Særlig hvis jeg kommer med negative kommentarer om klesvalgene til kvinnelige partiledere,har det avstedkommet en del...dritt,for å si det rett ut.Jeg husker for eksempel da jeg ga Siv Jensen en ener på terningen og kalte henne en ^macho bimbo^.
Kjekt at du likte den! Jeg ser også etter anbefalinger her inne, og kommer således over bøker jeg ellers kanskje ikke ville ha kommet på å kjøpe/låne! Dette er et fantastisk fora :-)
Er ikke enig med starten din, men er helt enig med siste setning.
Jeg syntes dette var en god bok. Den var annerledes enn "Usynlig", men jeg synes det fungerte bra. Den er melankolsk, og litt deprimerende, men det er kanskje slik Auster ser på det å bo i USA akkurat nå.
Det er ikke så lenge siden jeg avr i New York og kjenner meg godt igjen i bildene han skildrer.
Kan forøvrig anbefale alle å spise på Balthazar mellom middag og lunch, det har jeg også prøvd.
For meg var dette en ny klar femmer.
Følger deg på innlegget ditt. Boken er stor på flere måter, og bare prologen kunne vært en egen kort bok.
En glimrende bok!!
Totalt uenig. Dette var en stor leseopplevelse, selv om man innimellom måtte kjempe litt.
Helt enig. Dette var en annerledes bok, men på en god måte. Det er flere måter å tolke boken på, men det som slo meg var, som flere har nevnt andre steder, forfatterens egen skriveprosess.
Jeg er enig med deg. Leser at noen Auster fans syntes at denne boken var litt skuffende. Jeg synes ikke det. Jeg synes at dette igjen var en solid, ettertenksom og god bok fra forfatteren.
Far og sønn relasjonen er jo ikke ukjent fra tidligere bøker, og det samme med beskrivelser av New York og bydelen Brooklyn.
Synes forfatteren lykkes godt med personskildringene sine, og bruker New York som en pulserende kulisse. det er jo de som tror at New York er en by i USA.
Jeg synes du skriver mange gode kommentarer, men følger deg ikke på denne.
Dette er en av mine kjipeste leseopplevelser. Opplevde boka som gjennomkonstruert (ønsker ikke ødelegge din opplevelse av den).
En av grunnene til inntrykket mitt var at jeg leste den rett etter "Macht und Rebel" av Faldbakken jr, og den traff meg skikkelig i mellomgulvet. Det gjorde nok antiklimakset enda større.
har ikke lest noe av Solstad etter dette, men han er veldig morsom å høre på bli intervjuet.
Synes boka begynte bra, men at den falt helt gjennom på slutten. Dessverre.
Ja,jeg vet det.
Det er nok som det siste du sier. Det er mange som "lukker øynene" i en bygd, like mye som i en by. Alle har nok med sitt, og få har lyst å blande seg.
Ja, deter vanskelig, og som regel er fasaden viktig for den som blr mishandlet og. Det kan være at vedkommende er psykisk knekt, men og at det kan være "flaut" å ha det sånn. Det er så mange grunner,men ja, det er vanskelig. Og det er synd at det skal være sånn.
Det går vel for en tid, men det vil likevel komme fram før eller siden. et er tragisk for de barna som opplever sånt, og da gjelder det å lytte til dem,og hjelpe best mulig. Få dem til å bli trygg igjen. Den voksne som blir mishandlet kan få hjelp og støtte fra flere instanser.
Ja,det er helt sant. Psykopaten får en til å krype til slutt, og en ser det ikke før en er blitt fri fra ham. Når en ser tilbake på den tiden er det surrealistisk! Knapt så en kan tro det!
Ja,det er akkurat sånn det er. Til slutt tror du på alt han sier, og at det virkelig er deg det er noe galt med!
Under langvarig mishandling ser følgende tanke ut til å melde seg :"det er kanskje meg det er noe galt med".Etter hvert forsvinner også "kanskje" fra denne tankerekken.Selvbildet er i ferd med å brytes ned når mishandlingen oppleves som fortjent.
Hadde kona klart å koke egget akkurat slik mannen ønsket det,hadde alt vært bra.Men siden hun ikke klarer det,så er slagene til pass for henne.
Familievolden foregår innenfor privatlivets fire beskyttende vegger.Og der har familievolden lenge fått være i fred-fordi det ikke er god tone å blande seg inn i andres privatliv,og fordi det for de fleste kjennes viktig å framstå med en fasade uten flekker.
Erfaringer viser at slekt,naboer eller andre nødig gir opplysninger om forholdene i hjem hvor mishandling finner sted. De fleste av oss vegrer oss for å se, og ikke minst for å gå inn i situasjoner av helt uholdbar karakter som vi på en eller annen måte får øye på.
Jeg synes at du igjen skriver en god kommentar, og er ikke uenig med deg i det hele tatt.
Jeg skal uttale meg mer når jeg får lest boka ferdig,men følger deg helt på det med at den utfordrer vår sosial demokratiske korrekthet.
Når jeg nevnte det med utopi så tenker jeg ikke å ta alt hun sier helt bokstavlig, men mer at man utfordrer det etablerte politiske korrekte, enten det er på riksnivå eller lokalt nivå.
Jeg tror egentlig at vi er temlig enige.