The hardest lesson I ever learned was that every bad thing you see a friend do to someone else they will someday do to you.
Det handlar om livet på bygda, om dei nære ting og om nære relasjonar. Om dagane som kom og dagane som gjekk. Om fødsel og død. Om kjærleik og lengsel. Om familie, barn og foreldre.
Dette er er ei kjempefin novellesamling som anbefalast på det varmaste.
Historiane er allmenngyldige og lesaren kan lett kjenna att både personar, kjensler og hendingar. Det sorgmuntre er som alltid til stades og det er (som vanleg frå denne forfattaren) hyppige referansar til rockemusikken og til pinsebevegelsen.
Eg hadde Søsterklokkene liggjande på nattbordet i mange veker, og det må seiast; dette er glimrande litteratur om du har søvnproblem. Eit par sider av denne og du sloknar - for det er så kjedeleg. Fyrst mot slutten er det endeleg noko som skjer, men då er det for seint.
Eg likte å lesa dei små glimta av kvardagsliv, kvinneliv og slit og strev frå 1800-talets bygde-Noreg. Men elles? Nei. Eg tykkjer stilen og stemninga er kunstig, eg likar ikkje det svulstige språket, eg meiner alle gjentakingane er slitsame og eg likar ikkje det "magiske", det overnaturlege og overjordiske. For når kyrkjeklokkene etter kvart liksom lever sitt eige liv trur eg ikkje lenger på historia.
Vi har migrert til nytt datasenter med nye servere!
Vi har hatt uventet nedetid på grunn av dette, og beklager ventetid.
Og så vidt jeg vet har det aldri vært kriminelt å være dum i Danmark. Da hadde det ikke vært mange på frifot av den regjeringen som sitter i dag.
Thank you means... Thank you means you did something good to me. Or something you thought was good. And that good thing was giving me fish. So that made me happy, but the part that really made me happy was that you wanted me to be happy. That's what Thank you means.
Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.
Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.
Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.
Det har kommet inn flere varsler om at samtaletråder her i forumet inneholder upassende innlegg.
Noen av trådene handler om religion og politikk, og kanskje ikke uventet blir temperaturen høyere enn vanlig.
Jeg vil benytte anledningen til å minne om at bokelskere.no skal være et åpent og vennlig nettsted.
"Om bøker"-forumet skal ha fokus på bøker.
"Om litt av hvert"-forumet skal ha stor takhøyde.
Håpet for alle diskusjonene er at de blir ført med generøsitet, velvilje og respekt.
Vi tror vi vil ha svar. Men det vi egentlig vil ha, er de riktige svarene. Slik er menneskenaturen. Vi stiller spørsmål vi håper skal gi oss de svarene vi ønsker. Problemet er at vi ikke kan velge sannheten. Sannhet har en tendens til bare å være sannhet. Det eneste reelle valget vi har, er om vi vil tro på den eller ei.
Interessant?? Joda, dersom ein tykkjer at konspirasjonsteoriar, strålingshysteri og vrangforestillingar er interessant.
For å få eit meir nyansert blikk på dette temaet anbefalar eg Gunnar Tjomlid sin blogg og hans glimrande og stadig like aktuelle bok Placebodefekten.
You can't find happiness looking for the meaning of life. Meaning is only the third most important thing. It comes after loving and being.
The single biggest act of bravery or madness anyone can do is the act of change.
Some humans not only liked violence, but craved it, I realised. Not because they wanted pain, but because they already had pain and wanted to be distracted away from that kind of pain with a lesser kind.
Humans, as a rule, don't like mad people unless they are good at painting, and only then once they are dead.
Fra forlaget:
Den gamle kvinnen reiser seg opp med stor møye. Hun griper om rullatoren med skjelvende hender, og på to ustøe ben går hun mot vinduet. Hun ser opp på himmelen. Den store røde månen lyser mektig og skremmende ned over åsen, og over henne.
Supermåne rød, hans måne. En varm følelse går igjennom henne. Månen synes nesten å vokse seg enda større, alt mens hun står der. I natt har vi kanskje lyktes, tenker hun, mens en tåre renner ned det ene kinnet hennes.
Nattevakten finner henne stående der,… med lukkede øyne. Hun leier den gamle forsiktig tilbake til sengen.
Tilbake på vaktrommet synker vakten ned ved bordet. Hun ser bekymret på sin kollega, som rekker henne en kopp sterk nattevaktkaffe.
«Alfreda hadde stått opp for å se på fullmånen,… igjen… Jeg hjalp henne tilbake til sengen».
Begge pleierne kjenner et lite grøss i kroppen, men ingen av dem sier noe.
Confidence is being okay being bad, not being okay being good.
I don't believe in soul mates anymore and I'm not looking for anything. But if I did believe in them, I'd believe your soul mate was somebody who had all the things you didn't, that needed all the things you had. Not somebody who's suffering from the same stuff you are.
No amount of advice or lectures or trying to chain somebody down ever stopped anyone who didn't want to stop in the first place.