Jussi Adler-Olsen skriver så spennende at jeg må legge inn pauser for å få hjerterytmen ned på normalen.. Gleder meg til hver bok!
Det er så bra ;-)Et av mine barnebarn spurte meg om hvorfor har du så mange "striper" i ansiktet mormor... Jeg sa da at det er for at jeg smiler så mye :-) Av små barn og fulle folk skal du få høre det, osv.
Den er så herlig! Min far skulle på -jeg tror det var 45-årsjubileum fra skolen,og han sa akkurat dette.. "men det var jo bare gamle menn og kjerringer der"!Han følte seg som en ungdom innvendig :-)
Det går ofte en "rød tråd" gjennom livet for noen. Det kan starte med seksuelle overgrep, voldtekt,- og så går en hen og gifer seg med en voldsmann og ny overgriper. Kanskje det er det eneste som føles "trygt"... For det er noe vedkommende kjenner, og ikke vet bedre.. Det er ganske horribelt, men sant.
Skriver under på den:-)
Jeg tror Vår herre har skapt oss og at vi er sånne blandings mennesker.
Jeg må bare si at jeg er dundrende uenig...For ei FANTASTISK og SPENNENDE bok<3. Men smaken er som baken og det er godt at vi liker forskjellig bøker..
Også kontaktsøkende, kan de små være. De søker gjerne trygghet, og vil jo så gjerne fortelle. Men så handler det ofte om å være redd for ikke å bli trodd. Og alt det som Eivind sier.Isolering er ganske vanlig,ja.
Ja, samme her. Jeg skal lese den boken du refererer til og. Det er viktig å vite om sånt, selv om det gjør nesten fysisk vondt å lese.
Etter å ha lest nesten bare negative omtaler av boka har jeg fjerna den fra skal lese lista.
Jeg har lest de fleste av Unni Lindell, og syns de er herlige! Det blir alltid en innertier å å lese høyt fra dem i noen anledninger! Men takk for tipset! ps. Har du fått lest "Pappas prinsesse"?
-Når klokka er tolv,skrur alle seg mot Mekka og biter i duskene på teppet.
Raymond,7 år
Henrik Andre, 7 år
Ja, det er sikkert! En sier gjerne at øynene er sjelens speil, og det stemmer så utrolig godt!
Det er i øynene man ser om folk er triste eller glade. Ingen kan sminke blikket.
[…] Sannheten kan være tøff mange ganger.
Det er i det hele tatt noe ved ulykker som får frem det beste i oss mennesker. For noen år siden brøt det ut en brann i et av kjøpsentrene i hjembyen min. Ved en tilfeldighet befant jeg meg der. Da opplevde jeg noe forunderlig. Midt i katastrofen var det et sterkt fellesskap: vi tilskuerne tok alle del i samme begivenhet, vi hjalp til det lille vi kunne, og selv om vi alle var ukjente for hverandre utvekslet vi noen fraser med sidemannen
I døden tenker alle mennesker på Gud. Det var det læreren hans i barneskolen hadde sagt en gang. Det hadde fascinert Felix, og han hadde aldri glemt setningen. Nå opplevde han sannheten i den.
Det var uskrevne koder, det visste hun, og hun hadde i alle år slitt med å knekke dem. Hun hadde dem bare ikke i seg..
Livet mitt er en døgnkontinuerlig nyhetskanal av alle slags rare tanker, som alt sammen blir for mye. Av og til topper det seg, og i slike stunder er det et rop inni meg om at noen bør dra ut av kontakten og stoppe tv – bildene inni hodet mitt. Men hva gjør man når det verken finnes av – knapp eller ledning til apparatet?