Jeg har ikke fått nok oversikt der inne ennå, - jeg er mer her pga jeg allerede har sortert så mye her, litt for lat til å gjøre det samme to steder..
Dette har sikkert vært spurt om før, uten at jeg fant det med en gang, men går det an å få en slik.. "eier" "lånt hos .." "annet" ting man kan krysse av på bøkene man har lest? Slik at man kan lage en "handleliste" når man skal fx på outland? Når jeg først samler alt jeg leser kun på denne sida er det så dumt å måtte lage ekstra lister over hva jeg har :)
De skal jeg definitivt lese!
Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?
Kanskje enklere for gamere å være "vant" med tanken?
Ingen gir seg ;)
Det er ikke en dum ide å kunne ha ordet "trigger" bakpå boka for de som kan trigges, for eksempel bøker om selvskading,spiseforstyrrelser,selvmord,incest,voldtekt og så videre. Ser folk avfeier det ganske lett, og det irriterer meg faktisk litt. Det er ikke så lett å takle for noen med for eks PTSD, skal man da måtte unngå alle bøker og filmer for fremtiden? Jeg kjenner folk som googler filmer for å finne ut om det er voldtektsscener i dem, før de kan se dem. Det kan trigge minner og reaksjoner som kan vare i ukesvis. Å skrive "kan trigge" på baksida av bøker, er ikke stort verre enn å merke spill slik de merkes i dag.
REDIGERT:
Jeg kjenner folk som googler det skrev jeg. Jeg syntes det var pinlig å skrive Jeg. Jeg googler det. For ellers, om det skjer, kan det ødelegge formen min i lang tid fremover.Bare det å være obs på at det kan være triggere i boka kan være nok til at man er klar over det - og tåler det.
Hvis du skulle velge EN norsk bok som fler burde lese, av en eller annen grunn...hvilken? Kun èn! Jeg har valgt denne: Den bemerkelsesverdige historien om Dingo Mortmann
av Olav Viksmo Slettan
http://bokelskere.no/bok/den-bemerkelsesverdige-historien-om-dingo-mortmann/31949/¨
Hvilken velger du?
Eg les Inferno av Dan Brown. Reknar med det er ein heil del andre folk som gjer det same..
So, so you think you can tell Heaven from Hell,
blue skies from pain.
Can you tell a green field from a cold steel rail?
A smile from a veil?
Do you think you can tell?
And did they get you to trade your heroes for ghosts?
Hot ashes for trees?
Hot air for a cool breeze?
Cold comfort for change?
And did you exchange a walk on part in the war for a lead role in a cage?
How I wish, how I wish you were here.
We're just two lost souls swimming in a fish bowl, year after year,
Running over the same old ground.
What have you found? The same old fears.
Wish you were here.
- Roger Waters
http://www.youtube.com/watch?v=3j8mr-gcgoI
Det er ofte vanskelig å få stripeformatet til å funke i en bok. Denne stripa er elendig tegnet, har ikke morsomme poeng - men den var kanskje morsom når den kom ut. Nå er den bånn i bøtta - dopapir.
En mann ved navn Ove/ Fredrik Backmann både lo og gråt jeg av (jeg lo så jeg gråt også faktisk!). Veldig bra, både morsom, trist, og rørende. Du blir jo glad i den irriterende fyren etter hvert... Boka vinner til tross for at jeg har lest både Politi og Flink pike/Gillian Flynn. Jeg ble faktisk skuffet over begge to. Flink pike hadde jeg mest lyst til å kaste i Glomma. Psykologisk thriller pleier å være mine greie, men denne var bare irriterende!
Forumet på bokelskere.no er vel ope for alle? Me treng ikkje "reglar" for kva som passar og ikkje passar på forumet. Her bør alle få skriva det han eller ho meiner, på den måten som passar best for den enkelte.
Den siste gode mann er ei fengande, tankevekkjande og underhaldande bok, der forfattarane snur fullstendig opp/ned på kriminalsjangeren ved at det vert jakta på det gode i staden for det onde. Fyrste del av boka var forvirrande med veldig, veldig! mange lause trådar. Dernest vert det meir oppklarande og actionfylt, og mot slutten skifter boka stil og vert meir langsam – men spenningen er tilstades heilt til siste scene.
Les heile omtalen på bloggen min
Ikkje enig. Dersom ein bokbloggar har skrive ein gundig omtale på bloggen sin, er det naturleg å lenke til denne her på bokelskere.no. Eit alternativ er å skriva eit lite utdrag på dette forumet og deretter lenke vidare. Eg kan ikkje fatta at eit ekstra klikk er noko problem.
For meg som har bokblogg, er det naturleg at hovudaktiviteten (bokomtalar og anna bokrelatert stoff) føregår på bloggen min. Aktiviteten på bokelskere.no er for meg ein bi-aktivitet.
Her tog han Almanakken, og naar han saa fandt , at Dagen hed Sankt Crispinus eller Sankt Hieronymus eller noget sligt, pleiede han at gnide sig i Hænderne:
"Aa Bitterdød; er det den Sankten; jeg kjender ham fra Italien; det er en av de fineste, de har. Ja - saa maa vi vist have os en Toddy i aften."
Denne gleder jeg med til å lese!
Det skrev jeg tidligere i sommer, etter å ha lest den begeistrede omtalen og anmeldelsen av boka i Aftenposten. Boka ligger på nattbordet, har så langt ikke oppdaget det store ved den. Sliter med å lese ferdig, men skal gi den en sjanse til før jeg feller en endelig "dom".
Karstein Volles skjebner føyer seg vakkert inn i rekken av underfundig humor og enkle,rene tegninger. Nydelig!
Ein "skikkeleg" romanspion (tenk på James Bond) skal vera litt for god, litt for pen og litt for smart til å vera sann. Peter Wessel er òg ein slik figur, men han har noko alvorleg, melankolsk og tenksamt ved seg i tillegg.
Språket i En norsk spion flyt lett trass i at handlinga er noko kompleks. Boka kan oppfattast som "macho" og full av testosteron, som om ho fyrst og fremst skriven for menn, med alle dei militære omgrepa og detaljerte skildringane av våpen og militært utstyr. Samstundes er boka "feminin" på den måten at ho er så full av kjensler; venskap, kjærleik, sorg, skuldkjensle, moral, forvirring, fortviling.
Miljø-, natur- og kulturskildringane er levande og er prega av at forfattaren er kunnskapsrik og har brukt mykje tid på research. Boka er både underhaldande, tankevekkjande og opplysande, - den einaste innvendinga eg har er at det kanskje vert for flinkt, for belærande, for ambisiøst. Kan hende hadde boka vore enno betre med litt stripping; om noko av dei mange detaljane hadde vore kutta ut.
Hendingane og personane i boka virkar å vera truverdige og stilen er tidvis dokumentarisk. Spenningsnivået er stigande utover i boka - akkurat slik som ein spionroman skal vera.
Jeg lurer på om det går an å lage en selv-komponert "fixed" meny øverst? Det er så himla stygt når det er to linjer, og bare en ting på den nederste linja. For eks, om man kan skjule en snarvei hvis man ikke bruker den noe særlig?