Bokelskere.no

Einig. Ei fantastisk bok, for ikke å snakke om Hollywoodfilm!

Åh, det er så lenge til treern kommer! I september eller noe, I think. Klarer nesten ikke vente, og jeg gleder meg helt sykt. :> Kommer nok til å lese de to første igjen i løpet av de nærmeste månedene. Leste jo toern ferdig på én dag, så det blir ikke akkurat noe problem.

En god livsfilosofi.

Helt enig! Leste den ferdig på 1 dag, den var så spennende at jeg rett og slett ikke klarte å stoppe. Uff, klarer nesten ikke å vente til nr. 3 kommer ut!

It er en syk, uhyggelig og krevende, men god bok.

Jeg er faktisk 16, så jeg kan vel egentlig bare nevne hva jeg selv liker. Forfatterne Haruki Murakami, Brontësøstrene og Jane Austen er blant yndlingene mine. Hvis jeg skal komme med et par bokforslag så må det være Tatt av vinden, Rebecca (av Daphne du Maurier), De Fire og Han Som Gjør Galt Verre triologien, Den trettende fortellingen og Utvalgte emner i katastrofefysikk. Men selvfølgelig er det helt individuelt hva en liker, så det er jo ikke sikkert at dette vil falle så godt i smak hos din datter som hos meg :)

Min absolutte favorittbok noensinne.

Det er ingen ringere. Må innrømme at jeg likte diktet ditt, tankene gikk til Johnny Cashs "The Man Comes Around", i norsk format.

Mitt bidrag er et dikt av Ezra Pound jeg leste i forbindelse med studier. Jul har så mange fasetter, men dette diktet satt i en moderne kontekst mener jeg er spennende.

        IN A STATION OF THE METRO

The apparition of these faces in the crowd ;
Petals on a wet, black bough.

Eminem er en utrolig poet, og veldig personlig og ærlig. I tillegg til rappestilen hans, den såkalte "rubiks kube", som kan ses i sammenheng med mine overnevte eksempler, gjør ham til en av mine favoritter også. Det at han tjener store penger er i tråd med hip-hopens idealer. Mos Def er, til tross for liten produksjon, også en av mine favoritter, han har veldige evner som dikter.

Når det gjelder dine norske eksempler så er jeg ingen tilhenger av disses produksjon på noen måte. I tillegg er dette travere med en befestet posisjon, selv om de fleste har produksjon også i dag. Jeg vil trekke fram noen av de nye norske artistene som gode diktere, og også her stiller hip-hopere seg fremst i rekken, nemlig Nils m/Skils og Lars Vaular. Nils m/Skils kan dere søke på på youtube og se ham i freestyle battles hinsides denne verden. Han spontandikter på en så dyktig måte at det nesten ikke er sammenlignbart. Lars Vaular er en del av den nye Bergensbølgen innenfor norsk musikk, og har andre kvaliteter enn Nils m/Skils, men har også store evner som poet. Mitt siste eksempel fra nåtiden er bergensbandet Fjorden Baby!, en av mine absolutte favoritter. Deres låtskrivning er fabelaktig synes jeg, om enn ikke like sterk som de to overnevnte. Musikken har jeg voldsom sans for.

Jeg vet ikke hvor mye musikksmaken min tiltaler boot boys-medlemmer, men om du leser og lytter litt til hva jeg har pekt ut som dagens lyrikere så får du med deg at det er svært få white power-tendenser å spore. Men, godt poeng med at lyrikk aldri har solgt noe større her i landet, eller noensteder for den saks skyld. Det er nettopp dette jeg ønsker å vise: dagens musikalske poeter, eller rett og slett lyrikere, de tjener haugevis med penger. På linje med små lands statsbudsjetter, for å presse inn et dårlig bilde. Jeg forstår ikke hva du mener med "for gammel", men tipper det er ment i retning nynazist-stempelet du har gitt meg.

Jeg er fornøyd med poesiens utvikling, den er kanskje den eneste av de litterære sjangerene som har overlevd i samme omfang som før, og det ved å gå tilbake til utgangspunktet, så og si. Forskjellen fra hip-hopens lyriske omgivelser og f.eks. Bob Dylan (for å namedroppe en velkjent jævel), er at Bob Dylan hadde store poeter rundt seg, som beat-poetene Allen Ginsberg, William Burroughs, Jack Kerouac... velkjent drill. Jeg ser ikke dagens poetiske motpart, nå lever lyrikken alene av populærmusikken. Som den gjorde i virkelig gamle dager.

Jeg er enig med deg i din observasjon i at det er råtten krim som herkser listetoppene, men slik har det alltid vært. Don Quijote var en reaksjon på en overflod av kleine ridderromaner, Knut Hamsun var nesten ikke synlig på bestselgerlistene i sin tid på grunn av kiosklitteratur som Rudolf Muus skrev. Dette var forresten også krim, eller detektivromaner. Så mye for dagens samfunn gjenspeilet i lister. Jeg tror vi bare venter på en ny T.S Eliot, en kollektiv avventelse, alle bare venter på den neste store dikteren slik jødene venter på Messias.

Jeg støtter opp om Rudyard Kipling, selv om han var ganske m i l i t æ r av seg.