Bokelskere.no

Jeg takker deg for ditt svar. For din interesse -ikke minst.) Dessverre har jeg ikke lest boken du nevner. Men, jeg noterer den , og håper den kommer i min vei på en eller annen måte. For der er en slags likhet med egne opplevelser , ingen tvil. For selv om det dukket opp flere esker med bøker etter hvert, og selv om jeg gikk til innkjøp av mange , og leste hver og én ; De bøkene som jeg nevnte i mitt innlegg som lå i esken , ble for det første helt klart en slags redning for meg. For det andre ; Når jeg etter alle disse årne setter hendelsen i et salgs perspektiv- Det gjorde meg i høy grad interessert i å lese mer av de forfatterene som på denne måten ble valgt ut for meg. Særlig må jeg i den forbindelse trekke frem min interesse for "de gamle russere" , altså de som skildret tiden i Russland før revolusjonen. Noe som vises klart i "mitt bibliotek". Tolstoj , Turgenjev og kansskje i srørst grad "filosofen" Dostojevskij. På grunn av min interesse for teater , måtte jo Anton Tsjekov inn på min scene , og så kom de i rekke og rad, Gogol , Solugub osv. Kanskje jeg aldri hadde oppdaget denne litteraturen , var det ikke for denne esken. (?). Sikkert er det at fra før -selv om jeg tidlig ble en ivrig leser - hadde jeg ikke lest noe av dem, knapt hørt om dem. Og det får meg til å tenke nå : Kanskje dette kan føre til en "tråd", spalte eller lignende, hvor en bokelsker kan legge frem en hendelse , noe bestemt, som gjorde vedkommende til , ja nettopp det, en bokelsker ! For jeg ble det så avgjort der og da ! Jeg gikk fra å være en som leste bøker , til å bli en elsker av bøker !

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

Jeg takker så mye for gode ord.

Jeg takker for at du ser det slik.

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Hei, Jostein. Vet ikke om du husker meg for det er unektelig lenge siden jeg har vært særlig aktiv på disse flotte sidene. Jeg ser innom av og til og noterte bla. dette flotte brevet til din mor. Og; jeg gikk gjennom de bøkene som hun hadde ervervet seg , de 100 som du så spandabelt og flott lar oss se her. Nå har det jeg har å si svært liten betydning , likevel fant jeg det kunne være av en viss verdi for deg å vite at av de 100 titler vi får se, har jeg hele 71 ( syttien) i mine hyller. Og dette er en slags anerkjennesle både av henens valg, og at du finner den verdi som både din mor og forfatterne fortjener. For: èn ting er å ha bøker, en helt annen er å lese dem. Og jeg er nok en smule krevende , man kan med hånden på mitt 80 år gamle hjerte si : Jeg har lest dem hver og en . Noen av Falberget har jeg nok lest, men er ikke eier av dem. Kjekt å værte på "gamle tomter" å se at nettstetdet fremdeles er oppegående. Dermed fikk jeg også en anledning til å ønske deg og andre kjente , en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Rolf Ingemundsen (bassebuff ).

Tusen takk for dine gode ord, Eivind.

**Vägen,
du skal följa den.
Lyckan,
du skal glömma den.
Kalken,
du skal tömma den.
Smärtan,
du skal dölja den.
Svaret ,
du skal lära det.
Slutet,
du skal bära det.

**

Fra " Vägmerkan " av Dag Hammarskjöld.

Lillevi, du sier at denne boken ,Slaktehus-5 enda ikke har sluppet taket i deg. Jeg tror deg. Og jeg tror den aldri vil slippe taket i noen som virkelig leser denne boken. En leser som deg. Du ender ditt skriv med "Tar pliktdansen med døden aldri slutt?" Og nettopp i den setningen tror jeg svaret ligger. For det samme så nok Kurt Vonnegut jr. særlig på grunn av Vietnamkrigen som du nevner. For her støter han og vi på den andre undertittelen," Barnekorstoget" . Poenget til dette ligger nemlig i bokens innledning under besøket hos O'Hare mens han arbeider med denne boken. Han lover Mary O'Hare at han skal kalle boken nettopp det . For det ER en god tittel. Ikke på grunn av de meget omtalte korstogene på 1200-tallet , men på grunn av det faktum at både Vonnegut jr, hennes mann O'Hare og alle andre soldater var BARN under krigen. Det var unge menn som gikk i krigen og ble drept og lemlestet og opplevde skrekkinnjagende syn som merket mage for livet av de overlevende. Hun var redd for at glorifiseringen av disse som røffe menn fremstilt i filmer av skuespillere som glorifiserte krigen og gjorde den til spennende og flotte opplevelser, samt alle de bøker som gjorde det samme. Og vi vet , Lillevi , du som jeg at Mary O'Hare har et poeng her og at dette er med på å føre til nye kriger. Kan være med på er vel riktigere. Men likevel. Og dette handlet om USA , for mange dem som hadde deltatt i 2.verdenskrig og overlevde mer eller mindre en for dem meningsløs krig i Europa opplevde faktisk å få både barn og barnebarn hjem i likposer under den helt meningsløse Vietnamkrigen , som du også fremhever! Vonnegut jr, som selverklært sosialist , bare det kunne vekke mismot i USA, valgte faktisk rette tid da han ga ut Slaktehus-5 i 1969, ikke minst den onde tiden med mordene du nevner, tilsa at han kunne ikke vente lenger. Han fikk rett! Boken ble virkelig meget godt mottatt og ga ham den litterære ære en hver forfatter ønsker(?). De fem første romanene hans var også en suksess , men bare ut fra den kommersielle siden; de solgte godt !

Du vet jo at første kapittel er en slags forberedelse, en begrunnelse . Og før han lar boken virkelig begynne i kapittel 2, sier han:
Jeg er ferdig med krigsboken min nå. Den neste boken jeg skriver skal være morsom.
Denne boken er mislykket, og det var den nødt til å bli , siden den ble skrevet av en saltstøtte. Den begynner slik : *Hør:
Billy Pilgrim er kommet ut av lage i tid.
Den slutter slik:
"Poo-tee-huit"

PS: Han holder ord, forfatteren. Jeg synes dette med saltstøtte er godt sagt. Det referer til den bibelske Lot som så seg tilbake og ble til en saltstøtte. Og han lover i det han nevner det at derfor skal han aldri gjøre det mer, se seg tilbake. DS
Takk for en god med-lesing , Lillevi og din glimrende omtale av Slaktehus -5 . For selv greier jeg aldri å gi denne rette omtale!

Gode bøker sier du. Heldigvis; for hele åtte titler på liste har en fremtredende plass i mine bokhyller. Direkte trist å høre at en så skjellsettende og godt skrevet bok som "Skammen" av Bergljot Hobæk Haff mer eller mindre er hensatt til å samle støv et sted. At en bok som "De ukuelige optimisters klubb " er lite etterspurt forstår jeg , men likevel vil jeg unne mange av bokelskere å lese. Det er en murstein og forlaget Press vekker kanskje ikke den store nysgjerrighet . Og faktisk må jeg innrømme at hadde jeg ikke selv fått den som gave fra en person jeg vet er kritisk overfor de verk han kjøper, og kjenner mine bokhyller godt , ja da tror jeg faktisk at boken også for meg nærmest ville være ukjent. Nå vil jeg si at den er en av de viktigste og beste bøker inne skjønnlitteratur jeg har lest. Den er på mer enn 600 sider og tar tid, men for lesere som for eksempel var tidsvitner til grunnlaget for det vi kaller sekstiåtterne med Paris som sentrum vil ha godt av å lese denne mursteinen. "EN by som Alice" huskes kanskje best fra en TV serie langt tilbake den tid vi kun hadde en kanal i de fleste møblerte hjem, og selv om jeg er av den mening at Bokklubben også ga den ut, så er også denne av en viss alder. En liste som du her gir oss er der mening i for den minner oss på hva vi kanskje burde ha lest likevel, til og med kjøpt, gitt i gave m.m i egen samtid ! Før en oppdager at boken er vanskelig å få tak i . Så takk for det !

Hvis det virkelig var jeg som fikk deg, Lillevi til å fordype deg i Slaktehus5 , så blir jeg glad. For jeg har tenkt at dette er en bok jeg for en god leser. I de år jeg har fulgt deg her på sidene , må jeg få lov til å si at for min ringe person fremstår du som en leser som deg er en gave for enhver forfatter. Slik jeg ser det, er forfatteren Kurt Vonnegut jr.'s fremstilling av seg selv som et talerør for de milliarder mennesker som påføres uendelige lidelser under det som -mange ganger lettvint- betegnes som krig. Punktum. For disse mennesker stopper ikke krigens vanvidd med en fredstraktat eller stillheten som senkes etter at kanonenes ild er opphørt. Du bruker her traumer. Og du vet som alle som har kjent noen som sliter med noe ala dette, det går ikke over . Og du sier det så riktig her ( som så mange ganger) : At boken ble introdusert for meg av en psykiatrisk pasient gir mening. Denne unge mannen , han var vel 35 den gang virket så rolig på overflaten at jeg tenkte " Hvorfor er han stadig innlagt på et asyl ( så langt tilbake er dette nemlig)? Med nær den forakt som alltid følger slike sjeler ble han for meg , som et svar på mitt spørsmål , fremstilt som alkoholiker. Han var egentlig feilplassert , for alkoholisme er selvpåført. Må vite. Så da så? Jeg skal ikke her komme inn på det grunnleggende spørsmål , som blir et munnhell endog i dag: Hvorfor drikker Jeppe? (Siden forfatteren Ludvig Holberg vitterlig skrev en mengde komedier , måtte alle vel se at han også skrev en menneskelig tragedie? Nemlig Jeppe på Bierget som publikum forlystes over mer enn noen.) Vel der er jeg nok en gang inne med mine avsporinger eller digresjoner om man vil.
Så la oss for all del gå tilbake til Slakthuset . Alt dette foran skrevne skyldes at det var denne unge prøvede mannen som ga meg boken, som jeg enda har som et dyrebart klenodium blant min nokså store samling av bøker etter hvert. Lillevi, siden dette jo egentlig er et svar til deg, må jeg straks si at det var han som også gjorde meg oppmerksom på plasseringen av SLIK ER DET , bare for å si du er ikke den eneste som dette gikk hus forbi ved første lesing. ( Så mange ord for å si så lite! ). Men der er et budskap som jeg har klamret meg til og hatt nytte av gjennom alle de år -og de begynner å bli mange!- : Side 60 i min utgave er der snakk om en bønn Billy hadde innrammet på veggen som jeg freidig ber noen og hver å merke seg, den var slik:
GUD GI MEG
STYRKE TIL Å GODTA
DET JEG IKKE KAN FORANDRE ,
MOT
TIL Å FORANDRE DET JEG KAN FORANDRE
OG VISDOM NOK
TIL ALLTID Å SE FORSKJELLEN
MELLOM DEM.
For meg er dette et budskap fra forfatteren som kan forsvare hvorfor han ventet så lenge med å utgi denne høyst usedvanlige form for selvbiografi ( min mening ) , det skulle gi folk som trang det hjelp til å kunne fortsette . Rett og slett.
For Billy Pilgrim kunne ikke forandre fortiden, nåtiden og fremtiden.

Den plagede mannen som ga meg denne boken, og introduserte den for meg. Ikke så lenge etter kom til min bolig for å introdusere sin nylig forlovede , en ung seriøs jente og dele sitt glade budskap med meg og min den gang forlovede, nå fremdeles min kone . En uforglemmelig aften for oss alle. Vi var ikke i tvil om å invitere dem til vårt bryllup et par måneder etterpå. Og de svarte at de gledet seg til å delta i vår fest.
Like før selve dagen fikk vi budskapet om hans plutselige død. Slik er det.
Alkoholforgiftning ble det sagt.
Vi som sto tilbake var enige om en ting. Aldri hadde vi sett ham beruset. Ikke det minste. Året var 1976! Slik er det.

Kanskje , og jeg tror du har rett: Hans livsverk. Men det var ikke hans debutroman, det var hans 6. roman ! Du har merket deg SLIK ER DET. Jeg har i et svar til Lillevi i dag presisert at uttrykket som er gjennomgående i boken alltid er knyttet til en en setning, eller avsnitt som omhandler død. For eksempel. "Der må være en mengde beinmel i jorda." Slik er det. ( som kanskje det mest groteske). Din omtale er ellers kortfattet og likevel meget god. Synes jeg.

Tusen takk for din glimrende anmeldelse av denne boken, Lillevi. En bokanmeldelse som i min protokoll står til terningkast 6. For å si det straks; en bok jeg følte at akkurat du var den rette til å gå i dybden av og sette boken i dette rette relieff og perspektiv. For meg som fikk den i fanget av en sterkt lidende psykiatrisk pasient i 1974 da jeg besøkte ham ved et tilfelle og som insiterte på at jeg var rette person til å illustrere boken. Akkurat det var ikke så lett all den stund boken allerede var utgitt. Men den var innbundet og for meg på den tid betød Gyldendal Forlag seriøs litteratur for meg kanskje særlig påvirket av min avdøde far og hans boksamling som jeg arvet. Så jeg tok meg virkelig tid til å lese den grundig. Og jeg leste den mer og mer grundig for hver gang og er enda ikke ferdig med den. For som min venn og pasient sa: Dette er den virkelig sanne og søkende boken om krigers vanvidd , samt ettervirkninger av dem som deltok, gjennomlevde krigen og overlevde den , hvis det går an? Den eneste rendyrkede antikrigsbok var noe av det han sa. Og før jeg hadde lest den , sa han legg merke til den gjennomgående konklusjon i kort-tekst; "SLIK ER DET" . Merk deg at denne påminningen kommer alltid i forbindelse med død , om ikke annet enn på s. 30 " ..... Når jeg selv hører at en eller annen er død , trekker jeg nå bare på skuldrene og sier det samme som Tralfamadorianerne sier om døde mennesker , og det er :" Slik er det" . ( Sammenhengen mellom Billy Pilgrim og Tralfamadore er tydelig beskrevet i Lillevis anmeldelse av boken. ) et annet eksempel på konklusjonen som går igjen -at den er knyttet til noe med død, kan også noteres på side 25 hvor han er inne i Bibelen gjennom noe som handler om Lots hustru som ikke skulle se seg tilbake, vil noen huske fra den gang skolen tvang oss til å pugge; " Men hun (Lots hustru ) snudde seg , og det elsker jeg henne for, fordi det er så menneskelig, .
Så ble hun omskapt til en saltstøtte. Slik er det."
Lillevi nevner også en viktig undertittel "Barnekorstogene" . En historisk hendelse som skal ha funnet sted i 1213, og som forfatteren tar seg møye og tid til selv å forklare i selve boken hvorfor det kan stå som undertittel. "En pliktdans med døden" taler for seg selv?
Jeg ble veldig glad for Brevet til meg fra Lillevi og overlater anmeldelsen av boken til alle bokelskere. Den står seg så elegant på egne ben.
Jeg avslutter dette med lit kryptisk ved å henvise til et løsrevet sitat fra side 17
" Mary O'Hare er utdannet som sykepleierske , og det er en god ting å være." Hvorfor jeg nevner dette sitatet i denne kommentaren til Lillevis ypperlige bokomtale her, vil hun skjønne. Som hun forstår så mye!

Husker jeg rett, så var dette første tittel som Bokklubben utga som månedens bok ? En av de som står først i køen hos meg hva angår bøker jeg vil lese om igjen. Særlig med den begrunnelse du nevner her, Harald.

Hei og takk for hyggelig respons, Lillevi.
Nei jeg gir deg rett: Og beklager at jeg misforstod deg om å kvitte seg med en bok. Når du kommer inn på dette med å kjøpe bøker; jeg har en langt større samlinga enn de som er oppgitt her på mine sider. Sjelden samlingen min økes ved kjøp nå , men samlingen øker likevel ad naturlig tilsig. For jeg bytter ikke gaver. Ingen grunn til det heller. Både til jul, bursdag, farsdag ,ja, du vet. Og de jeg får i huset som sådan er der kvalitet over så det holder. Det som forbauser meg stadig er at man greier å finne titler innen mine interesser, som jeg ikke har fra før. Skyldes nok at mine bokhyller er fullt synlige og granskes nok under jevnlige besøk. Må legge til at jeg leser mye senere med alderen. Dessuten finner jeg stadig bøker hos meg selv som jeg faktisk har trodd jeg har lest. Og-siden du nevner din festlige bok -kiosk på øya, har jeg en nær kjenning som driver antikvariat -som kjenner mitt nedslagsfelt og som sender meg beskjed når hun har fått inn bøker hun vet vil interessere meg. Men dog jeg kan bli fristet til å skives bort noe av min samling -som kanskje ikke har den litterære verdi, men som likevel kan ha det for andre- etterkommere for eksempel , slik du nevner. Senest i går måtte jeg flytte på noe i et kjellerrom og fant en kasse bøker. Som jeg hadde glemt . Hele kassen ! Jeg kikket på de første bøkene som tilforlatelig var havnet øverst , "Mitt forheksede hjerte" , av Theresa Charles , Ernst G. Mortensens forlag 1960, HUMØR-1933 , Aschehoug med "Syv forfattere søker en forbryter. Kino-Amatøren , J.L.Nerlien, Oslo , en flott bok for alle som har brukt smalfilm (super 8) og redigert og klippet, som jeg startet med, både boken og min opptaker, regjeringsapparat og fremviser har jeg , hvem gidder i dag når en akn ta video med en telefon og streamer den til TVen i stua, men kjekt å ha, som min venn Øystein Sunde, var det vel, som sa. Samt et klenodium "Pettersens" acv Amalie Pettersen (født Schwanenflügel ) i flott stand utgitt i 1911! Da hadde jeg ikke mot nok til å gå dypere i denne kassen. Det får mine etterkommere gjøre.
Men jeg er mer enn én gang blitt overrasket over å finne bøker i mitt hus som viser seg å være av en viss kvalitet. Hva vi samler gjennom et langt liv.
Mener det var deg jeg for noen år siden snakket om en viss James Herriot " On de bare kunne sankke". I senere tid har den gått over skjermen under "Den nye dyrlegen" eller noe sånt med hovedpersonen heter nettopp det, "James Herriot" . Verden er stor for det meste, av og til så vidunderlig liten.
I en hylle bak meg her på kontoret fant jeg en dag " De fortapte spillemenn" av ikke ukjente William Heinesen. Så om du også mangler denne , eller andre her i bokelskere gjør det, kan jeg anbefale den- i det minste for å få en virkelig god latter, av den sorten som gjør så godt.
Hvor hyggelig er det ikke for meg at du likte at jeg anbefalte "Slaktehus-5" så får vi se hva du sier etter du har lest den, om du da blir ferdig med den.

Festlig å være tilbake i dette forumet på ny, og det er retorisk rett og rimelig at det starter med deg, Lillevi.
Tusen takk så langt, for gode ord og varme.
Med vennlig hilsen oldingen ved havet .

PS: La meg i en fotnote få legge til at Biblioteket her på stedet er ypperlig både hva gjelder utvalg og service. Ikke bare finner de bøkene for meg men da de vet at jeg via rene idiotien gikk hen og brakk ryggen på to steder fòr ca. et år siden også bringer dem til min dør og det med et smil. DS.

Hei, Lillevi! Takk for ditt hyggelige svar. Forsøkte å svare deg sånn ca halv to på natt til i dag . Fant i dag at å skrive noe bør heller skje i dagens mer klare lys og slettet selv svaret. Ikke fordi det sto noe i det som var galt i og for seg, men du er verd langt mer enn et slikt "venstrehåndsarbeid". Så her forsøker jeg på nytt. Må først si unnskyld til min spontane setning om filmatiseringen , der jeg påstår at det fikk de ikke til. Min spontanitet er ikke blitt mindre med årene. Nå er jo ikke dette forum for film i det hele tatt , men siden jeg sa det jeg sa, så er min unnskyldning i dag rettet til de som likte filmen. Og presisere at meningen var kun min, lille jeg -et støvkorn eller mindre i den store sammenheng. Tråden du var så vennlig legge ved ditt skriv må jeg nikke gjenkjennende til. Clifford D. Simak er ikke ukjent for meg, men boken du nevner har jeg ikke lest. Den fortjener sikkert bedre , jeg mener da ikke om jeg har lest den eller ikke, men som du selv skriver i din rike omtale av boken nevner du selv noe om hvor lite verdsatt den er. Både blant dette forums medlemmer samt det faktum at boken ikke finnes i den norske bokbasen. Og det er verre. Men dette gir meg anledning til å si noe om begreper. Ingen tvil om sjangeren hva Simak angår, det er klart innenfor science- fiksjon begrepet. Ser at også her var jeg noe på usikker grunn, fordi Kurt Vonnegut jr. og hans bok " Slaktehus-5 " er mer under sjangeren ironi og satire og mørk humorisme. Derfor blir min påstand om at du ikke liker science-fiksjon mer dryg , for det viser seg at det gjør du jo, ; du kunne neppe skrevet den glimrende omtalen av "Legenden om et menneske " ellers ? Min skyld. Å sette bøker i bås kan være mer enn misvisende. For øvrig vil jeg jakte på denne boken du er så snill å gjøre meg oppmerksom på. Men, Lillevi da! Hvordan kunne du finne på å nesten kaste dette verket. Huset her oversvømmes snart av bøker, bare en del har jeg lagt inn på min side hos bokelskere.no - men å kaste en bok jeg har ervervet en gang . Nei, nei ! Selv om mine nære omgivelser ofte spør , hva vil du nå med den eller den boken? En gang i verden eide jeg kun en kasse med bøker noe som kanskje gjorde at jeg overlevde! Kanskje derfor. Hvis du, Lillevi, du av alle skulle finne på å kaste en bok , vær da vennlig å ikke si det til meg. Sjokk i likhet med din gemal holdt på å få kan være farlige !
Ikke ofte jeg sier noe i dette forum nå om dagen, men må stadig stikke innom for å se hva som skjer. Ønsker deg og alle i forumet gode leseopplevelser! Før noen skriker det ut: Ja, jeg er enig , man trenger ikke eie en bok for å lese den, der finnes biblioteker og venner. Med vennlig hilsen og alt det der!

Hei, Lillevi! For en samling du har av bøker ! Kjente og kjære titler for mange av oss. Men , én bok ser jeg ikke hos deg. Nemlig en bok jeg aldri blir klok på, men som jeg stadig må bla i, håper du kan være med å løse gåten om Billy Pilgrim? Boken er SLAKTEHUS -5 eller Barnekorstoget (En pliktdans med døden".
Høres ikke ut som noe med snert og humor, spør du meg. Men titlene bedrar . Dette -etter min mening- sjeldne verket kom ut på Gyldendal i 1970. Betegnet som "science fiksjon " og det er sjanger som ikke har vært særlig interessant for meg, ikke for deg heller , tror jeg. Men akkurat du må være så observant leser at du gjennomskuer hva som ligger til grunn for denne farsen, eller morsomme tragedien . Forfatteren er selvfølgelig Kurt Vonnegut jr. Boken ble filmatisert , noe jeg trodde ikke gikk an. Det gjorde det heller ikke. Etter min fattige mening. Boken er som regel best. NB: Dette er en bok jeg ikke anbefaler til " hvem som helst" . Men, til en som har lest alt: Prøv den! Uansett ha et godt leseår og en god ferie. mvh. Den gamle mannen VED havet.