Marit Håverstad som svar til Jostein Røyset :
01:01, 9. september 2018 Diskusjon: Jostein Røyset om Veien til verdens ende roman av Sigurd Hoel av Sigurd Hoel
Jeg må visst lese omatt, skjønner jeg. Den har stått urørt i hylla fra tidenes morgen. Mens jeg leste omtalen din, demret det etter hvert for meg at det IKKE handlet om Herman Wildenveys barndomsminner. Det finnes visse likhetstrekk! Deretter kom jeg i tanker om Vesaas og Det store spelet, som handler om en som ikke vil, men SKAL bli bonde.
Jeg er også av dem som elsker oppvekstromaner, trolig fordi det er i oppveksten man blir formet til det mennesket man blir seinere, på godt og vondt.
Eivind Vaksvik som svar til Hilde H Helseth :
17:45, 7. september 2018 Diskusjon: Lesehelgen 7.-9. September 2018
Forrige helg og hittil denne uken har det blitt mindre lesing enn tenkt. Derfor har jeg fortsatt en god del igjen å lese av Anne K Elstads "Hjem", som det var tanken å fullføre da. Regner med å bli ferdig med den innen søndag kveld. Og, siden jeg er på biblioteket nå, er det godt mulig jeg plukker med meg en bok herfra. De ansatte på lokalbiblioteket er flinke til å stille ut lesverdige bøker på lett synlige steder i lokalet.
Sommeren varer fortsatt her på Vestlandet, ute er det nå 24 grader. God lesehelg :)
Norah siterer Tvang og tvil av Marianne Mjaaland (side 145)
09:43, 7. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Manikere kan virke robuste, der de raver omkring. Men ofte fornemmer jeg fortvilelsen, rett under overflaten.
Norah siterer Tvang og tvil av Marianne Mjaaland (side 144)
09:41, 7. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Manikere tåler det utroligste. I akutt fase mener jeg fortsatt at man må være villig til å skyte med kanon. Senere får man tune seg inn.
Norah siterer Tvang og tvil av Marianne Mjaaland (side 278)
08:45, 7. september 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Legemiddelindustriens medvirkning må anses som ren korrupsjon, med betydelig inntjening som resultat. Som kommersiell aktør har industrien en unik posisjon med sugerør direkte inn i statsfinanisierte ordninger. Pasientene er sårbare. Psykiatere har medvirket med sitt godkjenningsstempel. Det tjener ikke standen til ære. Diagnosenes vitenskapelige forankring har vist seg å være svak. Hvordan kunne noen i utgangspunktet tro at dette skulle ha noe med vitenskap å gjøre?
Norah siterer Tvang og tvil av Marianne Mjaaland (side 283)
17:19, 6. september 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Iblant beskrives en ro, nærmest et avklaringens lys over den siste tiden før et selvmord. Som om den som tok livet sitt hadde bestemt seg. Som om dette var gjennomtenkt, en ønsket, en villet handling. Det minsker ikke smerten for de etterlatte. For dem fremstår handlingen som like sjokkartet uforståelig og uforsonlig.
Norah siterer Tvang og tvil av Marianne Mjaaland (side 300)
13:17, 6. september 2018 2 har det som favoritt.
Min barndom kan jeg ikke gjøre om på. Som voksen har jeg et valg, jeg har et ansvar. Og jeg tror alle mennesker har stor evne til heling, livet gjennom.
Norah siterer Tvang og tvil av Marianne Mjaaland (side 133)
13:11, 6. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Med økende erfaring våger jeg mer, for jeg har sett hvor uheldig tvang kan være. Ikke først og fremst av hensyn til menneskeverdet, men for pasientenes muligheter for tilfriskning. Tvang fratar ansvar, skaper ofre, hindrer mennesker i å komme i posisjon til seg selv og sitt eget liv. Det gjelder særlig pasienter som strever med regulering av følelser og impulser, (...)
Ein rå, mørk, hardtslåande og hjerteskjerande realistisk kriminalroman. Det vert veksla mellom nøktern informasjon, svart humor, detaljerte observasjonar, actionfylte scener og skildringar av grov vald. Det er ei bok som kallar på mange ulike kjensler.
Clinch er rett og slett ei av dei beste bøkene eg har lest i år - og enno betre; dette er fyrste del av ein trilogi. Eg ser fram til neste møte med Harry Kvist.
Marit Håverstad som svar til anne tandberg :
00:08, 4. september 2018 Diskusjon: anne tandberg om Den dunkle dottera roman av Elena Ferrante av Elena Ferrante
Det virker litt merkelig, ja. Men jeg må nok gjøre som deg, lese litt om igjen for å finne ut tidspunktet for forsvinningen og sammenlikne med alderen på den vesle jenta i denne romanen, og kanskje leite etter andre likhetspunkter. Noen ganger viser det seg at man ikke er riktig ferdig med bøker, selv om man har lest dem fra perm til perm.
Enig med deg: Den dunkle dottera var spennende - og tidvis ganske ubehagelig å lese, synes jeg.
Marit Håverstad siterer Lyssjakten av José Saramago
18:58, 31. august 2018 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Det finnes ord som trekker seg unna,som nekter å komme - fordi de er for tunge av betydning for våre ører som er så trette av ord.
Eivind Vaksvik som svar til Hilde H Helseth :
17:08, 31. august 2018 Diskusjon: Lesehelgen 31. august - 2. september 2018
Denne lesehelgen blir det bra høstvær her på Vestlandet, så det kan hende bøkene blir med ut i solen. Leser « Hjem» av Anne K Elstad, der hun forteller om sin barndom. på 1940 og 50- tallet.
Mulig jeg starter på en bok til, den blir i så fall plukket ut på biblioteket.
God helg til alle :)
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
01:07, 31. august 2018 Diskusjon: Lillevi om Dødens uteblivelse av José Saramago av José Saramago
Takk for entusiastisk omtale! Det er vel slik med Saramagos skrivestil at enten blir man begeistret, eller man sutrer over at den er "krøkkete". Jeg hadde også stor glede av Dødens uteblivelse, som jeg tilfeldigvis kom over på Bokbua. Tankevekkende og lattervekkende, en sann svir å lese! Men på favorittlista kommer den ikke; der er det fortsatt Klosterkrønike som troner høyt over alle Saramagos krumspring.
Jeg er akkurat begynt på Lyssjakten og har lest nok til å konstatere at dette ikke er den "modne" Saramago. Ingen krøkkete stil så langt, snarere tvert imot. Men det kan jo endre seg undervegs.
Marit Håverstad som svar til lenkar :
15:58, 30. august 2018* Diskusjon: lenkar om Mens vi venter på Bojangles av Olivier Bourdeaut av Olivier Bourdeaut
Takk for god omtale. Jeg tenker at allerede i tittelen får vi et signal om at livet (og dansen) ikke bare er en dans på roser.
Marit Håverstad som svar til [ Slettet bruker ] :
22:31, 29. august 2018* Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Døden i Venedig av Thomas Mann av Thomas Mann
Tiltredes! Bortsett fra rollebesetningen i filmen - jeg kan ikke engang tenke på boka før bildet av Dirk Bogarde dukker opp foran øynene mine, med hårsverte som etter hvert oppløses i den intense varmen. Creepy og meget ubehagelig film. (Berger var kanskje for gammel til rollen?)
Marit Håverstad som svar til Marte :
00:29, 29. august 2018 Diskusjon: Marte om Fioler i mars av Sarah Jio av Sarah Jio
Jeg har lest to av hennes bøker, funnet i "hotellbibliotek" på feriesteder, etter at medbrakt lesestoff var oppbrukt og de mest fristende bøkene i hylla var på tysk eller finsk. Du beskriver oppskrifta ganske treffende, og terningkastet slutter jeg meg til. Tidtrøyte, verken mer eller mindre!
Eivind Vaksvik siterer Vannliljen av Hanne Dahl (side 171)
14:22, 26. august 2018 2 har det som favoritt.
Hva kan et barn stille opp mot voksne menneskers farligste fantasier som er sluppet løs og blitt til grusomheter ? Barnet griper til sin egen fantasikraft og bruker den som overlevelsesinstrument.
Eivind Vaksvik siterer Vannliljen av Hanne Dahl (side 147)
12:29, 26. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Det hjelper ikke å spise når huden sulter.
Men vi prøver likevel.
Jeg har lest mange gode bøker dette året (pluss noen halvgode og noen dårlige), men da jeg var ferdig med Den som ser, var jeg både "shaken" og "stirred" og måtte hente fram 2018-leselista og sjekke hvor mange seksere jeg har kastet hittil, og om de eventuelt burde endres så Herbjørg Wassmo fikk trone aleine på toppen. Jeg har aldri vært slepphendt med toppkarakterer, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde hatt en jukseterning med både sjuere og åttere.
Hva var det som tok så heftig tak i meg i denne boka? Stikkord: Sanselige naturopplevelser, traurige familiedramaer, menneskenes frihetslengsel, melodrama, vare og vakre dialoger, kjærlighet og svik, underbevissthetens skjulte logikk - jeg har i alle fall vært trollbundet av livet etter Dina og Reinsnes, nå i Kjøbenhavn og på Strandstedet.
Skulle så gjerne visst hva som siden skjedde med Benjamin, Anna, Joakim og Peder. Det håper jeg inderlig at forfatteren også tenker på. Skynd deg, Herbjørg - skriv mer!
Eivind Vaksvik siterer Vannliljen av Hanne Dahl (side 29)
15:52, 25. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Et lite ansikt som vrir seg i smerte.
Et skrik som gjemmer seg
lengst inne i lengselens svarte rom.
Blikk som vender innover.
Solgt.
Sist sett
