Bokelskere.no

Unge mann, da har du mange gode leseopplevelser å glede deg til. Merk deg for eksempel navn og titler som forekommer i korrespondansen mellom Jostein og meg i dag! Uansett , en god jul også til deg og dine, Eivind!

Merkelig du spør, Jostein, for jeg kom i tanker om at jeg burde redigere tidligere svar til deg med hensyn til tittelen. For dette er viktig nok når vi snakker om Russland på denne tiden. Og du har helt rett de tusen sjelene er i motsetning til hos Gogol , levende nok selv om vi aldri møter annet enn et eneste eksemplar av disse livegne i denne boken. Tusen livegne eller sjeler som ser ut til å være en slags nedsettende betegnelse på disse, er i denne boken et mål på stor velstand , en belønning for å få giftet bort en adelig dame som er lite pen, for å si det forsiktig. Og: det var godt du spurte for det viste seg at slutten var som den måtte bli, og en slags moral, dersom denne forekommer , må være " Skomaker bli ved din lest", Misunnelsen hos lavere klasse , samt adelens underkuelse ved hjelp av gjensidige "gode" forbindelser greier å knekke en som prøver å løfte seg ved hjelp av en høy stilling i embedsverket , slik at denne må gi opp i sin streben etter å innføre rettferdighet og opprettholde et slags lovverk, som adelen selvfølgelig mener de er høyt hevet over. Riktignok seirer kjærligheten, liksom for at boken skal slutte godt. Men slutten kommer for fort for leseren, etter min mening som en oppsummering av hva som siden skjedde med den og den person, slik vi ofte ser i slutten av filmer som er bygget på en sann historie. Jeg fant boken engasjerende nok til ikke å angre på at jeg leste den. Men opp mot Dostojevskijs nivå kan aldri denne Pisemskij komme til å nå, etter min mening. Utenom de "russere" nevnt i denne korrespondanse står Turgenjev og Tsjekhov høyt i min gunst. Begges verk har jeg hatt gleden av å se på teater, dog Tsjekhov er jo den virkelig store dramatikeren i Russland på denne tiden, Turgenjev var selvfølgelig en dramatisering av en roman ("Fedre og Sønner" ). Men selv om Anton Tsjekov er Russland store dramatiker på denne tiden, må jeg benytte anledningen her til å anbefale hans "Ariadne" og særlig "Duellen" som er en godbit for humøret ! Når det gjelder Gogol synes det for meg som "Døde sjeler" er den de fleste har lest av ham. Men liker du hans "stil" gå ikke glipp av " Kappen". I det hele tatt, Jostein : Hva er der ikke av bøker nå om dagen ? Og til jul fylles hyllene ytterligere opp , tror jeg riktig. Idioten er for øvrig en bok du ikke kan angre på å lese , så mye tør jeg si. Ja, ikke la den stå lenger, da blir den overkjørt av julen nok en gang ! Ellers vil jeg takke for oppmerksomheten og benytte denne anledningen til å ønske deg og alle som leser dette, en hyggelig, glad og fredelig julefeiring !

Jeg har alltid hatt en svakhet for de forfattere jeg kaller " gamle russere". Det begynte i helt unge år med "Anna Karanina" av Tolstoj og " Raskolnikov " ("Forbrytelse og straff") av Dostojevskij. Disse kan vel kalles klassikere og var å finne i en serie fra Gyldendal jeg fant i min fars hyller. Særlig sistnevnte har jeg siden hatt en svakhet for. Siden kom jo Turgenev og Tsjekov og så ble dette tidsintervallet i russisk litteratur en slags bestettelse i det å finne flere. Men mange bøker har stått på vent hos meg. For å komme i gang igjen tok jeg fatt på denne "bokhyllen" hos meg. Begynte med å lese Gogols "Døde sjeler" på ny, fortsatte med Fjodor Solugub " Den lille djevel" og nå altså dette noe dystre to bind-verket av Pisemskij. Som jeg ennå ikke er ferdig med å lese. Om boka er bra? Må innrømme at jeg la den vekk nokså fort , men noe tvang den fram igjen. Først og fremst er det at intrigen til å begynne med virket så forutsigbar og noe søtladen , men da omskiftninger først skjer så er disse overraskende og -om noe mørke- likevel : Det hele blir spennende. Ingen tvil om at Pismekin er en forteller , altså en som liker å være i rollen som forteller. At hovedpersonen (hvis han er det ?) higer etter berømmelse som litterat , ser opp til samtidige kjente russiske forfattere , men trangen til penger og status ødelegger både hans noe søtladne, kjærlighet til en kvinne av de lavere klasser og hans lovende start på den litterære bane. Dette ble nesten en anmeldelse og jeg kan ikke avgjøre HVOR god boken er innen sin sjanger. Men et spørsmål krever et svar, og dette er det nærmeste et slikt jeg kommer.
NB:

Hei, Marit. I alle fall den beste og mest sannsynlige forklaringen jeg har sett angående dette. Og applaus kan vi ikke gi for ofte ?

Du er skarp, Marit. Sylskarp!

Takk, Lillevi. Dette var alt for vennlig. Jeg er blitt en "sakte-leser" tror jeg , uansett hvilken bok jeg måtte velge. Og nok en gang har julen gjort at jeg har fått enda flere ikke-leste bøker i hylla. Bøker jeg vet jeg bør og nesten er forpliktet til å lese. Men av bøker som er merket "lese på nytt" står KONGENS FALL aller først. Så .........?

Merkelig: Jeg ser jeg ga en omtale av denne boken, det husker jeg. Men at hele fire år har gått siden den gang, det er vanskelig for meg å forstå. Når jeg ser hva du, Lillevi skriver her, angrer jeg på at jeg ikke ble med i lesesirkelen denne gang. For dette er en bok som har satt et dypt avtrykk på min lange vei i å lese bøker. Gleder meg å se at noen ser at denne er verd å lese. Lykke til videre med det. Hold ut og les den sakte og grundig. Vet at du , Lillevi, alltid gjør det. At du er med her denne gang, er betryggende.

Hei, Marit! Takk for denne tilbakemeldingen. (Jeg er alt for sjelden innom her nå ikke for annet enn lesingen er forsømt i sommer, og forsto ikke umiddelbart hvorfor noen sendte meg noe nå). Ja, jeg er ikke forbauset over at du sier dette. Ikke første gang vår sans for humor " møtes". Må nesten le når du kommer med serien "Forviklingar". For det har ikke falt meg inn som tanke, men det er en glimrende sammenligning når jeg tenker etter. At Dostojevskij -av alle- kunne formidle dette intrige-spillet, denne farsen, var også for meg nesten ikke til å fatte. Det fordi jeg kun hadde lest mer dype, inderlige psykologiske romaner fra hans hånd den gang, og satt ham kun i forbindelse med mer "seriøs/trist" litteratur. Men;Marit jeg må nesten få snu litt på dette, for det var deg som fikk meg til å ta boken fatt. Hvor lenge den ville fortsette å stå til pynt i mine hyller vet jeg ikke. Inntil du i en diskusjon med et annet medlem antok at ONKELS DRØM og MIN ONKEL OG HANS EXELLENSE måtte være en og samme bok. Vi vet jo nå begge at sistnevnte er kjent under en helt annen tittel og vi har begge lest denne med. Også en morsom bok for all del, men jeg synes likevel Onkels drøm tar prisen . Jeg synes du sier det som må sies i setningen til slutt. Faktisk for meg mer enn en fornøyelse. Det er nemlig sjelden jeg ler høyt og vedvarende av lesing. Nå må jeg se til å komme i gang med å fullføre en bok igjen, helst god. Av forfatteren Helge Torvund , en nabo som er blitt en god venn i løpet av dette året , fikk jeg nettopp en slik. Det er riktignok lyrikk , jeg har skumlest den og begynner nå ved annen gangs lesing å forstå hvorfor den fikk så god omtale i pressen med høye terningkast. Og på toppen fikk han den høyt-hengende Wildenwey-prisen for den. Den heter ALT BRENNER og utmerke seg på mange vis. Særlig fordi mye er skrevet i et tidsrom han kjempet med en alvorlig kreft-sykdom. Et av de profilerte diktene heter da også "Alvorlig frisk." (Og bare det er jo godt sagt om en sykdom som kan blusse opp igjen.) Artig å lese en bok samtidig som vi daglig nesten "snakker sammen" om denne boken og andre ting. Håper å komme sterkere tilbake på sidene her, Marit og igjen takk for at du tok deg tid til meg her.

Denne boken var den første jeg og min kone leste "sammen". Og i denne måneden kunne vi feire 40 års bryllupsdag. En digresjon riktignok, men bare for å belyse at boken sitter i oss begge den dag i dag. En viktig og sterk roman. Jeg er enig med deg, Marit: Akkurat i disse tider burde den børstes støv av og tas fram igjen, for dessverre er dens budskap minst like aktuelt i dag som den gang den ble skrevet (og i den tiden vi leste den for så vidt). Hvorfor lærer vi så lite av historien?

Gud gir oss slektninger-
gudskjelov at vi kan velge
vennene våre selv.

Ethel Watts Mumford (1876- 1940)
amerikansk forfatter.

Jeg vil gjerne
leve som en
fattig mann
med mye
penger.

PABLO PICASSO
(1881- 1973) spansk maler ,
tegner, grafiker, keramiker,
og billedhugger.