Jeg har alltid en eller annen form for orden i hyllene mine, men jeg blir aldri helt fornøyd med hvordan jeg sorterer dem. Ombestemmer meg med jevne mellomrom. :p
Jeg oppdaget den plutselig for en stund siden, aner ikke hvor lenge den har vært der. Den er ikke så veldig lett å oppdage egentlig.
Søk på "filmelskere" her på diskusjonssiden.
Er det tre til etter Asssassins bøkene?
Jeg prøvde å finne det sitatet du nevnte på Bibelen.no. Det nærmeste jeg fant var i siste del av "Forkynneren":
Forkynneren var en vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunnet og gransket og laget mange ordspråk. Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant. Ord av vismenn er som brodder, fyndord i samling trenger inn som nagler. De kommer fra en og samme hyrde. Men ellers, ta imot formaning, min sønn! Det er ingen ende på de bøker som skrives. Mye gransking gjør kroppen trett.
Dette er bok nummer to i The Farseer Trilogy av Robin Hobb. Noen ganger trenger man så mange sider for å bygge opp dramaturgien i historien, for å gi store løft når det virkelig gjelder. Robin Hobb kunne med fordel kutte to hundre sider med beskrivelser og unødvendige detaljer.
Men når det er sagt, så likte jeg denne boka mye bedre enn den første. Nå har jeg blitt kjent med bastarden Fitz som er kongens leiemorder og jeg kjenner universet. Robin Hobb har mange utrolig kule grep (magikonseptet spesielt som skiller mellom den høyverdige Skillegenskapen og den ulovlige Witegenskapen), og det er noen uforglemmelige scener i boka (blant annet slutten).
Hobb skal også ha skryt for gode karaktererskildringer. Det er en av de tingene som for meg tipper så utrolig mange fantasybøker feil vei (den sterke helten, og den sårbare kvinnen….hjælp, hvor er spybøtta). Robin Hobb skriver ganske komplisert fantasy. Plottet er ikke spesielt avansert, men hun er omstendelig. Jeg hadde slitt med skrivemåten hennes da jeg var yngre.
I løpet av vinteren var det som om øynene hennes fikk et gjennomsiktig skjær, uten at det førte til at man kunne se noe gjennom dem. Noen ganger stirret hun meg dypt og granskende inne i øynene, uten noen åpenbar grunn, som om det var noe hun ville ha tak i, noe hun lette etter. Da ble jeg fylt av en blanding av ensomhet og utilstrekkelighet.
Det blir neppe helt 100 % slutt på papirboken, siden lesebrett alltid vil være en suppliment til de fysiske bøkene. Det som har blitt utgitt før, vil alltid finnes i papirform. Elektronisk teknologi er heller ikke 100 % sikker bevaringslagring, i tilfelle alt kollapser eller blir borte.
Og man vil nok alltid finne bøker i biblioteker, antikvariater, museer og andre steder siden en fysisk bok er et kulturinstitusjon og produkt som de fleste har et positivt forhold til. Samt også behov for å omgås med som en veldig god venn. Ingenting er som å holde en fysisk bok i hånd, ta på den og lukte på gamle og nye bøker.
Men det som muligens vil endre seg er at fagbøker og annen litteratur man ikke har så personlig forhold til vil nok foretrekkes å lese i e-bokformat på grunn av plassmangelen. Mens hvis man virkelig vil kose og hygge seg med en bok, så vil den fysiske boken fremdels bli foretrukket av nostalgi-tilhengerne. Akkurat som LP, CD eller VHS ikke er helt bort fra den menneskelige virkelighet.
Eneste forskjellen er at man personlig mest sannsynlig må bestille den trykte utgaven og velge kvaliteten man vil ha. Dette blir en fordel for både forfatter, bokbindere og brukere; Forfattere får større del av pengerkaka, bokbindere vil få en ny renessanse mens brukere vil få dette billigere og gjøre sin utgave personlig. Miljøet vil muligens også merke dette, siden bare de som vil ha den fysiske utgaven vil bestille den.
De eneste som har noe å tape på det er det dyre og unødvendige mellomleddet, forlagene. De vil nok merke det samme som musikkselskapene og filmdistribusjonsselskapene har merket når de ikke er på lag med resten av folket.
Dessuten er mange bøker også pyntegjenstand, møbel og bekreftelsegjenstand som bekrefter vår personlighet/interesser på grunn av tittelen. Dette har de til felles med CDer og DVDer. Den samme bekrefelsen finner man dessverre ikke på en lesebrett eller i en Ipod. siden disse bare er muligheter. Det eneste som disse dingsene forteller er om man er teknologivennlig og liker å bruke de andre mulighetene som virkelig finnes der ute.
Nei, egentlig ikke. :) Jeg har god tid og trenger ikke en bok i løpet av et sekund. Jeg trives på biblioteket, og det er nesten det eneste stedet i byen jeg synes det er verdt å dra til. Har de ikke boka jeg vil ha er ikke det noen krise for meg, ingen rekker å lese alt de har lyst til likevel. Og er det en bok jeg MÅ ha bestiller jeg den på nettet, så har jeg noe å faktisk glede meg til når jeg henter posten, og ikke bare regninger og reklame. :D
Da krysser jeg fingrene for at du har rett i det. :)
Problemet med Spotify har vel vært at selv de mest spilte artistene får utrolig lite igjen for det. Hva skal forfattere leve av hvis det skulle vært et lignende konsept for bøker? Jeg bare spør.
Jeg tror det lønner seg å være litt mer belest enn det jeg er når man tar fatt på denne boka... Det er flere referanser til blant annet Ulysses, Odysseen og Den store Gatsby. (Kanskje det er en grunn for litteraturentusiaster å lese denne? :)) Men historien er sterk og er fortalt og ikke minst tegnet på en god måte.
Jeg mener at det er boka er litt enkel er noe av det som gjør den sterk. Det, og at den er så ærlig og personlig. Det er flere måneder siden jeg leste den, men jeg husker den veldig godt ennå. Og det er ikke bare på grunn av temaet...
Skal ha det i bakhodet, jeg, så du slipper å undre deg så fælt...
Hodejegerne er helt utenom Harry Hole-serien, men i Panserhjerte er han på plass igjen. Så det har ikke skjedd noe med ham. :)
Egentlig et veldig godt poeng! Beklager at jeg saboterte. :p
Myers-Briggs Type Indicator. En slags personlighetstest. Google det. :)
I likhet med Tore Renberg vil jeg anbefale oversettelsen fra 2002 (om man da ikke er språkmektig nok til å lese den på tysk) - oversettelsen fra 35 er forkortet med omtrent 200 sider og mangler til og med enkelte sentrale karakterer.
Har lest den flere ganger på norsk (som barn), og leser den nå om igjen på engelsk.
Dette var yndlingsboka mi da jeg var 6-7 år gammel, og forventer en lignende reaksjon nå - 20 år senere.
Anbefales!