Bokelskere.no

Ved siden av sengen ligger en håndveske, en sort stringtruse - like omfangsrik som en tanntråd - samt et par Jimmy Choo-sko i størrelse 37.

En bok er både lege og medisin på en gang. Den stiller diagnosen samtidig som den utgjør behandlingen. Å kombinere den rette romanen med den passende lidelsen - det er den måten jeg selger bøker på.

Minner er som ulver. Du kan ikke sperre dem inne og håpe at de lar deg være i fred.

Hvis jeg måtte velge ut et enkelt minne om Michael og Alex, ville det ikke bli noen spesiell dag, som en fødselsdag eller festdag. Jeg setter mest pris på hverdagene. Det rare med dem er at mens man opplever dem, går de liksom bare, uten at man legger merke til dem engang.

For alle andre var dette bare en beskrivelse av to savnede barn, men for meg var det Mike - Mike og Fat Rat, mine sønner. Jeg kjente klærne på de bildene. Jeg hadde dratt genserne over hodet på dem og hadde prøvd å få dem til å slutte vri på seg mens jeg holdt dem på bena. Disse to nøkterne beskrivelsene, sammen med fotografiene, traff meg liksom i hjertet. Det fikk det til å verke i meg.

Vårt forhold til aviser og fjernsyn var splittet. På den ene siden ville vi ha hjelp fra reporterne når det gjaldt å få sporet opp guttene, men på den annen side virket de nesten som gribber som levde av andres ulykker.

Husk hvem som mistet livet. Det er det viktigste, og jeg vil minne alle om nettopp det.

[...]men sannelig skal det sterk rygg til for å ta alle slagan livet gir.

Så rått og brutalt kan døden ramme! Det er i slike stunder man blir minnet på hvor skjørt livet er, hvor forgjengelig alt er, og hvor små og hjelpeløse vi mennesker blir i møte med det uforståelige - det uforståelige i at et ungt liv blir revet bort, brått og uten forvarsel.

[...]Den kjærligheta, den kjærligheta! Det er sterke følelsa i sving når den blir trua.

Når ei dør lokkes, åpnes ei anna.

Du må gi dæ sjøl tid til å bearbeide sorgen. Det høres kanskje ut somen floskel, men med tia vil Sorga letne og bli til å bære, til å leve med.

Livet forme oss , og vi modnes og utvikle oss i ulike retninga, og sånn må det være.

Det hjælpe å gjøre koselige ting i lag når man har det vondt, for dæ tænke man ikke så mye på det som e leit.

[...]Kjærlighet kan ikke forstås, Gabriel. Den må oppleves.

Ei mor tilgir det mæste, og håpe alltid på at ting skal gå sæ til, uansett kor håplaust det kan virke.

[...]men enkelte ting får man bare ikke gjort nokka med, uansett kor gjerne man vil.

Svaret finnes alltid i deg, aldri rundt deg.

Øynene kunne fortelle mye om folk. Det var ikke for ingenting at de ble kalt sjelens speil.