Du har valgt ut mange gode bøker her, men jeg faller for fristelsen og foreslår en til.
På en litterær reise langs østkysten av USA ville jeg stukket innom Annapolis, og besøkt stedet hvor slaveskipet Lord Ligonier la til kai i 1767, - og hvor slaven Kunta Kinte gikk på land.
Han var en av forfedrene til forfatteren Alex Haley. I 1976 ble romanen Roots utgitt, Røtter på norsk -77. Boken er basert på Kunta Kintes liv. Men historien er større en som så, dette er historien som mange amerikanere kan knytte sin bakgrunn til.
I dag er Annapolis en vakker liten by, vel verdt et besøk. På havna finnes historiske minnesmerker om tiden som var - og Kunta Kinte blir ikke glemt.
en bønn lever helt til
den har dømt seg selv
en nøkkel til himmelen
du har glemt å file
jeg levde lenge i mørke og ensomhet
glemte himmelens etternavn
inntil jeg tydet en gresk bønn
det var en tilgodelapp
fra min farmor
Jeg brukte ytringsfriheten min og ga mitt besyv med Hildas kommentar. Utover dette har jeg ingen kommentar.
Enig med deg, Hilda.
Diskusjoner som ikke er relatert til litteratur hører så absolutt hjemme i et annet forum. Som deg, har jeg vurdert å kutte ut min deltakelse her. Det som holder meg tilbake er gammel vane og den genuine interessen de fleste deltakerne her inne har for litteratur. Derfor har jeg hittil valgt «å tro» at det som fører til at enkelte bokelskere «henger» seg opp i ikke-litterære temaer skyldes uvitenhet om forumets intensjoner, - men det holder hardt.
Det som kan hevdes uten bevis, kan også avvises uten bevis.
(Christopher Hitchens)
Being neurotic seemed to be a kind of wild card, an all-purpose explanation.
there are so many days
when living stops and pulls up and sits
and waits like a train on the rails
Nobody died that year. Nobody prospered. There were no births or marriages.
«Speedboat» by Renata Adler
there is a loneliness in this world so
great
that you can see it in the slow movement
of
the hands of a clock
Da husker du riktig. :) Inspirasjon oppstår sjelden i et tomrom.
Det finnes lesestoff for de som ønsker å ta et dykk i litteraturen om personer - som mer eller mindre frivillig har blitt en inspirasjonskilde - og funnet seg selv igjen som litterære skikkelser mellom to permer.
I dag har jeg tatt 90 mg metadon oralt på apoteket, to valium i byen, 200 gram dolcontin i byen og en rohypnol. Kjenner at jeg er i god form, men sånn vil jeg ikke leve og i lengden lever man ikke lenge slik.
Tobakk mangler jeg, men man røyker mindre hvis man bommer røyk. Også røyker de man bommer fra mindre. Vinn-vinn.
Although the road of life is long, its most importent sections are often covered in only a few steps, especially while one is young.
- Liu Qing
On the tenth day of the sixth month of the lunar calender, the evening sky was covered with a dense blanket of dark clouds, and the earth, usually lively and bustling at the height of summer,
suddenly grew quiet.
«Life» by Lu Yao
During critical times have an eye for comfort.
Du skriver: «Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags vits for oss trøndere.»
Slik jeg kjenner historien var Rinnan en fryktet og hatet mann, og at han i moderne tid er blitt en vits blant oss trøndere er ikke mitt inntrykk - og ikke skjønner jeg heller hvordan en mann med hans syn kan bli oppfattet som en vits.
Why do we treat the fleeting day
with so much needless fear and
sorrow?
It’s in its nature not to stay:
today is always gone tomorrow.
Nothing can ever happen twice.
In consequence, the sorry fact is
that we arrive here improvised
and leave without the chance to
practice.
The Old Man and the Sea, er en av mine favorittbøker. For noen år tilbake var jeg i Cojimar hvor fiskeren som var Hemingways inspirasjonskilde til romanen bodde. Besøket i Cojimar førte til at boken ble en enda sterkere favorittbok - analysene av alle lagene i boken ble lagt til side for en stund - og jeg satt igjen med en enkel, fantastisk historie - og en perle av en roman.