Mo Hayder - Hud - digikort lånt på biblioteket. Ei ekkel og spennande bok.
Trond Peter Stamsø Munch er opplesar med passe stor innleving.
I want to live,
I want to give
I've been a miner
for a heart of gold.
It's these expressions
I never give
That keep me searching
for a heart of gold
And I'm getting old.
Keeps me searching
for a heart of gold
And I'm getting old.
I've been to Hollywood
I've been to Redwood
I crossed the ocean
for a heart of gold
I've been in my mind,
it's such a fine line
That keeps me searching
for a heart of gold
And I'm getting old.
Keeps me searching
for a heart of gold
And I'm getting old.
Keep me searching
for a heart of gold
You keep me searching
for a heart of gold
And I'm getting old.
I've been a miner
for a heart of gold.
- Neil Young
Eg har kjøpt bøker på Ordflyt, det funkar fint. Ordflyt-app'en er kjekk, det er praktisk å høyre lydbok på mobilen.
Sjølve bokkjøpet må gjerast via Ordflyt-programmet på PC/Mac'en. Boka du kjøper dukkar deretter opp i app'en, lastast ned medan mobilen er tilkobla eit trådlaust nettverk, slik at du då kan lytta i fråkobla modus. Alle gratisbøkene på Ordflyt får du òg tilgang til.
Alt er enkelt forklart på spørsmål og svar-sida.
Menyen var god, men det vart "for mykje" friluftsliv og sosialt samkvem denne helga. No er det alt søndag kveld, og eg har berre lese 6 sider i papirboka (Pemberley) og ikkje høyrt eit einaste sekund av lydboka (Katalysatormordet).
Og det gjer ingenting. Bøkene ventar alltid på lesaren.
“Everybody knows when you sleep with too many people, you give away too much of yerself and you fall apart. his brain ain’t right because he’s got too many women in there and not enough of him to keep himself together.” “That don’t make no sense”, she said. “Why don’t faithful folk go mad then? Wouldn’t they be giving themselves too?” “They give themselves to the same person though, so themselves would already be there. They’re just changing it back and forth and coming home to it every night.” “What are they giving?” she asked, her voice more filled with curiosity than disbelief. Derk took another drag, his face tranquil and looking rather pleased with himself. “Their humours, their peronality, themselves. Why d’yah think children look and act like their parents?"
Døden kommer til Pemberley av P.D. James og Katalysatormordet av Hans Olav Lahlum vert "med meg" denne helga.
God helg til alle :-))
Jeg liker i all hovedsak nye Bokelskere. Men en ting som så smått irriterer meg er at det må to klikk til for å markere en bok som lest. Kanskje ikke mulig å gjøre noe med, men...?
Tror ikke det finnes noen utvidet versjon av denne boka, nei. Leste den for noen år siden, og husker den som en intens opplevelse. Fint med lettleste bøker som ikke er "snille"!
Det er lov å være stolt av bøker man er med på! og denne har jeg lyst til å lese. :-) Gratulerer!
Jeg har opplevd det før. Jeg tror jeg er med, men i stedet stanger jeg i et trelags, lydisolert pleksiglass. Det eneste som på uforklarlig vis slipper igjennom, er de gale ordene.
Jeg finner henne ved bølgene, hun ligger på en strandmadrass. Jeg forsøker å konsentrere meg om ansiktet, men all den nakne huden kommer i veien. Hun er svakt gyllen, og kroppen krummer seg som svaberg. Huden virker myk og silkefin, bare tanken på å la hånda gli over den gjør meg svimmel. Bikinien skjuler ingenting jeg ikke kan fantasere fram.
”Skyggerom” er ei bra krimbok. Eg ser fram til fleire framtidige romanar med Anton Brekke i hovudrolla.
Jan-Erik Fjell vart tildelt Bokhandlerprisen for debutboka Tysteren som kom i 2010, – og no er oppfølgjaren her. Etter mitt syn er denne boka mykje betre enn debutboka. No kan Fjell nesten nemnast i same andedrag som Nesbø og Horst. Boka er spennande frå starten av, og dei 500 sidene går unna i ein fei. Du forstår frå starten av at noko ligg og ulmar. Noko mørkt, noko feil, - slik at du liksom må skunde deg å lese vidare.
I ”Skyggerom” vert kriminaletterforskar Anton Brekke dregen inn i ei sak der oppklaringa av eit drap i Østfold har samanheng med internasjonal kriminalitet. Det handlar om kynisk menneskesmugling, groteske overgrep og drap på uskuldige. Ein litauer skal levere ei last for den russiske mafiaen i Noreg, - og noko går gale. Ein lærar, som syner seg å vera kontaktmann for litaueren, vert brutalt drepen. Ein seksåring, autist og sjakkgeni, er eit viktig vitne. Ein narkoman millionær og ein geskjeftig psykolog vert etter kvart sett i søkelyset.
Anton Brekke frå Kripos vert sett på ei drapssak, saman med Magnus Torp, politistudenten han (og me) vart kjend med i ”Tysteren”, samt ein annan litt sliten politimann, Ole Kval. Dette vesle teamet skal så ta seg av saka som viser seg å ha fleire forgreiningar, m.a. til utlandet, der dei mektige og farlege bakmennene rår.
Eg tykte ikkje noko særleg om hovudpersonen Brekke i den fyrste boka, men i oppfølgjaren er han blitt meir ”levande”. Han vert framstilt som ein tørrvittig og halvgretten person, ikkje heilt ulik Jussi Adler-Olsen sin hovudperson Carl Mørck i bøkene om Avdeling Q. Brekke har sine eigne ”demonar”, pokerspeling og eks-kona sitt nye forhold med ein ny mann opptek han nesten like mykje som drapsetterforskinga. Fleire av bipersonane i boka vert litt "vage" og lite truverdige for meg, men forteljinga er likevel truverdig.
Boka byr på fleire parallelle historiar, slik som ein god krim skal. På ein litt innfløkt og overraskande måte vert trådane nøsta opp til slutt.
Konklusjon: Ein svak femmar på terningen. Fjell har stadig litt å gå på, men for all del; boka anbefalast.
snøen som falt ifjor
er ikke lenger hva den var
juletrærne når ikke til taket
og alle pakkene er bløte
det er tredje dag
og alle kakene er allerede tørre
jeg rydder i korker og papir
og jeg spør meg selv
for det er ingen andre å spørre:
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta
hvor er Pål som stod i gål
og redda på streken
hvor er Nils som drakk pils
med sugerør og hadde teken
hvor er Jonny som sang money
med hockeykølla som mikk
hvor er Joker som spilte poker
og alltid tok siste stikk
hvor er Tobben som fikk jobben
som sjokoladetrekk på Ringen
hvor er Kaj som sjekka Mai
og hoppa av i svingen
når var det egentlig at båndene ble kutta
hvor er det blitt av alle gutta
våren er akutt
og sommeren er en lengre lidelse
det er høl i bademadrassene
morellene er sure
vannet er for kaldt
og gatene for ensomme
det er ikke lenger gøy på landet
kleggen blir større og større
det er for mye sand på strendene
og filmene er gørre
snart er det første skoledag igjen
jeg har rydda i pennalet
og pakket ranselen
og jeg spør meg selv
for det er ingen andre å spørre:
hvor var det det butta
hvor var det egentlig det butta
hvor er det blitt av alle gutta
hvor er Jens som slo lens
og tryna i hekken
hvor er Max som fiska laks
i Gaustadbekken
hvor er Jo som hadde sko
med femtiøring og jernbeslag
hvor er Lathans som sovna sankthans
og våkna tredje juledag
hvor er Elling som tok telling
da han stupte fra tiern
hvor er Finn som drakk gin
og sneik seg inn på niern
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta
gutta sover nå
gutta sover nå
med lyset på
- Lars Saabye Christensen
Saabye Christensen les diktet for lakk og lær-folket i San Francisco:
http://www.dagbladet.no/2012/09/24/kultur/litteratur/ler/pisk/poesi/23555330/
Boka handler om omsorgssvikt og det bør man være klar over før man leser den.
Etter mi meining har Engelens spill fått mange ufortente lunkne anmeldelsar. ”Alle” hylla Vindens skygge og stemninga og magien der; eg tykkjer Engelens spill har mykje av det same: Dette er ei spenningsbok, ei eventyrforteljing, eit magisk drama med eit frodig persongalleri. Her er mystiske personar, skumle hus og gater, romantikk og begjær, hat og hevn, drap og død.
Zafon sin stil, det levande språket og leiken med ord og setningar er til å humre av i begge bøkene.
Lydbokversjonen av Engelens spill er svært bra. Ivar Nørve gjer ein fantastisk innsats som opplesar, - nesten like fantastisk som Kai Remlov som les Vindens skygge.
Terningkast 5 frå meg.
Takkar og bukkar for tips, eg er enig i at prisnivået på bøker her i landet er urimeleg høgt. Det er ein av grunnane til at eg er ein flittig brukar av biblioteket.
Og nei, eg har faktisk aldri lese ei einaste bok på svensk. Ikkje har eg sett noko særleg på svensk TV heller, - så eg trur det er lurast for meg å vente til dei norske utgåvene kjem.
Den siste Barbarotti-boka er eg også veldig spent på!
Hver bok har en sjel, sjelen til den som skrev den, og sjelen til dem som leste den og opplevde den.
Er det lov å være misfornøyd med det nye brukergrensesnittet
Ja!
Profilsiden før var enkel fattet og oversiktlig. Nå er den hverken pen, enkel eller funksjonell
Vi vil gjerne ha en pen, enkel og funksjonell profilside. Forslag tas imot med takk!
Jeg har vært inne her et par tre ganger etter omleggingen og trodd det har vært en teknisk feil
Det kan faktisk være at det er det. Hvis du kan, hadde det vært flott om du kunne trykket på denne lenken: http://supportdetails.com/ - I "recipients email"-feltet, kan du sette admin@bokelskere.no. Det vil sende detaljer om nettleseren din til meg. Eventuelt kan du kanskje poste hvilken nettleser og versjonsnummer du har?
Jeg vil foreslå denne: Dictators' Homes: Lifestyles of the World's Most Colourful Despots
Denne helga skal eg leseSkyggerom av Jan-Erik Fjell og lytte tilEngelens spill av Carlos Ruiz Zafón.
Det går godt an å lese to bøker samstundes. Men for at eg då ikkje skal surre det til for meg sjølv, prøver eg å passe på at bøkene er ulike; særleg i stil, men òg helst i sjanger.