Bokelskere.no

I sirkus Mikkelikski møter vi figurene som er kjente gjennom Prøysens viser; Helene Harefrøken, Bolla Pinnsvin etc. Visene er nok mer kjente enn boka, men for meg var det omvendt. Jeg kjente ikke så godt til sangene, men boka derimot... :)

Tja... vi burde vel ta et estimat av hvor mange som kanskje kommer, og bestille et bord ut fra det?

Er nok mye hyggeligere å være gravid i dagens samfunn :)

Jeg var slik før. Men har flyttet en god del de siste fem årene, og har innsett hvor mye ekstra slit det er om jeg utsetter alt til siste liten. Og det vil jeg ikke utsette meg selv for igjen.

Jojo, det vet jeg jo... Men jeg er en sånn type person som ikke liker å sitte så mye stille om jeg ikke har en bok eller film tilgjengelig. Da jobber jeg istedet, med husarbeid. Lager mat, skurer badet, rydder i boden; you name it. Det eneste jeg virkelig ikke hadde likt, tror jeg, er å gå gravid støtt og stadig, og alle komplikasjonene som var rundt det i gamle dager.

Jeg tror jeg hadde likt å være gardskjerring i gamle dager. Jeg har alltid sett på det som en nevenyttig og skikkelig arbeid, og dessuten helt motsatt det bylivet jeg lever nå. Da jeg studerte norsk kulturhistorie som fag for noen år siden skjønte jeg også at bondesamfunnet satt på et helt arsenal av fantastiske historier. Og det er jo noe jeg elsker.

Jeg ville vel skrevet en selv ;) Hehe... neida, men selv om bøker ikke fantes tror jeg nok den muntelige historiefortellingen hadde stått sterkt.

Artig! Den vil jeg lese, jeg elsker spøkelseshistorier.

Rart det der, jeg har ikke så mye forhold til sangene som boka refererer til, men boka kunne jeg vel på rams en gang.

De er fantastiske! Dessuten tematisk veldig viktige. Burde leses av alle idag, i disse tider hvor romfolket har blitt så synelige i gatene, og hvor flere politikere diskuterer muligheten for å kriminalisere tigging.

Har ikke vært borti denne før, men ble nysgjerrig og skal sjekke den ut.

Rart at ingen har kommentert her før eller at ikke flere har den i hylla si... Dette er en utrolig morsom og fin barnebok, jeg husker jeg tvang både pappa og flere av vennene hans til å lese denne for meg hundre ganger da jeg var liten.

Godt spørsmål. Jeg har slukt bøker siden jeg var ganske liten, så jeg veit ikke helt hvor det starta. Men jeg har en teori om at det var enten Katarina Taikon (Katitzi-bøkene) eller Tove Jaanson, evt Alf Prøysen gjennom boka Sirkus Mikkelikski. Det var nok de jeg leste oftest som barn i hvert fall.

I utgangspunktet er jeg helt enig, og i alle andre tilfeller gir jeg også bøkene bort/etterlater dem et sted så andre kan plukke dem opp. Coehlos Zahir synes jeg derimot var et så grusomt makkverk at jeg ikke ville belemre andre med den. Jeg rett og slett skammet meg over å ha kjøpt den.

Jeg synes alle de tre Øland-bøkene var fine. Særlig pga av det menneskelige aspektet ved dem. De typiske krimtrekkene, som mord, blod, detektivarbeid og vold er liksom mindre interessant her. Det virker som Theorin er mer opptatt av de etterlatte enn de kriminelle hendelsene. Dessuten har jeg sansen for at han blander inn overnaturlige elementer.

Kunne ikke vært mer enig.

Gjennomgikk noen pappesker i kjellerboden idag, og begynte å kikke gjennom noen bøker jeg hadde lagt der fordi det ikke er plass i bokhylla. Blant bøkene er en utgave av Hundre års ensomhet, en bok jeg synes er fantastisk. Dessverre er boka ihjellest; det er en elendig innbinding med dårlig liming, og mer enn halvparten av sidene er løse. Boka er derfor så og si uleselig, og kan derfor hverken beholdes eller gies bort. Jeg vil gjerne ha den, men skal jeg først ha en bok som tar plass, bør det gå an å åpne boka uten at sidene detter ut. Jeg må derfor med stor sorg innse at boka må kastes.

Slo meg hvordan det må være for de som låner bøker på over 1000 sider fra biblioteket: av typen Ringenes Herre eller Stephen King-format. Nesten umulig å komme gjennom dem på en måned.

Godt sagt! Mye av de samme følelsene jeg satt igjen med etter å ha lest boka.

Følg veien ved Statoilen midt i CB-krysset, forbi treningsstudioet Fresh Fitness, så finner du cafeen Yamit på venstre side av veien. Gode stoler/sofaer har de der og. Skulle du se en som ligner på meg der, fordypet i en bok, så er det mest sannsynelig det og :)

Det jeg liker med stedet er at jeg får oppdaget masse nye bøker jeg kanskje ellers aldri hadde kjøpt/hørt om. Da får jeg lest i hvert fall starten på dem, vurdert om de er gode, og så kan jeg kjøpe dem senere.