Bokelskere.no

Ganske rolig så den mørke stenmuren på meg, dunkel og lukket, dypt nedsunket i sine drømmer. Og ingen steder en port, ingen steder en spissbue, bare mørk, stille mur uten hull. Smilende gikk jeg videre og nikket vennlig til muren. " Sov godt mur, jeg skal ikke vekke deg. Den tid kommer nok da man river deg ned eller overklistrer deg med markskrikerske plakater, men ennå er du der, ennå er du vakker og stille, og jeg er glad i deg." "

Det er mulig at disse stamgjestene som jeg kjente av utseende, var noen ordentlige spissborgere og at de hjemme i sine spissborgerhus hadde reist triste husaltere til ære for dumme tilfredshetsavguder, men det kunne også tenkes at de var ensomme avsporede karer som jeg, stille, tankefulle drukkenbolter med insolvente idealer, steppeulver og arme djevler akkurat som jeg. Jeg visste det ikke. Hver enkelt av dem ble trukket hit av en lengsel, en skuffelse, et behov for surrogater., den gifte søkte her atmosfæren fra ungkarstiden , den gamle embedsmann en gjenklang fra
studentårene, alle var de temmelig tause, og alle var de drankere, som i likhet med meg heller ville ha en halv liter Elsass-vin enn et dameorkester foran seg . Her kastet jeg anker, her kunne jeg holde ut en time, ja, kanskje to.

Sovjetstaten fødtes i krig. Dersom noen nasjon skulle kjenne voldens ansikt, måtte det være denne. Først var det tsarens krig mot Tyskland, der ingen europeisk stat mistet så mange soldater som Russland. Utsiktene til nederlag i denne krigen - den første verdenskrig - førte sammen med lidelsene krigsinnsatsen som påførte folket, til opprøret i februar i 1917 (Mars 1917 i gregoriansk kalender), der folkets raseri veltet tsarregimet og banet vei for en ny regjering . Men det skulle nok en omvelting til - det bolsjevikske kuppet under Lenin - før tsarens utmattede soldater kunne vende hjem. Freden i Brest-Litovsk - der den nye staten brøt med sine tidligere allierte , Storbritannia og Frankrike, til fordel for våpenhvile med Tyskland - førte med seg noen fredelige uker i begynnelsen av 1918. De soldatene som ikke hadde klart å desertere, gledet seg over nyheten om at de ikke lenger trengte å kjempe. Men så fulgte borgerkrig , en konflikt som feide over den fremtidige Sovjetunionen som en fortærende ild, og nye innkallelser fant veien til veteraner og sivile i alle aldre. Ett av flere aspekter ved denne krigens grusomheter var dens voldelige karakter. I så måte var den enda verre enn andre kriger. "

Nåvel, alt dette var forbi, Dette beger var drukket ut og ville aldri mer bli fylt. Var det synd og skam? Det var aldri synd og skam med noe som var forbi. Det var bare synds og skam med nuet og dagen i dag, med alle talløse timer og dager som som jeg tapte, som jeg bare gjennomlevde og som hverken bragte meg gaver eller rystelser."

For mange var det lemlestelse eller død som ventet. Men det er ikke hele sannheten om krigen. Det er så paradoksalt at det kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, men sannheten er at de sovjetiske fotsoldatene som overlevde, virkelig kunne snakke om å ha utviklet seg. De skulle møte utlendinger: tyskere, italienere, polakker, rumenere, ungarere, finner og muligens også amerikanere. De skulle kjempe side om side med sovjetborgere som ikke snakket russisk, og enkelte av dem- muslimene - påkalte Allah, ikke Stalin. før de skulle ut i kamp. De skulle komme til å se å benytte seg av ukjent maskineri, lære seg å skyte, kjøre og plukke fra hverandre tunge våpen og stridsvogner. De skulle også bli eksperter i svartebørshandel og overlevelse. Som erobrere i den borgerlige verden skulle de bruke fint porselen når de spiste, drikke tokaier til de segnet om, og tvinge sine maskuline kropper på kvinner. Ved krigens slutt ville de ha en oppfatning av sitt egenverd. Men også idet de gikk inn i landsbyer som den Valeria kom fra - landsbyer som minnet om deres egne hjemsteder før krigen - skulle de stå der med en tanke om hvordan de hadde forandret seg, om hvor langt de hadde kommet siden de ble innkalt."

Jeg liker å innånde trappeoppgangens lukt av stillhet, orden, renslighet, anstendighet og tamhet og trives med å så å kunne gå over terskelen til mitt eget værelse hvor alt det der blir borte, hvor det ligger sigarstumper og det står vinflasker mellom bokstablene , hvor alt er uordentlig, ikke det minste hjemlig, hvor alt er er vanskjøttet og alt, bøker, manuskripter og tanker, er preget og gjennomtrukket av den ensommes nød, av den menneskelige tilværelses problem, av lengselen etter ny mening i det nå så meningsløse menneskelige liv."

Et middelalder-menneske ville betrakte vår nåværende livsstil som noe meget verre enn grusom, forferdelig og barbarisk. Enhver tid, enhver kultur, enhver skikk og tradisjon har sin egen stil, har den ømhet og brutalitet, den skjønnhet og grusomhet som tilkommer den, anser visse lidelser som selvsagte, finner seg tålmodig i visse onder. "

" Det er også godt, meget godt," sa han. "Hør på denne setningen: ' Man skal være stolt av smerten - enhver smerte er et vitnesbyrd om vår høye rang.' Utmerket. Åtti år før Nietzsche! Men det var ikke den uttalelsen jeg tenkte på - vent nå - der har vi den. Altså: ' de fleste mennesker vil ikke svømme før de kan det.' Er ikke det vittig? Selvfølgelig vil de ikke svømme. de er jo skapt til landjorden , ikke til vannet. Og selvfølgelig vil de ikke tenke; De er jo skapt til å leve, ikke til å tenke! Ja, den som tenker, den som gjør tenkningen til hovedsak, kan drive det temmelig vidt på det felt, men han har nå ombyttet landjorden med vannet, og en gang vil han drukne." "

" Jeg trenger ikke ta med denne tv-en dersom du umiddelbart betaler det du ennå skylder. Kan du det?"
Nei, det kunne han ikke. Diger var reint ut sagt konkurs, mora hans trenger ikke engang å inspisere lommene hans på jakt etter mynter før hun slengte buksene hans i vaskemaskinen. Det var ikke snakk om at brødrene eller mora hans skulle låne ham beløpet han var nødt til å hoste opp, ikke så mye fordi de fryktet aldri å se pengene igjen, enda det også kunne ha vært en grunn, men fordi alle sammen sto på bar bakke. Bestemors pensjon var allerede avlevert i sin helhet til diverse bryggerier."