For det er ikke noe mål at vi skal være perfekt mødre. Gi deg selv en klapp på skuldra og tillat deg å tenke mer på alt du faktisk får til enn å kaste bort tida på alt du ikke rekker. Elsker du barna dine og gir dem empati og tilstedværelse er du god nok. Alt annet er bare en bonus.
Den er litt fine då!
Pga. alt trøbbelet med bokelskere?
Skal sjekkes ut. Takk for tipset:).
Ikke jeg. Jeg begynner å bli lei av å legge inn nesten alle titler jeg kunne tenke meg å lese:/. Håper at det begynner å bli bedre snart:)
Det er den samme myten:)
På side 46 blir det fortalt om myten om Persefone. Jeg lurer på om denne myten faktisk finnes eller om det er noe som er oppdiktet i forbindelse med boka? . Hvis den myten finnes, finnes det noe litteratur om den? . Jeg synest den myten var såå spennende:)
Kvelden er nydelig, ser jeg. Den første kvelden i september, med en himmel som bugner av glødende safranskyer.
Huden hennes var så varm at fornuften hadde smeltet, bare han var i nærheten av henne.
Eugenia var familiens overhode-snerpete, korrekt og med like mye varme som en smilende slange. Like falsk som en tredollarseddel.
Han var en liten trillrund mann i femtiåra og så ikke det minste truende ut. Hvis han solgte støvsugere, var han kommet feil. Jeg hadde høy toleranseterskel for støv.
Vi kjørte over Missouri River, og vannet gadd ikke engang å glinse i ettermiddagssola.
Nå for tida gjorde bare antydningen til et spørsmål at Ben ble sint, og utløste en uutholdelig høylytt taushet fra ham.
Det e pokker så ondt å se at den du e glad i, lir, uten å kunne gjøre nokka for å hjelpe!
Livet var sannelig fullt av overraskelser (...)
[...]Stille vann har dypest grunn, sies det[...]
En familie er altfor verdifull til at man kan vende den ryggen.
Mange er overbevist om at man aldri virkelig blir forlatt av dem man elsker.
Sannheten er viktig, for ingenting kan være mer ødeleggende på sikt enn løgn[...]
[...] det er en hårfin grense mellom kjærlighet og hat. [...]