Jeg synes stolt kan være en helt dekkende betegnelse for å ha kommet seg gjennom et meget tungt bokverk, som har krevd noe av meg. Men at man er stolt over å ha lest en spesiell bok trenger ikke å bety at man ikke samtidig kan være både ydmyk, begeistret og ærbødig.
Selv er jeg ganske stolt over at jeg i høst omsider fikk lest "Buddenbrooks - en familie i forfall" av Thomas Mann. Den hadde da nesten stått som en skamplett i mine bokhyller - ulest gjennom flere år. Og den var også nokså tung å komme i gang med, men så åpenbarte det seg en stor, stor skatt! Etter hvert vek nok stoltheten for ærbødighet over at Thomas Mann faktisk bare var 25-26 år da han skrev denne boka! Og språket og ikke minst personskildringene gjorde meg svært ydmyk underveis. I dag er jeg mest av alt stolt over å ha lest denne boka, som jeg føler har tilført meg mer dannelse, om jeg får lov til å bruke et så stort ord! ;-)
Jeg er helt enig med deg! PØH har jo gått helt ut av bruk. Ellers har jeg aldri tenkt på at "fabelaktig" skulle være gammelmodig. Jeg elsker det ordet! Men det sier kanskje mer om meg og min alder ... ;-)
Et ord jeg på mange måter kun forbinder med Hamsun er "skildrerier" (malerier). Jeg synes dette ordet er så poetisk og bare av den grunn kunne jeg aldri tenke meg å lese Hamsun i en nyere og mer moderne språkdrakt.
Jeg tror vi bare må innse at tiden har gått litt fra de bøkene vi elsket da vi var barn. Her i huset vil tenåringene også kun ha vampyr-litteratur. Jeg skjønner jo ikke at det må være et enten eller i stedet for både og ... På den annen siden husker jeg godt hvordan min mor brant etter at jeg skulle oppdage f.eks Hamsun. Trøsten er at de fleste bokelskere har vært i den fasen hvor man kun ønsker å lese lett underholdningslitteratur. Det ble jo folk av oss også til slutt! ;-)
I tillegg til å lese alle bokseriene - Bobsy-barna, Det hemmelige S, Hardyguttene, Frøken Detektiv o.l. - husker jeg godt Ung i Dag-bøkene på 70-tallet. Temaene vekslet mellom ungdom og rus, skilsmissebarn, familietragedier av ymse slag .... man kunne jo bli deprimert av mindre.
Takk for et spennende innlegg! Enda en bok jeg åpenbart bør få med meg! ;-)
Det hadde vært kjekt!
Og det synes jeg var så godt sagt at det fortjener en stjerne, Randi! Alt for å dyrke min egen fortreffelighet, vet du! ;-) Jeg bare tuller! (Nesten da .... ;-) )
Det er kjempemoro at bloggen min blir funnet verdifull av mange! Primært startet jeg jo dette med å skrive bokomtaler og filmomtaler for egen del - for jeg tar jo vare på minnene mye bedre på denne måten. Og nå som jeg har samlet så mange bok- og filmomtaler, er det fint å kunne gå tilbake og se ... for å få en reminder om hva den boka eller den filmen faktisk handlet om. ;-)
Da vil jeg slå et slag for kjærlighetshistorien i Siegfried Lenz´ bok "Et minutts stillhet". Temaet er forbudt kjærlighet mellom en ung elev og en litt eldre (men likevel svært ung) lærerinne. En nydelig bok!
I disse Nobelpristider kan det også være greit å minne om Mario Vargas Llosas intense kjærlighetsroman "Rampejenta". Og så må jeg nevne "Elskede Sputnik" av Haruki Murakami!
Felles for alle disse tre kjærlighetsromanene er at de handler om å ikke få den man elsker. Og det er jo som regel i lidelsen at følelser blir sterkest. ;-)
Godt poeng! Det er nok på forsiden som det er! For meg er det helt likeverdig å lese eller høre en bok. Jeg ser ikke helt forskjellen, for å være ærlig. Og det fine med disse Bokelsker-sidene er jo at man får opp hvem som leser den samme boka, uansett om den leses på orginalspråket, på norsk, som "ordentlig" bok eller lydbok.
Herlig! Fortell mer etter hvert! Det er rett før jeg kjøper boka!!!! ;-)
Det er vel liten tvil om at denne forfatteren har fått prisen først og fremst fordi han skriver knakende godt! Men det er det også mange andre som gjør. Så da må man finne noen knagger å henge en begrunnelse på som gjør at han skiller seg ut fra mengden. Han har skrevet mange virkelig gode bøker om mennesker som blir undertrykt i diktaturer (fortrinnsvis i Latin-Amerika), og om deres motstand mot makteliten. Sånn sett føyer denne pristildelingen seg inn i en lang tradisjon, hvor det i stor grad er litteratur med eksistensielle temaer som blir premiert. Av den grunn vil nok feel good-litteraturen aldri nå opp, uansett hvor godt skrevet bøkene er.
Spørsmålet du stiller - om vi skal lese bøker av forfattere fordi de har mottatt Nobels litteraturpris, eller om forfattere skal få prisen fordi vi leser bøkene deres - er for øvrig meget interessant! Men behøver det ene å utelukke det andre? Jeg trodde for øvrig at de fleste bokelskere - i alle fall de som har levd en stund - hadde et forhold til Llosa. Og så oppdaget jeg at det faktisk ikke var tilfelle. Denne forfatterens bøker er utilsomt mye lest i andre deler av verden, men her hjemme er han altså ikke så kjent. Jeg har selv bare lest en håndfull av bøkene hans. Men nå får jeg garantert både lyst og anledning til å lese mer av ham - rett og slett fordi at forlagene kommer til å trykke opp mengder av bøkene hans igjen.
Det er for øvrig ingen selvfølge at Nobelprisvinnere blir lest spesielt mye - jeg holdt på å si verken før eller etter pristildelingen. Skjønt dette heldigvis hører til sjeldenhetene. Fjorårets prisvinner kan vel neppe sies å ha slått veldig an i det brede lag av befolkningen. Jeg har lest en bok av henne fra før av, men jeg "hærer" ikke fortellerstilen hennes. Jeg klarer den bare ikke. Så da blir det med den ene boka ... Sånn er det med DEN saken ...
Og da sier jeg bare: Enjoy!!!! Selv fikk jeg "Dommedagskrigen" i posten i dag, og så har jeg "Bukkefesten" liggende. Masse å glede seg over i tiden fremover! ;-D
Tror nok vi er enige, ja! Svært mange av McEwans bøker vil jeg gi terningkast seks. Da jeg ga "Solar" terningkast fem, lurte jeg på om jeg kanskje var litt for streng. Dvs. at jeg i bedømmelsen av boka sammenlignet den med alt det andre emminente McEwan har skrevet fra før av, og om jeg ville nøyd meg med en femmer dersom dette var den første boka av ham jeg kom over ... Jeg vet ikke helt. Uansett en veldig bra bok!
Jeg har bestilt "Rigobertos notatbøker" fra et antikvariat og venter denne boka en av de nærmeste dagene. "Til stemorens pris" leste jeg for så mange år siden at jeg nok bør gjenoppfriske boka.
Jeg gleder meg til alle nyutgivelsene som garantert kommer nå!
Tilsluttes! Jeg hører en del lydbøker selv, men har ikke behov for en egen kategori som "hørt". For meg holder det lenge med "lest"! ;-)
Oi! Kommer det en oppfølger? Det visste jeg ikke! Så spennende!
Boka er deifinitivt best! Det ble ikke det samme å se spesielt de stygge kranglene mellom ektefellene på film. Samtidig gjorde skuespillerne virkelig en hederlig innsats! Jeg likte filmen!
Ja, ikke sant! Det er forskjell på å diskutere en boks litterære kvaliteter kontra å diskutere en bokelskers gode eller dårlige smak, eller - som jeg har sett noen eksempler på - gi seg til å analysere hva den enkelte har forstått eller ikke forstått. Noen bøker har helt klart en del objektive litterære kvaliteter som man ikke kommer forbi, uansett hvilken smak man måtte ha, mens andre bøker kan være høyst diskutable. Og diskutere ... det er jo det som er MORO!
Jeg er enig med deg! Det som noen ganger har blitt litt feil på enkelte diskusjonstråder her, og som fører sinnene i kok, er når det pågår en helt vanlig diskusjon blant flere bokelskere, og det plutselig kommer inn et innlegg som begynner å kritisere enkelte andres boksmak - samtidig som vedkommende også "blafrer" med høytsvevende begreper som svært få av dem som faktisk var på tråden fra før av, henger helt med på. I DEN settingen har det nok falt noen ord om at "snakk så folk forstår" etc. Kanskje burde begge sider ha mer toleranse for hverandre. Samtidig tenker jeg at den som da bryter inn i tråden og presenterer en helt annen verden, burde tenkt seg litt om før man tok til motmele? Men det der er nok ikke så lett likevel, for så ser man en diskusjon man brenner etter å delta i, og så er det gjort. Selv om man har mer kunnskaper om litteratur enn folk flest, er det en kunst å formidle synspunkter på en forståelig måte også. Den utfordringen bør man ta!
Jeg tror det nærmeste du kommer noen retningslinjer er det du får opp ved å trykke "hjelp" i høyre hjørne.
Ellers er det som Aina sier - at når man trykker "varsle" får man en påminnelse om at vennlighet og åpenhet er formålet med sidene.
Tidligere fikk man opp en historikk om etableringen av Bokelskere, herunder litt om hva som var meningen med sidene. Dette er etter hva jeg kan se borte nå.
Så det man har å falle ned på da, er vanlige nettregler som stort sett følger av sunn fornuft, som Ann Christin sier.