Eg kosar meg med tre forskjellige bøker i tre ulike format:
Livet de Luxe, den siste i Stockholm Noir-trilogien til Jens Lapidus - som papirbok.
Den fyrste boka i Clofton-krøniken til Jeffrey Archer; Bare tiden vil vise - som ebok
og i lydbokformat; gode gamle og salige Richard Herrmann som sjølv les Med en kniv om natten og andre mord.
Det er med andre ord ei knakande fin lesehelg.
God betring til deg, håpar du kjem deg såpass at du får lesa litt i helga, du òg :)
Sidan du likar krim, kan eg anbefala
Den mørke porten og Linnes dystre lærdom av Lars Mæhle
Sanct Svithuns gåte og Operasjon Siskin av Rune Timberlid
Sjekk gjerne også bøkene til Kolbjørn Hauge og forfattarparet Kroken & Kolden.
Livet lar seg ikke dele i småstykker, du må ta hele stasen, alt eller intet - det er bare det at du ikke har tid til å få med deg alt, det er det som er ulykken.
Tittelnovella, "Folk flest trur ikkje på fuglar" er noe av det vakreste som er skrevet på norsk - at den sjangerdefineres som en "fantastisk-novelle" undrer meg!
Artig. Hittil i år har eg lest 12 bøker - og kan kryssa av for 12 av desse kritera.
We know too much about people in these days; we hear too much. Our ears, our minds, our mouths, are stuffed with personalities. Don't mind anything anyone tells you about anyone else. Judge everyone and everything for yourself.
Jeg undrer meg på hva folka i Metope forlag tenkte på da de kamuflerte seriøs litteratur med et omslag som oser av "smuss
-litteratur""
Ingen ting er interessante hvis ikke du er interessert.
Jeg er forfengelig, eller var det en gang, og en del av forfengeligheten gikk ut på å late som om jeg ikke var det.
Bare et land som føler seg usårlig, kan koste på seg politisk oppstyr som underholdning.
Fjorårets nest mest oppskrytte bok. (Den mest oppskrytte var for meg Et helt halvt år)
Dette er egentleg ei fin og spennande historie, men ho vert dessverre skjemd av mange trege skildringar og eit meiningslaust melodrama.
Takk for at du sa fra! Bøkene var koblet sammen uten at de skulle vært det. De er nå adskilt.
Interessant.
Lesesmaken min har endra seg lite med åra, men erfaringane eg har fått, både i litteraturen og i livet elles, tek eg med meg når eg les bøker. Korleis ein oppfattar ei bok kjem an på den enkelte sin livssituasjon, tenkjer eg.
Når det gjeld Et helt halvt år, er eg enig med mor di, - og om eg forstår deg rett er eg på alder med henne (50+). Eg meiner dette er ei svært oppskrytt bok som er klissete og sentimental. Og mi mor, som er 76, er enig med meg.
Det hadde vore interessant å få greie på alderen på dei som elskar Et helt halvt år. Er det berre dei unge og naive, slik som trådstartar antydar?
Jeg er svak for denne typen rolige krim, og synes Lahlum behersker formen godt. Plottet, stemningen, framdriften. Det han ikke er så god på er det psykologiske, samt menneskeskildringer. Selv etter flere bøker kommer vi ikke under huden på K2 og Patricia. Vi får ingen særlig sympati og heller ingen spesiell lyst til å følge dem videre eller lære dem å kjenne. Og denne kjærlighetshistorien... Lite troverdig og kunstig!
Elsket denne.
Grunnen er mer komplisert - ved søk etter bøker søker vi gjennom verk. Søker du etter "lord of the rings" eller "ringenes herre" vil første søkeresultatet være samme verk. Når vi skal vise fram et verk velger vi å vise den mest populære utgivelsen av verket.
For å finne den nye versjonen av utgivelsene du nevner må du klikke deg inn på den gamle utgaven og rulle ned til "andre utgaver", fordi verket representeres av dets mest populære utgave ved søk.
Eg har starta året med ein historisk roman, ein murstein på 705 sider: Stormenes tid av Ken Follett. Sidan denne boka er for tung og tjukk for sengelesing, har eg ei krimbok liggjande på nattbordet; Djevelens barn av Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen.
Nå er disse bøkene importert, de to første kommer nå opp som alternative utgaver av sine førsteutgivelser.
Klar over det, jeg har utsatt nyimport av bøker på grunn av tekniske utfordringer. Venter snarlig løsning!