norrell" av Susanna Clarke, og "The Iron Daughter", nr. 2 i serien til Julie Kagawa. Synes forresten været kombineres med lesing helt fint, spesielt i en god stol halvt i skyggen på plenen.
En mengde nye bøker på ønskelista nå, så i første omgang endte jeg opp med;
Buried in Books av Julie Rugg
So Now You're a Zombie av John Austin
The Physics Book av Clifford A. Pickover
The Tiny Book of Tiny Stories: Volume 1 av Joseph Gordon-Levitt
The Wisdom of Psycopaths av Kevin Dutton
Miss Peregrine's Home for Peculiar Children av Ransom Riggs
The Power of Habit av Charles Duhigg
Alle fra The Book Depository.
Jo mer jeg tenkte meg om, desto flere neglisjerte og glemte ting kunne jeg hente fram fra erindringen. Jeg forstod da at en mann som bare hadde én dags livserfaring uten vanskelighet ville kunne leve hundre år i fengsel. Han ville ha nok minner til ikke å kjede seg.
Driver, som forutsett, fortsatt med "Jonathan Strange & Mr Norrell" av Susanna Clarke, og har forsåvidt også begynt på "The Iron King" av Julie Kagawa, som jeg synes er veldig godt skrevet og underholdende.
"Knock, knock!" he called in a high, singsong voice.
For a moment, silence. Then came a thud and a crash, as if something heavy had been hurled at the door. "Go away!" snarled the voice from within.
"Ah, no. That's not how the joke goes," called Rob. "I say 'knock, knock,' and you're supposed to answer with 'who's there?'"
"Fuck off!"
"Nope, that's still wrong." Robbie seemed unperturbed. I, however, was horrified at Ethan's language, though I knew it wasn't him. "Here," continued Rob in an amiable voice, "I'll go through the whole thing, so you'll know how to answer next time." He cleared his throat and pounded the door again. "Knock, knock!" he bellowed. "Who's there? Puck! Puck who? Puck, who will turn you into a squealing pig and stuff you in the oven if you don't get out of our way!" And with that, he banged open the door.
The stillness was almost a living thing, crouched in the center of the room, watching me with cold eyes.
Something was happening, something strange and creepy and terrifying, and the scariest part of all was that it wore a familiar, ordinary face.
Ten years ago, on my sixth birthday, my father disappeared.
No, he didn't leave. Leaving would imply suitcases and empty drawers, and late birthday cards with ten-dollar bills stuffed inside. Leaving would imply he was unhappy with Mom and me, or that he found a new love elsewhere. None of that was true. He also did not die, because we would've heard about it. There was no car crash, no body, no police mingling about the scene of a brutal murder. It all happened very quietly.
"The Iron King," av Julie Kagawa.
En veldig god innledning på en interessant bok.
Jonathan Strange & Mr Norrell, av Susanna Clarke.
"Some years ago there was in the city of York a society of magicians. They met upon the third Wednesday of every month and read each other long, dull papers upon the history of English magic."
Etter så mange helger med å ha satt meg fore for mye, satset jeg altså på bare "Tilbake til Tall Oaks" av Kathleen Grissom, men den ble lest ferdig mye snarere enn forventet. Derfor begynner jeg på "Jonathan Strange & Mr Norrell" av Susanna Clark, en veldig, veldig tettpakket versjon med bitteliten skrift i alt fra svakt grått til svart blekk, og med over tusen sider og en (forhåpentligvis) god historie mistenker jeg at leseplanen min for neste uke er fylt opp.
Denne helgen leser jeg "Tilbake til Tall Oaks" av Kathleen Grissom.
Jeg har måttet forlate bøkene mine og tatt en tur hjem, så det blir et annet utvalg enn planlagt fremover. Men så blir det aldri sånn jeg har planlagt uansett da. Tiden har kun gått til andre ting og tanker enn lesing i det siste, så jeg leser fortsatt på City of Lost Souls av Cassandra Clare. Og har påbegynt Historien om Pi av Yann Martel, og liker den så langt.
Det kommer vel litt an på. Hvis man skal gå etter hva man klarer så kan det vel godt bli flere tjukke bøker i løpet av en helg. Men hvis man skal lese det i "eget" tempo, slappe av, reflektere og kose seg med det så blir det jo gjerne mindre sammenlagt. Samme hvis man skal dele tiden på noe annet. Jeg har høyt lesetempo hvis jeg ikke investerer noe særlig i lesingen, men stikk motsatt jo mer jeg interesserer meg for stoffet. Så mulig? Absolutt. Anbefalt? Ikke nødvendigvis. Men det er greit å kunne når eksamenstiden er rundt hjørnet!