Bokelskere.no

Kunne eg tilføye: Mønsteret rakner av Chinua Achebe?

Det er synd at du selger dårlig, men innlegget ditt har en ganske negativ tone som ikke akkurat gir meg mer lyst til å kjøpe den. Alle selger ikke like mye, sånn er det bare. Det hjelper ikke å sutre, og i alle fall ikke anklage folk for å være "store egoer". Tror det ville vært bedre om du skrev litt om hva slags dikt du skriver hvis du vil reklamere for diktsamlingen din...

Denne boka er en blanding av lettlest, nesten chick-lit litteratur og historisk drama. Jeg må innrømme at jeg ble fanget fra første side og satt oppslukt gjennom bokas femhundre sider. Personene, miljøet og historien er fengende. Svært fengende. Til tider er persongalleriet noe karikert (særlig de slemme venninnene), men det plager meg lite. Til det er personene alt for lette å bli glad i. Dessuten er boka lite forutsigbar egentlig. Jeg ble overrrasket av både personer og handling flere ganger. Det er fint.

Plottet er godt og orginalt, og tiden og miljøet Stockett beskriver er interessant. Forfatteren har selv vokst opp i et tilsvarende miljø, og det slår meg gang på gang at det er helt UTROLIG at vi her snakker om 1960, og ikke 1860. Segregeringspolitikken blomstrer, og Stockett gir den liv gjennom personene vi følger i boka. Hun viser også til historiske kilder, blant annet en lov som var gjeldende på den tiden som sier at “Ingen skal kreve av en hvit kvinne at hun skal pleie syke på avdelinger eller i værelser der mannlige negere er plassert” og “Det skal være forbundt for hvite personer å gifte seg med andre enn hvite personer. Ethvert ekteskap som strider mot denne paragrafen skal erklæres ugyldig” (s. 192).

Jeg liker også utrolig godt bihistorien til Miss Celia, som har vokst opp i hvit underklasse (white trash) og hvordan hun også sliter med å finne en plass blant de andre hvite. Det gir en fin kontrast til fortellingen.

Det har ofte vært sånn for min del i alle fall, at hvis boka ikke fenger meg i begynnelsen så gjør den ikke det når jeg er ferdig heller. Men det var litt feil av meg å skrive det likevel siden det sikkert ikke er sånn for alle bøker. Bare lat som jeg ikke skrev den setningen. :p

Ja, du sier noe der...

Jeg skjønner hva du mener, men jeg er ikke helt enig likevel. Når vi vurderer en bok er jo skrivemåten det vi legger mest merke til. Men Regine og Anne har ikke fått utgitt bøkene sine bare fordi de var flinke til å skrive, men fordi de hadde en historie å fortelle om noe de færreste kan forestille seg hvordan er. Det er, tror jeg i alle fall, først og fremst historien som treffer folk (selv om det selvfølgelig hjelper at begge var ganske flinke til å skrive). Da synes jeg formidlingsevne osv betyr mindre, og jeg klarer ikke å vurdere en sånn bok på samme måte som skjønnlitteratur.

Men det er bare meg og min sentimentale mening, og det er helt greit at folk er uenige. Jeg kan forstå det mer nå som jeg har lest svarene deres. :)

Jeg har satt opp en deilig liste over bøker jeg GLEDER meg til å lese denne sommeren. Nå venter jeg en baby rundt midten av juni, men det kan vel hende jeg får tid til å lese innimellom slagene... Håper det! :)

Ok. :) Tror jeg skjønner det litt bedre nå.

Men produktet blir jo påvirket av smerten og lidelsen, så det blir jo en vurdering av akkurat det uansett hvordan man vrir og vender på det?

Selvfølgelig er forfattere som skriver skjønnlitteratur også sårbare for kritikk de også, men jeg synes ikke det er helt sammenlignbart likevel. Selv om de legger mye av seg selv i boka kan de i en eller annen grad gjemme seg bak fiktive karakterer og historier. Du kan ikke påstå at det gjør like vondt å få en toer for en krimbok som en fortelling om det vondeste du har opplevd. Det får jeg ikke til å stemme i hodet mitt i alle fall.

Men nå kom jeg på at jeg har jo gitt terningkast til tegneserier basert på sanne, triste historier. Så jeg motsier kanskje meg selv litt nå... Hm.

Det var et fint fornuftig svar. Men hva må til for at du skulle gitt disse bøkene en sekser da, bare for å spørre om det? :)

Jeg får liksom lyst til å gi begge disse to en sekser og all verdens gullmedaljer. Regine fordi hun har åpnet øynene til folk og engasjert mange til å støtte en utrolig viktig sak, og Anne fordi hun, som du sier, gir et unikt innblikk i en krig, og gir et ansikt til et av de mørkeste kapitlene i verdenshistorien... Så jeg er synes det er vanskelig å "dømme" historiene deres.

Er nok litt for sentimental, jeg. :p

Om jeg tar med de jeg har lest deler av (Som Doyle) eller sett filmatisert så er jeg oppe i 62. Et par av de andre bøkene har jeg begynt på og så lagt bort, eller bare lest deler av.

Jeg leser Regines bok nå, og ser at den har fått noen terningkast allerede. Akkurat det stusser jeg meg litt over. Det er fint at folk liker boka, men hvordan kan man vurdere om det ei 17-18 år gammel jente skriver om en grusom sykdom, er bra eller dårlig? Hvordan avgjør man om man skal gi en sånn bok en firer eller femmer for eksempel? For meg virker det litt brutalt, egentlig...

Men det jeg reagerer enda mer på er at folk gir terningkast til Anne Franks dagbok. Legg merke til dagbok, ikke en blogg fritt tilgjengelig for hele Norge. Anne skrev om utrolig personlige ting, som om det var en god venninne hun betrodde seg til, selv om hun etter hvert så en mulighet for at boka kunne bli publisert etter at krigen var over. Og dette har folk gitt terningkast til?

Jeg bare lurer på hva dere andre tenker, og om dere gir sånne bøker terningkast eller ikke. Ikke meningen å være sur og dømmende. :)

Det var utrolig godt å gå i gang med Anne Rice etter å lest seg igjennom Meyers og Harris.

Det var en overraskende utvilking - og en veldig bra en.

Når det er sagt - jeg er ikke sikker på om jeg er helt overbevist om at "Lestat" faktisk er "Lestat". På slutten av boka, når vi kommer frem til den historien vi kjente fra før så synes jeg ikke det holder - jeg kjenner ham så lite igjen fra Luis sin historie, og savner at Luis sin Lestat også eksisterer.

Helt enig. Vi leste denne på skolen i 8. eller 9. klasse, og jeg husker deler av den ennå. Så sterkt inntrykk gjorde den.

Ikke hørt om Shantaram? Wow. Det er en sterk bok, anbefaler den virkelig. :)

Det er ikke bare fordi det er en "klassiker" jeg ville lese den altså. Jeg syntes boka i seg selv virket interessant, det var bare språket som hindret meg. Sikkert fordi jeg egentlig har lest ganske lite i mitt liv, og aldri noe så gammelt som denne boka.

Jeg har faktisk nasjonalt lånekort, fant jeg ut nå. :p Da er det jo ikke noe problem...

Jeg bare tenkte at siden noen har tatt det opp før med å få et annet bokhyllesystem, kunne dette være en løsning i stedet for å ha flere titalls bokhyller. Men hvis det ikke er noen særlig interesse for det er det helt greit for meg. :) Klarer meg fint med bokhylla jeg har.

Bibelen 2 har jeg lest fra før av, og Krig har selvfølgelig heller ikke biblioteket. :p Men jeg kan i alle fall høre en av de andre bøkene deres. Takk for tipset, igjen. :)