Bokelskere.no

Svogeren er så pregløs at de automatiske dørene knapt åpner seg for ham på ICA.

De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.

Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.

Har du ikke høydeskrekk?
Jo. Jeg blir svimmel bare jeg ser på en globus.

Postkassen var full, så han. Et reklameblad hang halvveis flagrende ut av sprekken, som i et fluktforsøk.

En gullenke, kraftig nok til å ankre et mindre skip, gnistret rundt halsen.

Jo, sjef, sa Daniel. Men det er studiedag. Skal man ikke studere da? Jo da, jeg skal studere gymnastikk ved å se på dere når dere løper. Passiv idrett. Akkurat som passiv røyking, bare sunt.

Ubarbert, ringer i ørene, skinnarmbånd rundt håndleddene og en tatovering som bukter seg oppover halsen. Sitter så skrevende at man skulle tro han dyrket kaktus i skrittet.

Saken hadde flere løse tråder enn en gammel fillerye som hadde gått i oppløsning av tid og elde.

: et lite hus som ville ha vært ganske pent pent om det ikke hadde vært for at det er helt skjevt, noe som får det til å se ut som om det prøver å stikke av, murstein for murstein.

Snøen faller fra den mørke himmelen og legger seg som frossen englegråt på skuldrene og hodet hennes.

I foajeen ventet en yngre mann. En gammelhipster i trettiårene, tenkte Maria. Over støvlene hans svevde et par jeans med de største oppbrettene hun hadde sett, og dertil kom skjorte, svarte bukseseler og et rødt tørkle i halsen. På nesa bar mannen et par hornbriller med så tjukke glass at øynene fikk et overdimensjonert utseende. Maria syntes han liknet en karikatur av en chihuahua.

Et par sølvfargede briller omfavner de blå øynene.

Luftfuktigheten fikk det til å kjennes som om selve luften svettet.

Zeph legger potene på knærne hans, legger hodet på skakke, et helt barnehjems bedende blikk i øynene.

Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.

Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.

Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.

Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova

Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.