He-he ... Du har HELT rett! Det ville bli som å få en musikkanmelder av rock til å anmelde opera ... fcr øvrig uten sammenligning .... ;-)
For å si det sånn: jeg HADDE god plass ... en gang ... Men ikke nå lenger. ;-)
Ja! Men det er lov! ;-)
Opp gjennom årene har jeg jevnlig revidert boksamlingen min og kvittet meg med bøker jeg har funnet ut ikke betyr noe for meg. Nå er samlingen min atter oppe i 2500 - 2600 bøker og NOE må gjøres, for jeg har ikke plass til flere. For jeg kommer selvfølgelig ikke til å slutte å kjøpe bøker. Med årene har jeg lagt noen flere restriksjoner på meg selv når jeg kjøper bøker. Jeg tipper at bestselgerne må ut av hyllene etter hvert - for å gi plass til bøker som i alle fall som et minimum tåler å bli lest flere ganger. Om de blir det, er en annen sak ....
Vi møter herr Han i en liten koransk landsby og året er 1971. Ingen vet hvem han er, for han har levd avsondret fra de fleste siden han kom dit for tre år siden. Det derimot ingen har kunnet unngå å få med seg, er at han livnærer seg ved å ta strøjobber og at han drikker. Etter hvert er han knapt i stand til å ta vare på seg selv. Da han plutselig dør, starter beboerne i huset hvor han har bodd, et intrikat spill for å sikre seg rommet hans. Kynismen kan kun forstås ut fra mangelen på det meste, og hvor særlig mangelen på et noen lunde anstendig husvære smerter befolkningen mest. Hvem er denne herr Han og hva har gjort at han tilsynelatende har valgt et liv blant fremmede?
Mens Koreakrigen raste mellom nord og sør i årene 1950 – 53, ble herr Han, som er lege, utkommandert som militærlege i nord. Legeyrket var hans livs kall og han var så lite politisk engasjert som det overhode gikk an å bli. Fordi han verken ønsket å fremstå som kommunist eller gikk med på å favorisere partipampene og deres slektninger og meningsfeller, ble han til slutt nødt til å flykte til Sør-Korea.
Problemene sluttet imidlertid ikke i Sør-Korea. Fordi han nok en gang nektet å gå i andres ærend, tårnet problemene seg opp på nytt. Og sakte men sikkert gikk han til grunne gjennom en prosess som til forveksling kunne ligne en kafka-prosess.
Dette er den første boka jeg har lest av den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yong. Forfatteren har selv betalt en høy pris for sitt forfatterskap, idet han har sittet i fengsel i flere år grunnet sine ytringer. Dessuten har han i perioder av sitt liv måttet leve i eksil.
Det er sagt om denne boka at den egentlig handler om hans egen slektshistorie. Det er en sterk historie om en rettsstats fallitt og hvor det kun var penger som til syvende og sist telte. Når det er viktigere å bruke penger på å bestikke dommeren enn å få en advokat til å gjøre en rettskaffen jobb, finnes det ikke lenger rettferdighet. Kostnadene for enkeltmenneskene var enorme. Sånn sett blir bøker som dette i tillegg til å fortelle en viktig og avslørende historie om forholdene under Koreakrigen, en påminnelse om viktigheten av å opprettholde visse moralske standarder i et hvert land.
Terningkast fem.
Dette er surmaget, Morten!
I farten kommer jeg i alle fall på en forfatter du bør stifte et nærmere bekjentskap med, og det er den kinesiske forfatteren Xinran. Foreløpig har jeg bare lest et par bøker av henne - "Tapte døtre" og "Himmelgraven".
Denne boka ser ut til å være et must for deg, ja! Den er utrolig balansert i synet på de to sidene i konflikten.
En annen bok som er veldig i vinden for tiden, men som ikke er veldig balansert, er "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa. Men selv om den ikke er balansert, vil jeg like fullt anbefale den. For den avslører en del av mytene og feilinformasjonen om palestinerne. Ikke minst opplevde jeg å få justert en del oppfatninger mht. hvilket land israelerne overtok ...
Flott sitat! Jeg kan ikke skjønne at det skulle spille noen rolle om sitatet er hentet fra bokomslaget eller noe man selv har funnet frem til i samme bok. Enten er det et godt sitat, eller så er det ikke et godt sitat. Det er dette og dette alene som er avgjørende for mitt vedkommende. Men kanskje noen er misunnelig på alle stjernene du har fått?
Jeg ønsker meg også en slik funksjon!
Takk for tilbakemeldingen! Jeg tror også at antikvariatene er stedet å lete. Det er nettopp Zweigs individorienterte måte å fortelle historiene på som jeg fant så fascineremde! Jeg fikk jo følelsen av å være med selv. ;-) Men det er klart at dersom gamle helter rives ned fra sine pidestaller pga "avsløringer" om småting utenfor deres makt, som var helt avgjørende i viktige historiske øyeblikk, så er/var kanskje ikke dette like populært?
Jeg holder for øvrig en knapp på at denne forfatteren skal få sin renessanse!
Nei, ikke mist motet! Det var i grunnen veldig ubetenksomt av meg å legge inn denne kommentaren. Gjør dine egne erfaringer først. Kanskje jeg hører på deg i neste omgang og gir boka en ny sjanse!!!!
Les videre og se! Du får svar til slutt! ;-)
;-) Jeg likte historien om Händels Messias spesielt godt fordi jeg elsker denne musikken! Den hører med i førjulstiden i mitt liv. Jeg likte boka så godt at jeg kommer til å gjøre mye for å få tak i resten av Zweigs bøker!
Jeg kan anbefale Stefan Zweigs "I følelsenes vold". Den handler ikke akkurat om samliv mellom menn, men jeg vil likevel anbefale den på det sterkeste! En perle av en bok!
Selger du bøker av Stefan Zweig?
Jeg tror ikke du vil bli skuffet! Tvert i mot tror jeg du, som tross alt og i motsetning til flertallet, likte disse bøkene i din ungdom, vil oppdage at historiene er mer sammensatte og med flere lag enn sist du leste dem.
Uvitende om at jeg faktisk hadde hatt en perle av en bok stående ulest i mine bokhyller i hele syv år (helt siden jeg fant den på et eller annet loppemarked), førte tilfeldighetene til at denne boka heldigvis ble gravd frem fra glemselen. For det er en makeløs bok, denne lille saken som Stefan Zweig skrev i 1927, og som utkom på norsk for første gang i 1952. Opprinnelig hadde den tittelen ”Historiske øyeblikk”, men den tyske tittelen er langt flottere: ”Sternstunden der Menschheit” – menneskehetens stjerneøyeblikk!
Gjennom 12 historier forteller Zweig om skjebnesvangre hendelser som fikk helt avgjørende betydning for menneskehetens historie. Måten han har bygget opp hver av historiene på, gjorde at jeg leste i åndeløs spenning – selv om jeg kjente utfallet av de fleste av historiene.
Jeg hadde nok aller størst glede av historiene om hhv. erobringen av Bysants og skjebneminuttene ved Waterloo. At SÅ lite skilte mellom det totale nederlag og seirende triumf, var ukjent for meg. Ellers var historien om tilblivelsen av Händels Messias besnærende. Likeså historien om oppdagelsen av Eldorado og hva dette medførte for den for meg totalt ukjente J.A. Suter.
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få tak i Zweigs bøker! Noen burde sørge for at disse utgis på nytt! For øvrig er jeg interessert i å komme i kontakt med noen som ønsker å selge bøker av Stefan Zweig,
Jeg gir terningskast fem. Når boka ikke når helt opp til terningkast seks, har dette intet med måten boka er skrevet på. Derimot skyldes det at det er med to-tre nokså uinteressante historier, som Zweig kanskje med fordel kunne ha redigert bort i sin tid.
Godt å høre! Mannen min og jeg skal høre på denne som lydbok når vi kjører avgårde på ferie i morgen. ;-)
He-he ... (eller rettere sagt: knegg knegg)