Mange - men jeg husker aller best - Alle vi barna i Bakkebygrenda, Per Pusling flytter inn og Brødrene Løvehjerte (Astrid Lindgren). Selvfølgelig også Pippi og Emil. Og Ronja Røverdatter! - Matilda, Heksene og Danny og fasanjakten av Roald Dahl. - Bøkene om Tove av Evy Bøgenæs (jeg leste dem høyt i klassen i 1. klasse, og jeg leste ordet "ingeniøren" rett frem uten å ha noen større anelse om hva denne faren egentlig livnærte seg som). - Alle bøker med en hest eller ponni i. Ekstra bra hvis hesten døde eller den stakkars piken som eide hesten var dødssyk. - Ravnejenta og Sigurd Dragedreper. - Den vesle vampyren (Sommer-Bodenburg) - Hugo og Josefin (Maria Gripe) - Jentene gjør opprør (feministspire) - Anne fra Bjørkely, og Emily-bøkene - Staalesens bøker om Spanskesykens etterlatte - En merkelig bok som het Fresi Fantastika(?) - Inger Johanne av Dikken Zwilgmeyer
Har ikke lest så mange kapitlene ennå, men jeg synes det er veldig ubehagelig å lese. Vet ikke om jeg vil fullføre.
Fort gjort å lese. Det jeg hang meg aller mest opp i er følgende: "Forfatterens far er imidlertid opptatt med en annen litterær gåte: Hvordan kan en av personene i Berlinerpoplene leie en Audi i den ene boka og levere inn en Golf i den andre?" Er det sant?
Vet ikke om det er fordi jeg har lest og brukt for mange andre skrivebøker fra før av, eller fordi det ble tidvis for generelt (skal passe til all slags skriving) eller fordi det var så mange forsøk på å være morsom innimellom... Men den funket ikke efor meg heller.
Aner ikke! Jeg leste den og det var en slik bok som traff meg umiddelbart. Tror det har noe med språket og stemningene. Drivet, følelsen av at det kan komme til å gå lukt til helvete. God nok til å komme på "høyt elsket"-lista mi. Jeg forbanner tidens elv av samme forfatter gjorde ikke samme inntrykk.
Markens grøde. Jeg synes ikke Hamsun er tunglest.
Jeg er litt bakpå på bokfronten, stadig henger jeg etter. Nå har jeg endelig lest På vegne av venner (det har vært venteliste på biblioteket. Jeg liker ikke å stå på venteliste. Da venter jeg heller sånn i det skjulte). Jeg likte den godt. Men etter å ha lest artikkelen Den usynlige (Tekst: Bernt Jakob Oksnes, foto: Lars Myhren Holand) først... Jeg vet ikke. På vegne av venner ga meg absolutt noe, men artikkelen som omhandlet mye av det samme, var knakende god. Les!
Ligger på magen!
Uff, denne likte jeg ikke i det hele tatt. Jeg visste allerede tidlig hvordan det ville slutte, og det er for så vidt greit, hvis man koser seg på veien dit. Det gjorde jeg ikke. Jeg registrerer jo at det er mange som er veldig glade i Coelho, og heldigvis har vi alle ulik smak. Jeg har lest to av hans bøker og tenker "kvasireligiøst oppgulp" (og dette burde jeg sikkert ikke skrive, fordi det er så mange som har så stor glede av bøkene - men det var altså ikke noe for meg).
Dårlig omtale, herlig bok. ;)
Ah, han er jo herlig rufsete da, langhåret og tredagersskjegg og "casual". Me like! Også er han forfatter, da, bare det er jo ganske sexy i seg selv, hehe!
Må innrømme at jeg synes Knaus er kjempesexy, men det hjelper dessverre lite når det kommer til bøkene hans. Jeg avbrøt Ute av verden halvveis og skummet/gjespet meg gjennom litt av Min kamp 1 og 5(!) før jeg la dem på hylla for godt. Not my cup of tea.
Nei. Å legge ut noe til salgs på "torget", finn.no, koster kr 0-35,- for 60 dager. (Finn opererer med ulike priser for ulike kategorier.) Å legge ut bøker og magasiner for salg koster ingenting. Dette vet jeg fordi jeg har gjort det selv.
Det er gratis å legge annonser om bøker til salgs på finn.no.
Tolkien: Atter en kone: Bigami er ikke bare bare. Tredje del av gifteringenes herre.
(Ja, jeg skal slutte nå)
Åten Jason Bourne - det sier seg selv at han ikke hadde det altfor enkelt, stakkar.
Kammen - et (hår-)sårt familiedrama fra Hobæk Haff.
Lukten fra Frank - Wassmo orket ikke lengre eimen av vond ånde.
Bonestudentar - en beretning om opplæringen en må gjennom for å bli renholder.
Ysterier - Hamsun skriver faglitteratur om meieribransjen.
Ravejenta av Torill Thorstad Hauger. Tydeligvis drev ungdommen med utagerende festing også for tusen år siden.
Markens Grøde, helt klart.
Men den taper seg ikke ved flere gangers lesning.
Jeg er flue på veggen på den svenske landsbygda, i et hus der tiden har stått stille de siste 50-60 årene. Her er alt som i gamle dager; slagbenk og utedo, og ikke innlagt vann. I vinduskarmene står grønnplanter i plastpotteskjulere, gardinene er heklet, og på nattbordet står et glass vann med gebiss i. Men nå vil de to gamle jomfruene som eier huset begynne å gjøre visse endringer, så nå tror jeg hva som helst kan skje videre.
(Har kommet til s. 39 i Karin Brunk Holmquists Potensgiverne)
Takket være King kommer jeg alltid til å huske at veien til Helvete er brolagt med adverb.
Thank you, Stephen King!