Takk for tipset, kjell k. Jeg har så smått begynt på "Familien på Gilje" og koser meg med gamle deilige ord; Kapteinsfruen lapper kapteinens permisjoner, barna lager fidibuser og løytnanten har selvfølgelig knebelsbarter. Jeg har hatt Lies samlede verker stående i åresvis, så det var på høy tid å starte festen. Her har jeg nok mange gode timer i vente!
Jeg danner muligens baktropp og har lest omlag 120 sider. Ble veldig forvirret til å begynne med, men nå klarer jeg å henge med. Begynnelsen bør sannsynligvis leses på nytt. Jeg liker både stilen og språket. Bruker litt tid på å slå opp maori ord og har sett fantastiske bilder fra New Zealand.
Sliter for tiden med å lese en utgave på iPad og håper jeg får tid til å hente en papirutgave på biblioteket i morgen og at boken er stabil og ikke hopper fra side til side og endrer skriftstørrelse helt av seg selv. Hilsen Ingunn, 100 år.
Regner med å hente boken på biblioteket mandag.
Jeg er fortsatt på rehabilitering og lever litt i min egen boble. Blir gjerne med på neste bok, men har ingen forslag selv.
Tusen takk! Håper boken er så fengende at sykehusfølelsen kommer litt i skyggen ;-)
Har "lånt" e-bok. Skal på 1 måned rehabilitering snart, men skal prøve å henge med allikevel.
Leser gjerne Peer Gynt, men Markens grøde frister ikke nå.
Trykk på "Finn en bok" deretter på "Legg til (en ny utgave)"
"Vår syndige verden går til helvete," sa han den gangen, - "den dag folk reiser på første klasse og litteraturen i godsvogn."
Litt etter litt skrumpet hun inn, begynte å stinke, mumifiserte seg i levende live, slik at hun i sine siste måneder var som en bedervet sviske inne i nattserken ...
Bokstavene så ut som klær som var hengt til tørk på en piggtråd, og de minnet mer om noter enn om litteratur.
Straks liket var ute av huset, strengte Rebecca alle dører og begravet seg i levende live, dekket av en så tykk skorpe av likegyldighet at ingen makt i verden kunne bryte den.
Men innerst inne kunne hun ikke fatte at den gutten som forsvant med sigøynerne var den samme kjempen som spiste en halv gris til middag og prompet så alle blomstene visnet.
Av de to ville jeg valgt 1984. Forbrytelse og straff er tung materie og det kan være ganske utfordrende å forholde seg til alle de russiske navnene. Ellers finnes det jo klassikere som er av mer underholdene art; Alexandre Dumas' "De tre musketerer" og "Greven av Monte Cristo", Bram Stokers "Dracula", Tolkiens "Ringenes herre" og "Hobbiten".
Ellers er det jo bare å lese i vei, noen bøker har man glede av å lese flere ganger i livet og oppdage noe nytt i teksten hver gang. Blir en bok for kjedelig, er det jo bare å spare den til senere :-)
Mulig jeg husker feil, men forgår ikke det meste her på en bondegåd i tillegg til Trondheim, Oslo og København?
Vil bare si at jeg setter stor pris på dine resymeer og betraktninger. Det blir nesten som å lese boken en gang til og det er den jo verdt!
Jeg fortsetter på 1001-bøker-listen og finner stadig nye perler. Nå leser jeg Rob Roy av Sir Water Scott og storkoser meg. Det går litt tregt å lese på engelsk, enda jeg ikke har kommet til de skotske glosene enda, men jeg føler at det er vel anvendt tid. Jeg leser også Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez som hittil bobler over av fortellerglede og rare hendelser. Begge bøkene passer min "sommerhjerne" godt.
Jeg er ikke så veldig glad i å lese innlegg som kun er reklame kjenner jeg. Har du/dere fått lov av admin.? Det blir jo veldig uinteressant å lese innlegg i dette forumet dersom alle bruktbokhandler og antikvariater skal gjøre det samme.
Ferdig!
Jeg har forsøkt å lese sakte, men klarte ikke! Dette var en bok for meg. Jeg liker veldig godt at det er forskjellige typer tekst, skriftstørrelser og plakater - også er det illustrasjoner i tillegg! Viktigst er allikevel selve innholdet. Mennesket som dyr, flokkdyr og individualister får sitt pass påskrevet, ofte svært humoristisk, noen ganger med skrekk og gru. Denne romanen behøves fortsatt. Vi styres fortsatt av penger og maktbegjær, vi plyndrer fortsatt jorden for alt av verdi. Det eneste jeg savner i denne romanen er hvordan forandringene under vann må ødelegge for andre arter enn mennesket.
Jeg har lest 24 og noen venter tålmodig i bokhylla.
Det er vanskelig å forstå at enkelte mennesker i den vestlige verden fortsatt mener at de kan bestemme hva som er bra og hva som er skadelig litteratur for andre. Det tyder jo på at de selv har lest altfor få bøker..