Den veven av hendelser vi kaller verden
roman
av Simon Stranger (forfatter).
Tiden 2006 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Gjennom mer enn 1000 år følger romanen det samme hydrogenatomet, fra Grønland i 736 til Cook-øyene i Stillehavet i 1998; i dyr, mennesker og planter. Og slik finner vi det igjen i fortellingen om en evnukk med kjærlighetssorg i 1600-tallets Kina, om en stum, italiensk jente på 1800-tallet, og om en mann i Caracas, Venezuela i 1923, som plutselig har kommet på sporet av sin mors morder. Dette er forfatterens første roman.
Omtale fra forlaget
Gjennom fem ulike historier følger vi det samme atomet i ulike liv, enten det er i Kina i middelalderen, eller i Italia på begynnelsen av 1800-tallet, eller i Bergen på 1950-tallet. En mann finner igjen sin elskede i Den Forbudte By i Beijing. Året er 1602. De er begge en del av keiserens hoff. Hun som konkubine og han som evnukk. Deres kjærlighet er forbudt og har ingen fremtid, men likevel møtes de i skjul om nettene bare for å være nær hverandre. Mer enn to hundre år senere, i Italia i 1821, fødes en pike, Isabella. Foreldrene hennes, gleder seg over at de endelig har fått et barn. Men noe er galt. Isabella snakker ikke. Hun blir to, tre, åtte år, og fortsatt sier hun ingenting. For det meste sitter hun alene ved elven med et fjernt blikk. De andre barna kaller henne "Niente". Ingenting. Det disse to historiene har felles er et atom. Hydrogenatomet i papiret i et brev evnukken skriver til sin elskede er det samme som befinner seg et sted i Isabellas kinn. Og gjennom fem ulike historier følger Simon Stranger det samme atomet i fem ulike liv, enten det er i Kina eller i Italia, i Venezuela på 1920-tallet eller i Bergen etter krigen. Eller på en øy i Stillehavet i 1998. Slik veves tilfeldigheter og skjebne sammen til en fortelling om hvordan verden blir til.
Simon Stranger (f. 1976) debuterte med denne boken. Han bor i Oslo.
Bokdetaljer
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205356399
EAN 9788205356399
Serie Tiden pocket
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
8 6 9 3 0 0Bokomtaler
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger:
10:00, 9. april 2019
Romanen er fengslende, godt skrevet og med en så nydelig sans for å beskrive ting at en blir oppslukt. Den er kort, bare 191 sider. Men en kan ikke lese den i et jafs. Det er så mye vakkert å stoppe opp ved og det er så mange tanker å tenke før en er ferdig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Alt henger sammen - og styres av tilfeldigheter. Jeg liker hvordan Stranger binder de forskjellige historiene sammen i en flyt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Linda Connie ThorsteinsenSitater fra dette verket
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger
15:45, 7. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
(…) men så, hvis atomene nesten utelukkende består av tomrom, hva er det da som gjør at vi opplever ting som harde? Eller enda mer dramatisk, hva er det som gjør at vi ikke bare faller gjennom bakken, oppløses, forsvinner?
Svaret er hastighet. Elektronene i atomet svirrer rundt atomkjernen flere milliarder ganger i sekundet, en hastighet så stor at atomene oppleves som solide, omtrent som en vifte.Tenk på det: Du kan løfte øynene dine opp fra papiret og se rundt deg, og så kan du tenke at alt rundt deg, et bord, et tre eller din egen arm, at alt sammen er i enorme hastigheter, at alt dette som tilsynelatende ligger i ro, i virkeligheten er satt sammen av milliarder av små vifter (…)
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger
15:47, 7. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Hvis noen hadde sett han gå disse turene, ville personen antagelig bare ristet på hodet og tenkt at her er enda en skrulling, de fleste ville kanskje gjort det, men kanskje hadde du blitt nysgjerrig. Kanskje hadde du gått med posten, eller jobbet på Cafe de Paris like ved katedralen, og så kunne du latt postruten klare seg selv en stund, eller tørket ferdig et av glassene, tatt av deg forkleet og fulgt etter ham, tenkt at du skulle finne ut av det her.
Cathrine Marie Hansen siterer Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger
20:55, 22. mars 2011 1 har det som favoritt.
De var allerede gjennom oppvarmingsøvelsene av dytting og skjellsord da han fikk øye på Jessica. Hun stod ved skoleporten og snakket med en venninne da hun hørte lydene og snudde hodet, og han så hvordan hun stivnet til og lot ranselen skli ned langs siden før hun knyttet nevene og kom mot dem. Allerede lenge før hun kom frem så han noe hardt i ansiktet hennes, noe som gjorde at han var glad han ikke var en av de guttene, at han ikke var en av dem som et øyeblikk senere ble rykket etter håret så de falt i bakken eller tuppet i leggene og bedt om å forsvinne. Da de var alene, reiste han seg og børstet av buksene, før han møtte blikket hennes. "Skal vi slå følge hjem?" Hun plukket opp vesken hans, rakte den mot han mens hun så ham inn i øynene. Så lo hun, en høy og smittende latter.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger
15:46, 7. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Ling. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver til deg nå, eller hvorfra jeg får styrke til overhodet å skrive, men likevel skriver jeg, min kjære, likevel stryker jeg penselen mot arket for å fortelle, fortelle deg en historie slik at du kanskje vel forstå, eller kanskje for at jeg selv skal forstå, og kanskje for at noen en gang i en fjern fremtid, i ettertidens lys, kanskje vil se sammenhengene, meningen som må ligge bak dette et sted. Som jeg knuger meg til håpet om at finnes.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Den veven av hendelser vi kaller verden av Simon Stranger
15:46, 7. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Samtidig glipper sigaretten ut av kapteinens hender og faller mot dørken. Samtidig slamrer et vindu igjen og knuser i et steinhus i Bolivia.
Samtidig lander en hunnmygg på et stille vann i Finland så de lange beina skaper en bulk i vannhinnen.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
