Emiliesk siterer Ute av verden av Karl Ove Knausgård
22:44, 13. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Hvis jeg ikke kunne stole på meg selv, hvem skulle jeg stole på da?
Ti kakemumsende lærere samlet rundt bordet for å feire et foster? Nei takk.
Emiliesk siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell
12:29, 5. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
En av Jehovas gode tjenere. Bortsett fra at det finnes et par små abere. At han er homoseksuell. At han har begått utukt. Og at han er forelsket.
Emiliesk siterer Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
13:46, 2. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Og hun skjønte skilnaden på mannens kjærlighet til hustruen, som hadde levd med ham hele det lange liv i tunge og gode dager, og hans kjærlighet til barnet, som bare hadde delt hans gleder og tatt imot hans inderlige ømhet.
Ingvild Hegge Eriksen om Det fine som flyter forbi av Ida Løkås:
08:54, 16. juni 2014 Kommentarer: 2
Jeg må være ærlig å si at jeg ikke ble så begeistret for denne boken. For det første har den et veldig enkelt og lettlest (og, jeg tror, lettskrevet) språk. Det skinner igjennom at dette er den første boka til forfatteren, for boka er så...svevende. Den er hverken det ene eller det andre. Handlingen og plotet er ok, det er fint bygd opp og karakterene er på plass, sånn greit nok, men jeg føler at selve opplevelsene av boka forsvant helt. Jeg leste hele boken uten å føle noe som helst. Litt snodig, da dette er ment å være en sår, rørende, modig bok, etc etc. Eh?? Hvor var egentlig følelsene? Jeg følte troverdighetene forsvant litt i det superenkle språket, og du verden, så mange skildringer. Og for meg føltes det som skildringene av miljøet og hendelsene ble puttet inn for å fiffe opp boken, men det virket i motsatt retning for min del.
Både frampå- og bakpå boken er det lovord og skryt i øst og vest. En oppsiktigvekkende sterk debut? Eh. Okei, for en debut synes jeg forfatteren klarer seg godt, men den er ikke oppsiktsvekkende. Handlingen er småscener flettet inn til en historie, men alt dette har jo skjedd før. Karakterene til og med er helt ordinære.
Og når jeg leser diverse omtaler av denne boken, finner jeg ord som rørende og sår og virkelighetsnær og, det siste, poetisk. Denne boken er ikke poetisk for fem flate øre. Et eksempel: "Hun former munnen til en runding og begynner å puste i lange drag." Eller: "Jeg tar i mot ølen han rekker meg, setter meg i lenestolen og trykker metallbiten ned i boksen.." osv. Det var så mange biter og dunk og rundinger og streker og alt mulig rart.
For å ikke bare skrive kritikk, kan jeg jo si at jeg fullførte hele boken, jeg levde meg inn i det, prøvde i hvert fall, og jeg synes den er helt OK. Lesbar. Men rørende er den ikke.
Jeg skulle ønske den var en smule mer uforutsigbar. Alt som skjedde var så forferdelig "vanlig" og klisjeaktig. Men ja.. det var min mening. Hva syns dere?
Emiliesk siterer The fault in our stars av John Green
17:56, 15. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Hvis du vil at jeg skal være tenåring, ikke send meg støttegruppa. Kjøp falsk leg til meg så jeg kan gå på klubber, drikke vodka og ta pot.
Neda Alaei siterer Eat, pray, love av Elizabeth Gilbert (side 121)
16:26, 15. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
I came to Italy pinched and thin. I did not know yet what I deserved. I still maybe don't fully know what I deserve. But I do know what I have collected myself of late - through the enjoyment of harmless pleasure - into somebody much more intact.
Neda Alaei siterer Eat, pray, love av Elizabeth Gilbert (side 119)
16:22, 15. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
But is it such a bad thing to live like this for just a little while? Just for a few months of one's life, is it so awful to travel through time with no greater ambition than to find the next lovely meal? Or to learn how to speak a language for no higher purpose than that it pleases your ear to hear it? Or to nap in a garden, in a patch of sunlight, in the middle of the day, right next to your favorite fountain? And then to do it again the next day?
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 249)
22:07, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
But I can't look away and he can't seem to either. Time has slowed so much that I wonder if when we stop staring at each other we will be old and our whole lives will be over with just a few measly kisses between us.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 236)
22:04, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 231)
22:01, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
The first thing I notice is the sky, so full of blue and the kind of brilliant white clouds that make you estatic to have eyes. Nothing can go wrong under this sky.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 201)
23:04, 9. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
I’ve never once thought about the interpretative, the storytelling aspect of life, of my life. I always felt like I was in a story, yes, but not like I was the author of it, or like I had any say in its telling whatsoever. You can tell your story any way you damn well please. It’s your solo.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 188)
11:56, 9. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
There are people everywhere standing in line at the movies, buying curtains, walking dogs, while inside, their hearts are ripping to shreds. For years. For their whole lives. I don't believe time heals. I don't want it to. If I heal, doesn't that mean I've accepted the world without her?
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 161)
18:37, 8. juni 2014* Ingen har det som favoritt.
But then I think about my sister and what a shelless turtle she was and how she wanted me to be one too. C'mon, Lennie, she used to say to me at least ten times a day. C'mon, Len. And that makes me feel better, like it's her life rather than her death that is now teaching me how to be, who to be.
Å skrive.
Jeg kan ikke.
Ingen kan.
Det må sies: man kan ikke.
Og man skriver.
Hvem vil ikke at to outsidere skal finne kjærligheten? Begynner fint og morsomt, men munner ut i en intetsigende og hvilkensomhelst kjærlighetshistorie. Det er irriterende; den har så godt utgangspunkt.
Fortellerstemmen er delt likt mellom Elenaor og Park i korte avsnitt, men Park sin historie er dessverre platt. Karakteren blir bare en protesje for Elenaor, og drømmemannen uten feil og mangler.
Kanskje hadde jeg digget denne boka da jeg var fjorten, vanskelig å si. Men hadde den vært vellykka, burde den ha funke på meg, tjueseks år, også.
Alle kvinner som holder på med kunst burde lese denne boka. Alle kvinner burde lese denne boka. Alle kunstnere burde lese denne boka. Alle menn burde lese denne boka. Alle burde lese denne boka! Den er noe helt utenom det vanlige. Anbefales sterkt!!
åh, innmari bra. et så likefremt språk som blir stillistisk i all sin enkelhet. jeg slukte denne boka, både språket, fortellingen og underlaget. kanskje det beste jeg har lest.
Jeg elsker bøker som gir meg lyst til å lese mange, mange flere bøker!!
Dette var en sånn bok.
Leffi hadde Jarle kjent en stund, han bodde på Haugtussa og hadde kabeltv og rottehale og trommesett og skilte foreldre og hadde sett Maiden i Skedsmohallen
Sist sett
