Lyttet til boken, det var en stor opplevelse. De ulike karakterene er lest av ulike innlesere, noe som gir boken en ekstra dimensjon. Anbefales!
Når ikkje eg kan kome til London, får London kome til meg. Eg har vore på reise saman med Richard Herrman. Stemmen hans inn i øyra mitt via lydboka. Fantastisk levande og frydefullt. Eg gler meg stort til å reise igjen. Her er bloggen min om boka: Mine gleders by
Dette var ei inspirerande bok. Ingeborg Refling Hagen var litt av ein kjempe i kampen for oss som menneske. Det står òg ein del om Kunsten å lese. Refling Hagen sin pedagogiske lesemetode. Sitat frå boka:
*
Å skjønne teksten. Hva er nå det? Jeg husker at Anne Jorunn forklarte og forklarte. Ord for ord, setning for setning, gjennom dikt, sanger og skuespill. Når vi likevel ikke skjønte, var dette trøsten: Ordene flyttet inn i oss. De ble lagret der inne. En gang i fremtiden vil de komme til overflaten igjen, stå tindrende klare i bevisstheten og gi mening. Når vi bare hadde fått erfaringene som trengtes, hadde gjort refleksjonene som trengtes, når ordene hadde modnet i oss mens vi selv modnet som mennesker. (Marte Spurkland)
*
Les gjerne blogginnlegget mitt om boka her: Leselukke - bokbloggen min
Dette er dårlig, skuffende - kunne vært bra, men språk, struktur og samt platte og lettvinte vendinger blir dette svært lite interessant, rett og slett en dårlig spenningsroman.
"Jeg har to leieboere i hodet. De har bodd der lenge, de betaler ikke leie, og de flytter aldri ut. Navnene deres er Skyld og Skam, det må nevnes, og nå er det gjort" Med ei slik opning, blir eg fanga og eg vart ikkje skuffa. Håkan Nesser skuffa ikkje denne gongen heller. Han leverer plot og personskildringar av høg klasse. Klassisk krim er det imidlertid ikkje, sjølv om det er spennande til siste side
Eli Seim siterer Hvem drepte faren min av Édouard Louis (side 43)
16:45, 1. januar 2020 Ingen har det som favoritt.
Du ga meg en lusing den gangen jeg sa at broren min bare var halvbroren min. Du irettesatte meg: "Broren din. Det finnes ikke halvbrødre og jeg har ingen halvunger"
Kan vi i lengda leve i to verder? Den verkelege og den vi drøymer oss vekk i? Gjer denne todelinga at vi ikkje er tilstades i det livet vi kunne ha levd? Og korleis hadde livet blitt om eg tok eit anna val, om noko anna hadde skjedd? Ville eg blitt ein heilt annan?
Vi møter ein vanleg familie med mor, far og tre barn. Marty, Liz og Jules. Brått blir alt endra. Foreldra døyr i ei trafikkulukke og ungane hamnar på internatskole. Her har dei kvar for seg nok med å finne sin eigen veg ut av sorga og leite etter fotfeste til framtida. Jules som er minstemann, kjenner seg svikta av søskena og han går frå å vere den eplekjekke, vågale guten, til å bli redd og inneslutta.
Les meir i bloggen
Aud Venke Østerhus om Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen av Dag Solstad:
12:19, 28. september 2019
Eg kasta frå meg alt då boka kom. Endeleg nytt frå Dag Solstad. Dag Solstad og Bjørn Hansen er blitt 77 og døden kryp nærmare. Bjørn Hansen lever aleine i ein liten leilegheit. Han har ingen kontakt med familien. Heilt til barnebarnet dukkar opp. Bj. Hansen fører indre samtalar om gud, den moderne tid, himmel og helvete. Og i god Solstad ånd så kjem det stikk mot oss alle.
Meir i bloggen
Stig Ove Voll siterer SS Kommando Drondtheim av Fredrik Widmark (side 120)
08:01, 28. august 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.
Stig Ove Voll siterer Kampen om Thamshavnbanen av Fredrik Jacobsen Widmark (side 204)
07:50, 28. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.
Stig Ove Voll siterer Englandsfarere av Sigurd Evensmo (side 272)
00:22, 28. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.
Ei sterk bok som eg framleis undrar meg over. Ein ting er hendingane på overflata, men den underliggande tonen. Eg blir ikkje heilt ferdig med bileta. Sterk og intens. Eg har skrive litt om mine tankar om boka i Leselukke - bokbloggen min
Aud Venke Østerhus om Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander av Hiromi Kawakami:
11:56, 31. juli 2019
I eit effektivt japansk samfunn, finn vi dei som lever blant ting folk ikkje vil ha lenger, her undrar dei seg over menneska og livet. Ei bok for oss klønete, til tider einsame og undrande i livet. Eg har blogga litt om den. Leselukke - bokbloggen min
Endeleg fekk eg òg med meg denne boka som kom på norsk i 2008. Ei nydeleg bok om ei mor som har utvandra frå ei landsbygd i Kurdistan til ei blokk i Sverige. Ei utvandring som gjev ungane ei framtid, men som gjev henne eit utanforskap.
Vi kjenner henne alle. Ho vi møter på gata med skaut og sid kåpe. Ho med tunge handleposar i hendene og fleire ungar på slep. Det er henne vi blir kjent med. Ho er ei elska mor, ei som ofrar det meste for sine.
Samstundes får vi eit nært bilete av utvandring og innvandring
Leselukke - bokbloggen min
Stillheten og skriket har undertittelen - tanker og tro om eksistens. Dette blei ei bok til ettertanke. Ei bok til å samtale om, til å tenke i. Ei til å bli litt klokare av. Eg har blogga litt om den: Leselukke - bokblogg
Etter feilskjæret "Macbeth" er Jo Nesbø og Harry Hole tilbake med et brak. Her er Nesbøs penn umiskjennelig, og hans detaljerte kunnskap om de merkeligste ting (litt vel mye etter min smak) - lurer på om han har tatt seg tid til å lese "Jane Eyre"? Spenningen river meg med, det samme gjør gråten.
Aud Venke Østerhus om Cast Iron (An Enzo Macleod Investigation Book 6) av Peter May:
20:02, 30. mai 2019 Kommentarer: 1
No har eg lese alle 6 bøkene om Enzo Macleod. Ein helt eg blei meir og meir glad i, etterkvaart som dei uløyste krimgåtene blei løyst og det blei farlegare og farlegare å vere han. EG har blogga om alle bøkene og gjort mitt beste for at lesaren ikkje skal få øydelagt gleda over å lese sjølv om bloggen min gjer små hint om tema.Enzofilene
Dette er sjuande boka om Rudolf Odden, ein kriminaletterforskar eller reklamemann eller bestefar. Kanskje kan vi kalle det humoristisk krim? I alle fall er det både spenning og morsomme innslag. Det startar med eit lite oppdrag frå ein pelsbonde og utviklar seg til ein krim der både miljøvernarar, politikarar og pelsbønder er innblanda. Og sjølvsagt morfar sine små heltar.
Vil du vite meir så har eg blogga litt om boka. Bestefar i pelsdrama
Dette er bok nr 2 i Enzofilene. Ein verdskjent vinkritikar forsvinn og blir seinare funnen på ein fransk vingård, drukna i vin. Vi blir kjent med vinproduksjon og kor viktig ein kritikar sin omtale av vinen er for framtida. Det er ei spennande jakt på mordaren. Eg har skrive om dette i bloggen min, Leselukke. Lik dynka i vin fra Gaillac
Eg var spent då eg begynte på boka. Fleire kvinner var passe begeistra, mens mennene kasta terningar til yatzy. No har eg lese og møtt både dyr og menneske. Det måtte eg blogge om:
Mannebok eller ei stor bok om menneske og maktene?
Sist sett
