Bokelskere.no

Bøkene til Maria Lang, pseudonym for Dagmar Lange, er enkle, morsomme, spennende og underholdende på en gang. De er skrevet i det en kan kalle en Agatha Christie stil, men også med 50- til 70-tallets (etter hvor langt ut i forfatterskapet du kommer) regler, sedvaner, vaner, oppførsel og så videre. Det er ingen grusomhet i beskrivelsen av mord eller overfall. Nåe jeg snakker om disse bøkene sier jeg som regel at mordofferet legger seg stille ned og dør. For sånn er det i de fleste av bøkene. Akkurat i denne, hvor det blir brukt gift, er kanskje døden beskrevet litt mer brutalt. Mest er de en stilstudie i hvor høflige og forsiktige folk var i sin omgang med andre, utenom de eksentriske karakterene som får utfolde seg litt friere. Jeg får ikke nok av Maria Langs bøker, de er akkurat hva en trenger til en liten koselig lesestund.

Tilsammen ble det for mange scener der jeg vemmes, og det tok vekk interessen min for å lese videre. Men jeg fullførte, og tror at denne boken kan treffe mange. At den kan være et vitnesbyrd om hvordan mennesker vi ikke tenker på har det hver dag. Men man må være litt sterk for å ta disse scenene og.

Dette er en sterk, levende, personlig og spennende roman. Du svever fra den ene fortellingen til den andre, blir utålmodig når du må vente på at den fortellingen du følgte skal fortsette men blir så raskt oppslukt av neste fortelling. Det er en skattekiste av lærdom, tanker og lys på hva du selv mener. Hvor engasjert er du? Bryr du deg? Ikke nødvendigvis om Cape Town, som er det Stranger skriver om. Men om hvordan verden fungerer, hvor rettferdig er det egentlig at vi sitter her med alt vi trenger innen rekkevidde? Stranger spør ikke egentlig disse spørsmålene, men det skinner gjennom teksten hans og man må ta et standpunkt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Romanen er fengslende, godt skrevet og med en så nydelig sans for å beskrive ting at en blir oppslukt. Den er kort, bare 191 sider. Men en kan ikke lese den i et jafs. Det er så mye vakkert å stoppe opp ved og det er så mange tanker å tenke før en er ferdig.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en kort men en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi “får se” mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:

Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.

Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:

For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.

Vakkert, lyrisk og tankevekkende.

Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

For å begynne med slutten først så har herr Stranger avsluttet boken med forslag til anmeldelse. Der er fem stykker som går fra Svært negativ, på en usaklig måte til Overveldende positiv, på en usaklig måte. Så hvis vi da hopper til Positiv, står det som følger:

Sjenerøs og mangfoldig.
Mnem er en roman helt uten om det vanlige. Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en så mangslungen, leseverdig og sjenerøs roman. Sist gang jeg leste noe så vakkert, morsomt og variert som i denne boken, for her byr forfatteren på alt fra spenningsromanen til kortprosa og tegneserier i ett flettverk i fortellinger …

Jeg skal stoppe der, men les gjerne hele på side 502 for den dekker absolutt hva jeg har tenkt å si i dag. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes. Alle tre er ungdomsbøker skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. De som ikke finnes ble kanskje den sterkeste boken for meg. Som sagt har jeg mye med flyktninger å gjøre. Men jeg møter ikke på dem som er papirløse, som har blitt smuglet hit eller som har rømt fra mottak. Historien til Samuel er så sterk at den er kvalmende. Den er umulig å ta inn over seg og en klarer ikke bære at mennesker har det sånn. Samtidig ser vi skjebner som ligner hans eller som har det helt forferdelig grusomt på andre måter, på TV og i avisene hver dag. Det er nok til å rive sjelen ut av en.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.

Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er første boken i Lansetrilogien og jeg gleder meg til å lese videre. Boken slutter med på et punkt hvor man gjerne vil vite hva som skjer. Det gjør forventningen til neste bok større.

For dette var en meget spennende bok, med en god del detaljer som var friske og nyskapende. Her er hemmelige tunneler, viktige maleri, irriterende lærere, mobbing, nazister, spillreferanser, magi og vennskap i en god blanding. Ikke for mye av det ene og ikke for mye av det andre. Ørjan Karlsson har skapt et virkelig bra univers og fylt det med en virkelig god historie. Det er klart man ofte blir ekstra interessert i en bok når man nettopp har hørt en engasjert forfatter fortelle om den, men denne boken kan stå på egne ben. Les den selv hvis du er voksen og gi den videre til tenåringen din, eller virkelig grip fatt i den hvis du hører til målgruppen. Dette er som sagt en kul bok!

Les resten av omtalen på bloggen min Betraktninger

Ja, klart det er viktig å kunne sette ord på det. Det tar også ofte veldig lang tid å bearbeide alt det vonde man har opplevd.
Men det er også viktig å kunne slutte å se på seg selv som et offer.
Sarah Forsyth var nok et offer, men hun overlevde de mest grusomme og bestialske handlinger, fanget i et prostitusjonshelvete i Red Light District i Amsterdam.
Hun var så heldig å komme seg ut av slaveriet. Det er det ikke alle som er like heldige.
Den ene politioffiseren som var med på å redde henne ut av slaveriet, sa disse viktige ordene til Sarah og hennes mor:
"However terrible the things Sarah has been through, it is important that you and she both hold on to the fact that she is one of the lucky ones. There are other girls like her who haven't survived, and even more are still there."

Sarah Forsyth is a survivor.