Disse bøkene er ikke raske actionfylte krimbøker, selv om de jammen er spennende nok. De er litt mer stillegående. Sakene blir løst med nitidig politiarbeid. De intervjuer, avhører, leter etter spor og diskuterer. Og så til slutt, finner de morderen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en bok som havner i kosekrim kategorien. Eller pudding-krim som Tine kalte det i en kommentar til mitt første innlegg. Uansett er det krim jeg liker, men som ikke rager så høyt på lista over favoritter. Det er avslappende tidsfordriv, samtidig som jakten på morderen selvfølgelig engasjerer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
I Korn og klunger står det to dikt som gikk rett til hjertet på meg. Det første heter “Voggevise (frå havkanten)” og handler om en far som går ned med båten på havet. Akkurat det skjedde med min far. Det andre heter “Kvardagsheltar” og handler om krigsseilere, som min farfar.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
I Sirius står det et dikt som Sande har skrevet om seg selv; “Slik vart min lodd”. Til slutt drakk han seg i hel, om vi kan si det slik, og han har skrevet om kampen med flasken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Disse bøkene er intense, spennende, kompliserte og fantastiske. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Disse bøkene er intense, spennende, kompliserte og fantastiske. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Disse bøkene er intense, spennende, kompliserte og fantastiske. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Glasstronen er så god at jeg fortsatte med å lese de neste bøkene på engelsk. Og hele serien er fantastisk. Den blir stadig mer innviklet. På en måte minner den meg om Game of Thrones idet at du ikke kan være sikker på hvem som overlever og at fæle ting skjer med de beste karakterene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg har kalt den første boken, Bian Shen, en blanding av fantasy og thriller, og det er Kelestriel og. Den er intenst spennende til tider, og meget god. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Novellene er like gode som bøkene og er spesielt fantastiske fordi de er korte fortellinger som utfyller historien.
Rundt dem hadde det begynt å blåse opp, og grantrærne saget kvistene mot hverandre. Mørket på kveldshimmelen begynte å slippe seg ned over de røykblå liene bortover mot Sverige, og dalen lå spent ut som et sitrende ingenmannsland mellom kveld og natt.
Kanskje vi burde være mange flere som passer på å kollidere nøye beregnet ...
En stillferdig roman fra Levi Henriksen, dette her.
Jeg-personen, som kan minne om Levi selv, leiter etter mening og røtter og prøver å finne ut hvem faren var, for kanskje kan han da komme videre i sitt eget liv. I det gamle huset, som faren bygde med sine egne hender inni skogen, søker han etter svar på hvem han var og hva som egentlig skjedde i farens oppvekst og voksne liv.
Oppveksten til faren og søsknene ble vanskelig og traumatisk, fordi farfaren døde så altfor tidlig, og i hans sted kom en voldelig, drikkfeldig og ondskapsfull stefar.
Det handler ikke bare om fedre og farfedre, men også om mødre og bestemødre, og om den tida som en gang var, fra fortida i bygdene i Løten og til livet i de dype skogene ved Kongsvinger, det sistnevnte stedet er forøvrig der Levi Henriksen vokste opp.
Jeg kjenner disse skogskledde områdene godt, derfor gjenkjenner jeg beskrivelsene av naturen og menneskene i Levi Henriksens bøker.
Finner jeg-personen svar på spørsmålene sine?
Les boka, så finner du det kanskje ut.
Arr er en roman jeg virkelig anbefaler. Den er god og velskrevet. Samtidig er den veldig godt oversatt. En får et forhold til hovedpersonen også i oversettelsen. Det samme forhold som jeg ser for meg Ólafsdottir er ute etter. Romanen henger igjen hos meg. Den er en bok det vil gå lenge før jeg glemmer.
Auda. Nå vet jeg ikke om jeg liker utviklingen i disse bøkene fra Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt lenger.
Joda, de er fremdeles spennende og godt skrevet med driv og mange parallelle mysterier og personlige forstyrrelser, både blant etterforskere, kriminelle og andre.
Nå skjer det hele tida så mye dritt i virkeligheten også, så jeg vet ikke om jeg orker flere utspekulerte bestialske handlinger og dritt som forfattere pønsker ut.
I forbindelse med denne boka har jeg bare lyst til å si som Christopher Hitchens:
Religion poisons everything.
Alle kommer fra et sted. Vi har alle våre historier, med liv som har utviklet seg langs kronglete veier og kollidert på uventede måter.
Når livet blir tøft, må man bli tøffere.
Mennesket er den eneste arten som ikke har naturlige fiender, derfor er det vårt ansvar å tilintetgjøre oss selv. Så viselig er naturen innrettet.
Han lurte på hvor mange kirker det fantes i verden, og om Vårherre var opptatt av det spørsmålet. Det måtte vel tross alt føles som en fjær i hatten at det var så mange konkrete supporterbevis der nede på jorden? Oppført under slit og strev, nedbrent, istykkerbombet, oppført på nytt og restaurert om igjen og om igjen opp gjennom århundrene, disse spisse fingrene som alle noe fåfengt pekte opp mot en uendelig fjern himmel.
Hvis det finnes en gud, så er han ganske enkelt ikke allmektig, og da faller jo spørsmålet bort. Men hvis vi går tilbake til ondskapen, så skal Churchill ha påstått at han forsto Hitler ... på et dypere plan ... og at det var derfor han også visste hvordan han skulle bekjempe ham.