Jeg har nettopp forlatt et tog i Kina og har fått høre en rystende historie om en far som nettopp har forlatt sin datter. Kona er gravid med et nytt barn og denne gangen håper de at det er en sønn. Etbarnspolitikken tillater dem ikke å beholde datteren og samtidig vente et barn nr. to - og å risikere å måtte tvangsabortere en mulig sønn, er en umulig tanke.

Xinran: "Tapte døtre"

Karl Ove er 18 år og nettopp ferdig med gymnaset. Hans foreldre har skilt seg, og moren sliter for å få endene til å møtes i og med at hun har valgt å sitte med huset. Den unge Knausgård er fast bestemt på at han vil bli forfatter, og i første omgang søker han seg lærerpost i Nord-Norge for ett år. Planen er å legge seg opp penger og dessuten få tid til å skrive.

Knausgårds møte med den lille bygda Håfjord i Troms blir overveldende. Naturen er voldsom, men det bor jo nesten ingen folk der. Og alle kjenner åpenbart alle. Det er ikke mulig å gjemme seg vekk. På en måte både spennende og skremmende for en sjenert og ensom ung mann. Etter en temmelig utsvevende russetid med så store mengder alkohol at dette med blackout, bakrus og fyllenerver holdt på å bli faretruende dagligdags, skal det vise seg at hans møte med den nordnorske drikkekulturen holder på å gå riktig galt.

Knausgård forsøker å skrive, men får det ikke til. Han klarer ikke å få det han tenker inne i hodet sitt til å bli litteratur når det kommer ned på papiret. Like fullt har han store tanker om sin egen fortreffelighet og egne evner til å skrive. For noe stort, det skal han bli!

Selv om denne boka i all hovedsak handler om Knausgårds ene år i Håfjord, gjør han mange sprang i tid. Noe av det sterkeste ved boka er – som i de foregående bøkene - når han kommer inn på forholdet til faren. Etter skilsmissen gifter faren seg med Unni, som han får en datter med. Og han har for alvor begynt å drikke. Det er snart ikke mulig å tilbringe noe tid sammen med ham uten at han er full. Alle skal danse etter farens pipe, for han har så lett for å bli fornærmet for den minste lille ting.

Noe av det den unge Knausgård sliter veldig med, og som beskrives med en helt rå ærlighet, er hans mislykkede forhold til det annet kjønn. Han drømmer om å debutere seksuelt, men uansett hva han gjør, får han det ikke til. En ting er at han er så sjenert. En annen ting er at han føler at det er noe galt med ham. Dette er en bok om mislykkethet, om ikke å få til noe, om usikkerhet som blir ”løst” gjennom drikking, om mengder med for tidlige sædavganger og en seksuell debut som lar vente på seg. Nok en gang har Knausgård klart å binde meg fast til enda et bind i selvbiografien sin. Denne gangen slukte jeg boka – bokstavelig talt! Tatt i betraktning at denne boka er den svakeste av de fire bøkene jeg har lest, må man vel si at det slett ikke er så aller verst! Jeg er fremdeles ikke lei og ser frem til Min kamp 5!

Sug er ei flott bok med mange verdige sitat!

Skal sjekke lageret, vess ikkje dei er der kan eg sikkert få tak i dei.. Kjem tilbake med svar!

Genialt, e så einig!

Mi trapp

Du er ei trapp eg trør i, ei trapp frå hit til dit, ei tretrapp, lagd i tre, eit trinn om gongen eg tek nok ikkje to, for ho er så svær ei trapp og nytast må den jo. Så eg trippar aktsomt og heisar mine kne eg snur meg og seier til deg du trapp har gjort meg stor ser prestisje, ser meg oppe, fjernt fjernt derned. Opp det går av eigen kraft eg slit meg sveit i trappetrinn så fint i trappetakt opp frå stovegrind så kvifor langsiktig. Når varsomt vere med. Difor så oppriktig å ta deg steg for steg

Jøss! Har du lest den allerede? ;-) Så morsomt at du likte boka! Da kom den virkelig til et bra hjem! He-he ...

"En klok mann har sagt at nest etter det å miste sin mor, er det få ting som er sunnere for små barn enn det å miste sin far. Selv om jeg på ingen måte kan være enig i disse ordene, faller det meg likevel ikke inn å si dem direkte imot. Selv ville jeg uttrykt denne læren uten agg til verden eller kanskje heller uten den smerte som ligger i ordenes blotte klang."

Med disse ordene åpnes “Brekkukotkrønike”, hvor Álfgrimur forteller historien om sin oppvekst hos besteforeldrene sine på slutten av 1800-tallet på Island.

Bestefaren Björn i Brekkukot var ingen hvem som helst. Han var en stolt mann som nektet å la markedskreftene påvirke prisen på fisken han solgte til sambygdingene. Om det var godt eller dårlig fiske; prisen var den samme. Det var heller ikke flust med penger på gården, men de klarte seg. Bestefaren hadde den besynderlige oppfatningen at det ikke var bra for en mann av hans stand å omgås for mye penger på en gang. Han var rognkjeksfisker av yrke, og Álfgrimur drømte om å bli rognkjeksgubbe som ham. Det skulle imidlertid vise seg at bestemoren hadde andre planer for ham. Hun ønsket at han skulle bli noe, og sendte ham på Latinskolen. Álfgrimur ble ikke det minste entusiastisk. Like fullt skulle det vise seg at han hadde ekstraordinære talenter i å lære hva det skulle være. Dessuten hadde han musikalske talenter.

Garðar Hólm, en slektning av Álfgrimur, vender hjem på korte visitter innimellom sin store internasjonale karriere som operasanger. Opp gjennom årene skal han komme til å bety mye for Álfgrimur og hans utvikling. Álfgrimur forteller for øvrig mange historier om personer som dukket opp på Klokkergården i løpet av hans oppvekst. De fleste preget på en eller annen måte hans syn på verden og den virkelighet han sto oppe i. Med bøttevis med humor skildres den ene spesielle typen etter den andre, og jeg holdt tidvis på å le meg fillete.

Vi aner at det er noe som ikke stemmer helt med Garðar Hólm. Er han virkelig den store berømtheten alle vil ha det til?

Underveis ber Garðar Hólm Álfgrimur spille på kirkeorgelet mens han synger:

"Kan hende var det den eneste gangen i mitt liv at jeg hadde hørt sang. For så sann var denne sangen, at den gjorde all annen sang kunstig og tilgjort .... Og så dypt skar denne sangen i meg, at jeg ikke så noen annen mulighet enn å trå orgelvraket av all min sjel og kraft for å kunne overdøve denne sangen, eller i alle fall hamle opp med den i håp om at jeg skulle greie å stå meg.

Hva sang han? spør folk. Jeg spør tilbake, betyr det noe? Nei, der fantes ikke noe trykt sangprogram. ... "

Denne romanen er rett og slett mesterlig både når det gjelder innhold og litterære kvaliteter. Man får følelsen av at ikke én setning er tilfeldig, samtidig som alt glir lekende lett. Dette er ikke en roman man harver gjennom i full fart. Til det er boka for kompleks og den fortjener faktisk at man dveler litt ved teksten før man leser videre. Boka gir et svært autentisk - og interessant! - bilde av forholdene på Island på slutten av 1800-tallet, fra tiden før fiskenæringen ble mer industrialisert.

Ørnulf Opdahl har dekorert den praktutgaven av boka som er fra Bokklubbens Mestermøte-serie. Hans illustrasjoner bidro til å forsterke stemningen i boka og det typisk islandske. Jeg hadde også mye glede av Halldór Guðmundssons sluttord, hvor han redegjør for forfatterens bakgrunn på Island og hans forfatterskap. Laxness mottok Nobels litteraturpris i 1955, og Brekkukotkrønike var den første boka han skrev etter dette.

Jeg gir boka toppkarakter!

Det bra du tek poesien inn i diskusjonen. Her er mine favorittar: Dropar i austavind (1966) av Olav H. Hauge, Guten og Grenda (1945) av Jakob Sande, Ikke (1993)av Jan Erik Vold, Søppelsolen (1989) av Tor Ulven og Fotografi av to som dansar (2005) av Øystein Hauge. Ikkje mykje utenlands men favoriserte Noreg i denna omgongen. Må berre seie at Kallen og katten av Jakob Sande er eit genialt dikt som passar for alle.. Den handlar om ein mann som skal ta livet av katten sin, dette går så vidt bra! Dette var vel ein av dei første dikta eg lærte utenatt...

Kva med Forsøk i kjærlighet av Allain de Botton

Telling av ord? Er ikke det litt sært? Det er vel mye mer spennende å telle antall leste sider?

Jeg ser at du allerede har fått mange gode tips, bl.a. mht. Askildsens noveller.

Jeg vil i første rekke anbefale Alice Munroes beste noveller i utvalg. Her er det mange flotte noveller som i det alt vesentlige handler om kvinneliv (i Canada). Dernest tenker jeg på en spennende norsk debutant - Ingvild H. Rishøi - "La stå!" Virkelig flotte noveller om det å være ung.

Jeg tror for øvrig ikke at noen har nevnt Ingvar Ambjørnsens noveller. Han er veldig mørk, men novellesamlingene "Natt til mørk morgen" og "Delvis til stede" er noen av mine favoritter innenfor novellegenren. Og så må jeg ikke glemme å nevne creme de la creme blant novellistene: Frode Grytten! Hans "Bikubesong" er vel noe av det flotteste som er skrevet i Norge!

Ja korrekt, gehen stemme skulle ha nemnt det ja...

Korrekt men han er i frå Peru..

Kielland er korrekt men Plattform er eit hint knytt opp til ein annan forfattar..

Bra svart (6 riktige) vidare kan eg tipse deg med følgande hint: Fred, Kristendom, Kjent plass i Berlin, amerikansk, nominert til nobelsprisen.

Pippi var korrekt.. Lukke til!

selvfølgeleg..Hint: 1:LANGE 2: Plattform 3: Sosialrealisme 4: UÅR 5: Katten sit i tunet snakk litt med katten det er han som er varast i garden 6: Dommedagskrigen 7: Them 8: Sexus 9: Jonas 10: Kyr 11:Øyet i treet 12: Philip K... 13: Eller kunsten å leve eit vilt og poetisk liv 15: Ikke eller Ikkje.. Håper dette var gode nok hint!

7 rette, profilisten debuterte med novellesamlinga Øyet i treet.. Bra!

Bra forsett slik, sikker på du tek resten og, merka meg at det er høgt nivå blant bokelskerane, vanskeleg å finne spørsmål dykk ikkje kan svare på!