Sist, men ikke minst er ekte egenkjærlighet fleksibel og forankret i virkeligheten.
Disse avgjørende kriteriene - fleksibilitet, åpenhet og realisme - er alle fraværende i mesteparten av den positive indre dialogen som foreskrives av selvhjelpsindustrien. Og uten disse essensielle ingrediensene sklir den positive indre dialogen fort over i kald narsissisme som hindrer deg i å knytte helende kontakt med andre mennesker. Den bedøver deg til å tro at mens du har fått ditt eget liv på stell, er det absolutt ikke tilfelle for de fleste andre, og de er derfor knapt nok verdt å kaste bort tiden på. Selvgodhet kan hindre deg i å bli din egen beste venn.
Å føle seg utrygg er [...] det første hinderet for at vi skal oppleve kjærlighet.
Jeg sliter litt når det blir mange mennesker å forholde seg til i en bok, og dette er en sånn bok. Det foregår mange parallelle historier, noe som i mitt hode gjør det litt mer vanskelig å følge med. Men det er en godt skrevet bok, og jeg ville ikke hatt noe imot å lese flere av bøkene i Sebastian Bergman-serien.
Jeg vet ikke helt, jeg. Til tider spennende og fengende, til tider kaotisk, forvirrende og vanskelig å følge med i. Kunne med suksess vært skrevet enklere og mindre omfattende, tror jeg.
Her synes jeg Brown tar oss med på en litt mer sci fi-aktig reise i forhold til f.eks. DaVinci koden. Boka er nydelig skrevet, men jeg klarer ikke kjøpe storyen på samme måte som nevnte kode.
Helt grei koble ut-lektyre. Enkel å følge med på, men en litt vel uavsluttet slutt.
En helt grei pocket å ha som tidtrøyte i en varm solstol eller under et varmt pledd mens høststormen raser. Litt langdrøy, men stort sett lett å følge med på handlingen.
Dårlig språk, dårlige beskrivelser, en haug med personer å holde styr på, og knapt nok bra nok for terningkast en. Funker best som oppfyringspapir på et bål.
Rotete setningsoppbygging, men allikevel godt og detaljert beskrevet. Overraskende og lite troverdig slutt.
En typisk advokat- og rettssakbok fra Grisham. Som vanlig er det forklaringer og beskrivelser i boka som man må være advokat selv (eller veldig interessert i jus) for å forstå ordentlig, men alt i alt en god skrevet og spennende bok - som vanlig fra Grisham.
Den første boka jeg leste av Grisham var Tid for hevn. Den har blitt stående som en av mine favorittbøker, og jeg blir aldri lei. Det er også en av få filmer jeg kan si jeg synes er like bra som boka.
Tilståelsen havner helt der oppe sammen med Tid for hevn. For meg skriver Grisham i denne boka på samme fengende, detaljerte og gripende måte som han gjorde i Tid for hevn, og i motsetning til noen av hans andre bøker, trenger man i denne ikke å være så godt inne i jusen for å kunne følge med.
Gripende på flere plan, og virkelig en tankevekker!
Jeg er usikker på hvor mange ganger jeg har lest boka, men jeg blir ikke lei. Jeg bryr meg null og niks om skandalen den i sin tid skapte, jeg bryr meg også null og niks om hvor mye som er basert på fakta kontra fiksjon, jeg synes boka er underholdende, spennende og bra!
En lun og hyggelig bok hvor jeg absolutt synes at man blir kjent med karakterene og at man er med de på godt og vondt. En koselig feelgood-bok.
Jeg fikk ikke helt følelsen av lun humor her, jeg ble liksom liggende ovenfor ordene istedenfor å synke inn i de. Men absolutt en koselig bok som tar noen artige svinger.
Mødre
Når vi elsker våre barn
med rideranke og kosedyr
sandkasser
eventyr og byggeklosser
pølser og brus
danseskoler.
Når vi elsker våre barn
med sjerf og gensere
trippelvaksiner
tran og fluor
flytevester og refleks
sykkelhjelmer.
Når vi elsker våre barn
så blindt
at vi gir dem alt
uten å se hvilket samfunn vi gir dem
- da elsker vi ikke våre barn.
(Sidsel Mørck 1977)
En lettlest bok som er full av lun humor. Jeg vil nok tro at den er veldig mye bedre på originalspråket, da oversettelsen ikke er av de beste. Men jeg synes allikevel at beskrivelsene og detaljene i boka gjør at jeg kan se for meg hvordan det er hos søstrene.
Som i bok 2, var det ekstra moro å lese om traktene jeg bor i. Men Sandemo klarer ikke helt å fange meg med denne serien. Litt for lite detaljert, avgjørende hendelser blir helt uten videre lagt bort og ikke skrevet mer om, og jeg klarer ikke helt å feste meg ved noen av karakterene.
Lettlest. Litt lite detaljer, noe som gjør at jeg ikke helt klarer å bli dratt inn i boka. Absolutt spennende, og spesielt morsomt mot slutten hvor karakterene befinner seg på mine hjemtrakter :)
Jeg savner de fine skildringene som gjorde at jeg levde meg mer inn i bøkene i både Isfolket, Heksemesteren og Sagnet om lysets rike. Mangelen på disse gjør at jeg ikke føler meg like knyttet til Kiara i Skytsånden, ihvertfall ikke enda. Men når jeg først har begynt, skal jeg så absolutt lese de to andre bøkene også.
Fantastisk på alle måter, og sammen med de to første bøkene i "serien" har denne boka fått meg til å like historiske romaner. Absolutt en favoritt!