Det finnes mange kolonialer ennå. :) I alle fall kaller de seg det, jeg er for ung til å vite hva kolonial egentlig betyr og for trøtt til å finne det ut...
Dette skal eg prøve å få med meg!
Det har ikke vært meningen i være helt anonym heller. Alder kan være en grei pekepinn det, det ser jeg av og til på selv også... Hvis noen spør etter fantasy-bøker blir det kanskje ikke så godt mottatt å foreslå Twilight til en mannlig 30-åring. :) Men jeg prøver å ikke la alderen til folk påvirke meg for mye. Ingen er like.
Takk for komplementet. :)
Jeg skjønner at bildet mitt er vanskelig å kjenne igjen. Sånt tenker jeg ikke så mye over fordi jeg leser diskusjoner, ikke hva noen spesielle har skrevet i det siste...
Du har et godt poeng der. Samtidig er det "trollet" jeg husker best som har vært her inne en person som hadde både profilbilde (ikke av seg selv sikkert, men), alder, bosted og bøker i samlingen... Noen går kanskje mer inn i rollen enn andre? :p
Hva oppnår man med å legge ut ansiktet sitt og fullt navn på et nettsted om bøker, spør jeg da...
Jeg mener det bør være lov å diskutere bøker og litteratur på nettet uten å brette ut personlige detaljer. Bosted og hårfarge er for eksempel ikke spesielt relevant for hva man liker å lese, tror jeg, så da bør det vel være frivillig å oppgi?
Når det gjelder profilbilder sier ikke et smilende ansikt meg noe mer enn en kaffekopp. Hvem som helst kan smile på bilder.
Og de fleste 140 tegns bioene handler til syvende og sist stort sett om det samme: jeg elsker å lese. Surprise, surprise? Jeg har prøvd å skrive noe der flere ganger, men jeg er ikke flink til å fortelle om meg selv på den måten. Hva skal jeg skrive liksom?
Kanskje jeg er unormalt lite nysgjerrig på mennesker, men her inne er det er først og fremst hva folk leser og hva de skriver om bøker som interesserer meg.
Ansiktet mitt er medfødt, så et nærbilde sier ikke så mye om meg annet enn at jeg er ufotogen og hyperfølsom for blits... Det bildet jeg har nå valgte jeg fordi jeg sitter og leser, og det er jo det dette nettstedet handler om. (Bikkja mi er linselus, så det var ikke planlagt at han er med. :p)
Jeg mener ikke at folk ikke skal legge ut navn og bosted og alt de bare ønsker, men jeg synes det blir kjedelig om man blir en outsider bare fordi man er litt tilbakeholden med informasjon. Som jeg skrev i det første innlegget mitt synes jeg det er lettere å kjenne igjen personer her inne med profilbilde, men det trenger ikke å være et ansikt for min del. En katt eller en bokstabel funker like bra. :D
Etter-redigert: Jeg ser nå at jeg har svart på litt mer enn det du skrev i innlegget ditt... Det kom litt mye på en gang. :p
Jeg var på Outland i helga og så mange fine samlebokser av forskjellige tegneserier... 10 000 hadde kommet godt med da :) Sukk.
Du kan trykke på "rediger" hvis du har skrevet noe feil :) Bare et tips.
Vi har hatt katter hjemme hos oss siden jeg var 12, og jeg elsker dem, men jeg kommer aldri til å ha katt selv. Jeg ville ikke hatt nerver til å slippe den ut... Mange grusomme historier i avisene i det siste.
Men hund kan jeg ha, for den har jeg alltid kontroll på. :p
What to do if you find yourself stuck with no hope of rescue: Consider yourself lucky that life has been good to you so far. Alternatively, if life hasn't been good to you so far, which given your present circumstances seems more likely, consider yourself lucky that it won't be troubling you much longer.
But I have never admired the "natural" or believed in the "wisdom of the body". Death is as "natural" as anything gets, and the body has always seemed to me like a retarted Siamese twin dragging along behind me, a hysteric really, dangerously overreacting, in my case, to everyday allergens and minute ingestions of sugar. I would put my faith in science, even if it meant that the dumb old body was about to be transmogrified into an evil clown - puking, trembling, swelling, surrendering significant parts, and oozing postsurgical fluids.
Enig :)
Facebook har jo blitt så tullete etter hvert. Virker ikke som det er til for å holde kontakt med venner lenger, men til Farm Town, "Trykk liker og inviter alle vennene dine og spam fem vegger med en link for å se noe skikkelig kult", "Slå den som er høyere enn deg-dagen", "I turn my pillow to get the cold side" og alt det der. Det har blitt for mye etter hvert. Og de fleste vennene mine skriver ingenting om seg selv på profilen likevel. Det jeg bruker Facebook mest til er faktisk å følge med på favorittbandene mine og de andre tingene jeg "liker"... :)
De linkene hjelper vel ikke så mye. Hvis ei bok har 881 eiere, hvordan vet man hvilken av dem som vil selge den eller gi den bort? :P
Jeg tenker ikke over det, i så fall er det langt inni underbevisstheten et sted. Men jeg synes jo at det er lettere å kjenne igjen folk her inne hvis de har profilbilde, så jeg kan få et slags inntrykk av hvordan de er (her inne). Har de ikke profilbilde er det vanskeligere, så da føles de litt mer fremmede, kanskje?
Jeg begynte å lese hestebøker da jeg var rundt ti år, og det ble sikkert noen hundre etter hvert. Så sluttet jeg med hest, og hva skulle jeg lese om da?
Og så fant jeg Bokelskere og ble på en eller annen måte bitt av basillen på nytt. :)
Eg har to bøker som kanskje kan vere noko. Kva med "Havets Katedral" eller "Den trettende fortellingen". To bøker som har dratt meg gjennom vanskelege tider. Lukke til!
Et menneske kan være ensomt til tross for at mange er glad i det, der han eller hun ikke er "den kjæreste" for en annen.