Tja. Jeg er ikke overbevist. Boka er ikke direkte dårlig, men jeg hadde fra utdraget bakpå boka, tittel og omslag forventet litt mer driv og spenning. Vurderte å legge den fra meg, men den var nå i det minste god nok til å holde på meg til siste slutt. Er ikke den første boka jeg tenker på når folk trenger gode krim/thriller-anbefalinger, men ikke totalt bortkastet tid. Bare en smule tynt for min del
Denne boka overrasket meg. Omslaget og tittelen skriker typisk dame-roman, men den var superfin, lettlest, tidvis sterk og gjennomgående morsom. Kan nesten anbefales for alle aldre. Fin bok om livets vanskeligheter og gleder fortalt på en måte som gjør at man kjenner seg igjen i mange av situasjonene. Selv om handlingen ikke er direkte nyskapende eller bretter seg utover flere steder enn California, er den absolutt ikke kjedelig.
Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten, den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykksalige folket, opp gjennom årtusenene har det lagt alle finner under seg og gjort folkesjelen dyster og alvorlig. Bedrøvelsen har så til de grader festet grepet at mange finner ser døden som eneste mulige redning fra angsten. Svartsinnet er en bitrere fiende enn selve Sovjetunionen.
"Kollektivt selvmord", av Arto Paasilinna.
Jeg var på vei ned trappen i en fem-etasjes leiegård litt øst i byen; jeg hadde besøkt min eldre søster, det hadde ikke vært hyggelig, hun hadde for mange problemer, de fleste av dem innbilte, men det gjør jo ikke saken bedre. Jeg har aldri vært særlig glad i henne, hun har aldri hatt høye nok tanker om meg. Så grunnen til at jeg hadde besøkt henne var at ett av problemene hennes var reelt nok: Hun hadde falt og brukken den venstre hoften.
Fra første novelle "Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn", i samlingen "Askildsens beste: 18 noveller utvalgt av forfatteren" av Kjell Askildsen.
Ikke det verste jeg har lest, men langt ifra det beste. Ekstremt mange skrivefeil, så den som har oversatt boka har gjort en ekstremt slurvete jobb. Handlingsforløpet er litt hulter til bulter, og jeg får liksom ikke helt følelsen av å lese en krimroman før de siste 50 sidene. Med det sagt leste jeg tross alt hele boka fra perm til perm uten å kjede meg, men skulle kanskje ønske jeg hadde lest den på engelsk. Håper "overvåkeren" er noen hakk bedre.
Another of the test questions asked why great numbers of Jewish people immigrated to the U.K. in the early part of the twentieth century. I don't recall all the possible answers, but A was "to escape racist attacks" and C was "to invade and seize land."
"What do you do on Halloween when someone comes to the door?" It was multiple-choice, and possible answers included "call the police" and "run and hide."
I wanted to deny him, but that's the terrible power of a diary: it not only calls forth the person you used to be but rubs your nose in him, reminding you that not all change is evolutionary. More often than not, you didn't learn from your mistakes. You didn't get wiser but simply older, growing from the twenty-five.year-old who got stoned and accidentally peed on his friend Katherine's kitten to the thirty-five-year-old who got drunk and peed in the sandbox at his old elementary school.
In trying to make sense of it all, I create a weak-willed weight watcher, an alcoholic, an antisocial teenager, but the biggest litterer I ever knew was my Greek grandmother, who died in 1976. That woman would throw anything out a car window. Her only criteria was that it fit.
They'll dump appliances too: microwaves, television sets, outdated sound systems released into the woods like they'd be happier there. There's a landfill these things could be taken to, but it costs money and you'd have to go out of your way, so why not feed it all to the foxes? They like stereos, don't they?
For nå leser jeg videre på "Let's explore diabetes with owls" av David Sedaris som jeg begynte på for lenge siden. Etter det vet jeg ikke.
Jeg har alltid likt å lese disse innleggene, selv om jeg ikke skulle lese noe selv den helgen. Om helge-innlegget får seg en hvil, kanskje det kan bli til "sommerlesing-innlegget"?
Jeg forstår desverre hvor du kommer fra, og det er flott at du gjør det du føler du trenger for best å beskytte deg selv i alt dette. Det er et nydelig bilde, og jeg håper du tar med deg lyset til neste sted, og at det etterhvert kommer tilbake hit etter hvert også. Det var et flott sted før, og jeg tror det kan bli det igjen.
Jeg håper det ikke er på grunn av hva som har skjedd i senere tid. Ønsker deg uansett lykke til med lesing og ellers.
Du går på innstillinger og deretter vil det rett over "Innstillinger for (ditt brukernavn)" stå Slett profilen. Det står at det ikke kan angres på, bokhyller blir slettet, men ikke innlegg og sitater med mindre du sletter dem først.
For å oppklare mener jeg redd for konsekvenser som å bli hengt ut og kalt ting. Og dette har jo skjedd.
Det kan godt hende at det beste er å ignorere det, men det hjelper ikke nødvendigvis. Det at det er overproposjonerte reaksjoner fra noen er en ting, men når vedkommende faktisk tar på seg å spore opp de som bruker stjernesystemet og har gitt det eller svar til et innlegg hun ikke liker og deretter setter alle disse opp på en liste som, som det ble påpekt her, er til offentlig skue og lett sporbart, og tillegger disse meninger, karakteristikker og stempler som hetsere og nettmobbere så er det gått for langt. Noen av disse brukerne har bilder, fullt navn eller er kjent av mange andre som ikke vil se bakgrunnen for dette og kunne bestemme selv, men kanskje ta for gitt det som sies. Det hun gjør ved å gjøre noe sånt er jo i seg selv en form for hetsing og trakassering, er det ikke? På det tidspunktet mener jeg det har gått for langt.
Av det jeg har sett er det blitt implisert at hun har flere profiler, og at det er noe med stjerner, men til gjengjeld har hun og tilknyttet bruker brukt ord og begreper som spyklase, idioter, hetsere, mobbere, jantelovtilhengere, nettroll osv.
Når en skal måtte være redd for å vise forståelse for del av eller et svar av noe noen andre sider, i frykt for å bli oppsport, uthengt og stemplet med forferdelige ting trengs det en eller annen form for oversyn. Det jeg vet er at jeg selv ga stjerne til et innlegg som sa seg lei av jantelov-påstandene, da for den grunnen, da jeg tenkte at det stemte for jeg hadde heller ikke sett janteloven i spill her, så resulterte det i at jeg havnet på denne listen. Man skal ikke være redd for å diskutere eller si seg enig eller uenig i et diskusjonsforum i frykt for noe sånt.
Jeg har forståelse for at hun må ha det vanskelig, men det gir en faktisk ikke rett til å gjøre sånt, og går det langt nok er det ikke bare å velge det bort. Jeg ønsker henne ingen ting vondt, og håper på en måte at alt blir fjernet så det skapes en mulighet for å gå videre, eller i alle fall kan slutte å eskalere.
Det er jo absolutt noe som kan sjekkes. Er jo en av disse bøkene som så ofte blir nevnt i andre bøker. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid vært litt ukomfortabel med å lese akkurat den. Hvorfor aner jeg ikke, underlig når jeg tenker etter, men jeg antar det er et av disse førsteinntrykkene som har satt seg. Takk for tips!
Den førstnevnte har jeg faktisk lest, men Yrsa Sigurdardóttir har jeg ikke kommet over noe sted. Er det en serie? Og takk for tips!
Å! Takk for tipset. Jeg er så vimsete, hadde helt glemt at jeg har den! Den er riktignok på engelsk, men jeg mener det er samme bok. Jeg er en bok-hoarder under stress skjønner du, og hadde rundt eksamenstider bestilt en masse bøker jeg ikke hadde tid til å lese da. Hvorfor kan jeg ikke svare på.
Den hørtes spesiell ut, og på det antallet sider kan jeg lese den og se hva som skjer, hvis jeg ikke liker den er jeg en erfaring rikere. Det er noen underlige bøker man ikke klarer å bestemme seg for om man liker eller ikke, så det blir jo morsomt å se hvor den faller. Takk for anbefalingen!
Gamle hus er en perfekt setting. Jeg skal sjekke den ut nærmere. Tusen takk!