Bokelskere.no

Endelig har jeg lest bok nr.3 fra Khaled Hosseini. Han har igjen skrevet ei nydelig bok jeg må si at det har vært en stor og udelt fornøyelse for meg å lese. Han er rett og slett fabelaktig god til å levendegjøre sine romanpersoner.

Jeg syns forfatteren får vevd og flettet alle delene og historiene sammen slik at boka blir hel til slutt. Familiens medlemmer som blir splittet og spredt rundt i verden gir et svært realistisk bilde av hvordan det kan være for mange familier som har levd under vanskelige forhold, og som har rømt fra krig og terror, vold og ødeleggelser i Afghanistan. Noen familiemedlemmer klarer å finne hverandre igjen før eller senere, og noen bare forsvinner. Det er forferdelig mye savn og sorg og ubesvarte spørsmål i krigens og terrorens fotspor.

Selvfølgelig kan man innvende at han kunne ha gått enda dypere inn i hver eneste person som er med i boka, for å gripe og røre leseren enda mer, men likevel vil jeg si at dette er ei ny perle av ei bok fra Khaled Hosseini.

Tja, si det du...
Hvem sa dette aller først?
Jeg skulle gjerne ha visst det, men jeg må nok innrømme at det gjør jeg dessverre ikke.

Jeg vet ikke om jeg er enig med deg, men gir deg en stjerne for å ploge opp i noe det er verdt å stange litt i. Og selv om jeg med en øse tvil og vranghet ikke tør å si meg enig, merker jeg at det ''er noe ved'' det du sier, kanskje litt sannhet. Litt sannhet, sier jeg, som om det kan måles i desiliter, men du forstår hva jeg mener. Jeg ser ikke -- ut ifra boksamlingen din altså -- at du har lest noe D. H. Lawrence. Det bør du. Selv arbeider jeg med en avhandling om Sons and Lovers. Hos ham har man kulturkritikk og sex i herlige samkvem (pun intended). Det var vel du og jeg som for to år tilbake hadde en slags avstikker om Nietzsche i en eller annen diskusjon her på forumet, og Lawrence er helt tydelig en ''nietzschemann''. Sånn, nå har jeg prøvd å overtale nok.

I grunnen enig med deg. Jeg har lest mye bedre bøker av Peter James før, og jeg liker best å lese dem på engelsk. I denne boka ble det fryktelig mye detaljert politiarbeid, noe som kan bli litt for trettende i lengden.

Både det beste og det aller aller dårligste jeg har lest har omhandlet sex. Jeg antar, for ordens skyld, at det du reagerer på ikke er at det skrives om dette, men måten det skrives på. Jeg mener, man kan jo ikke la være å skrive om det.

Du kaller et sted måten sex brukes i litteraturen idag som 'billig', og jeg føler på meg at du mener 'grådig'. Sex er utvilsomt blitt et fast inventar i romaner, og siden det er fast kan vi kanskje også tenke oss at det ofte er konstruert, og slik sett kan vi også gå videre og si det er uekte, som også vil si: det er kjedelig. «Her har han bare fulgt en oppskrift og skriver om det bare på jørs». Av og til kjennes det endog ut som det er en oppskrift man leser. Makan så tørt!

Jeg har vel bare snakket rundt grøten frem til nå, så la meg gå rett på sak: Jeg elsker å lese det litt mer saftige, men det meste synes jeg er kjedelig, alt for mye 'opp i ansiktet' HBO-stil, og jeg blir lei. Man gis ikke muligheten til å leve seg inn, og det er jo viktig? Jeg skulle gjerne funnet en middelvei mellom uhorvelig platt og uhorvelig plumpt. Sex er godt der det hører hjemme, og det hører hjemme i litteratur. Så da blir spørsmålet: «Er denne romanen litteratur?» Men huff, den diskusjonen skal jeg ikke begynne nå. For denne gang, jeg hilser farvel.

Ja, det er jo nettopp det; har man først begynt, så "må" man jo fortsette å lese så lenge det fremdeles kommer flere bøker i serien...
Jeg innrømmer også at romanfigurene I denne serien fortsetter å oppta meg; de surrer rett som det er oppi hodet mitt. Det var en hard og vanskelig tid å leve i. Kan nesten lure på hvordan folk klarte å overleve i gamle dager her i landet. Så ja: Jeg vil også gjerne vite hvordan det går videre. :)

Sukk... Bokserier irriterer meg mer og mer jo flere bøker det er. Tidsepoken er interessant, men tenk om språket hadde vært mange hakk bedre og mer engasjerende. Da hadde jeg sluppet å irritere meg så mye over alle gjentagelser og omstendelige forklaringer i hver eneste bok...
Ja, du har i grunnen rett i at dette er lettlest og lite krevende, - men jeg ville kanskje heller sagt altfor lettlest og altfor mange gjentagelser, - for min del kunne bøkene godt ha vært litt mer krevende, slik at jeg slapp å irritere meg så mye over det dårlige språket.

Joda, jeg skumleser videre i serien, smått om senn, for det er jo slik at man gjerne vil vite hvordan det går videre med disse personene... - men jeg må ha noe ganske annet lesestoff innimellom.

Ja, etter å ha lest bare et par av disse bøkene, blir jeg forferdelig sliten av alle gjentagelsene. Kan muligens ikke vente så mye bedre av slike bokserier?
Elendig språk, omstendelige forklaringer og uendelige repetisjoner i hver eneste bok. Syns nesten det er som en fornærmelse overfor meg som leser at alt forklares i det vide og det brede, om og om igjen, akkurat som om jeg ikke kan tenke selv mens jeg leser... Og det er ofte altfor lett å tenke seg hva som skal skje videre. Man kan godt skumlese mesteparten.
(Jeg har det slik at jeg er nødt til å lese noe annet innimellom. Jeg orker ikke alfor store doser av gangen av slike seriebøker.)
Men så blir det slik at man faktisk vil lese videre likevel for å kunne vite hvordan det skal gå med alle disse menneskene ved Akerselva. Det er jo et tilbakeblikk på en viktig tidsepoke. Bare så synd at ikke språket kunne vært bedre...