Steinar, jeg takker deg. vet du mener dette!
Tusen takk, Eivind! veldig fint sagt av deg!
Takk Karin! For så mye! En god sommerferie også til deg.
Ser på dette som en støtte og takker for det. Som sagt, lar sommeren gå, så får vi se. Takk for gode ord.
Foreløpig velger jeg å gjøre det. Takker for støtten. Så får vi se etter sommerens tenkepause.
Takk Ingunn. Det handler ikke om å ha det bedre uten "dere", kanskje mer omvendt, jeg har i et par måneder følt at "dere" har det bedre uten meg! Håper at alle får en fin sommer. Tror nok jeg får det, (om helsa holder så noenlunde). Går sikkert bra. Men, om jeg ikke sletter profilen nå (lover ingenting) , logger jeg av nå. Sommeren siger på. Det er dens tur nå.
Hei, Marit !
Så kjekt. og uventet!!!
Holder akkurat på å "pakke sammen og beskikke mitt bo" for så å slokke etter meg. Men, jeg er sliten og må i alle fall vente til i morgen for jeg tror jeg trenger hjelp på den tekniske siden. (Var lettere å opprette enn å avvikle!).
Men, men . Siden du sier dette, Marit. Stor respekt for deg. Din kompetanse, din saklighet, din alltid velmente støtte og hjelp. Akkurat nå ble jeg en smule forvirret..........
Jeg tar betenkningstid og tar den lyse sommernatten til å hjelpe meg med det. Dette ble så mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. For du minner meg på så mange jeg vil savne ( Langt flere enn de som vil savne meg. Jo, jeg vet det, jeg vet! )!!
Men, nordlendinger har jeg alltid hatt en spesiell respekt for. ( Og katter, vel nå gikk den igjen......kanskje jeg får rådføre meg med den i morgen?).
I tilfelle, Marit må det bli der bak i kulissene som du sier. Kanskje din skarpe iakttakelse evne har merket seg min spesielle sans for teater også?
Som sagt, bak i kulissene i så fall..................
Jeg takker igjen og ønsker det samme til deg og andre bokelskere :Alt godt til alle!
Har tenkt lenge på hvordan jeg skal besvare dette. Noe godt svar finnes ikke. Det er så raust og vakkert gjort av deg, Ava! For: Slik jeg har lært deg å kjenne, kan jeg ikke la vær å tro at du virkelig mener dette! Og jeg undres hvordan kan et menneske formulere sine tanker så ensidig vakkert? Du ser jeg har ikke ord. Annet enn at dine ord varmer en gammel mann virkelig godt etter noen svært kalde vår-måneder dette året. Vennligst motta min mest ydmyke TAKK !
(Der gikk katten. Den liker ikke når jeg blir svett i øynene!)
PÅ den dagen jeg valgte å forlate nettstedet, må jeg få lov å gratulere deg , Bjørg L. fordi du tør å sette fingeren på vesentlige ting her inne. Betimelig innlegg for meg på en dag som dette. Takk!
Lillevi, sørgelig! Men, jeg forstår deg. Og siden vi er på linje med mye av årsaken til dette, benytter jeg anledningen til å gjøre det samme. Jeg avslutter noe som var meg kjært, lenge. Men.... All min forståelse og sympati til deg. En av de virkelig store støttespillerne her inne! I det jeg for egen del følte det var slutt for meg under en annen felleslesing synes jeg det er ok å avslutte mitt forhold til nettstedet her, fordi Kjell er en av dem som har gjort mye riktig for å holde det på det litterære plan. Og det skal du ha takk for, Kjell !
En spesiell takk til Karin Jensen som inviterte meg inn her for over fire år siden. Og en takk til mange andre jeg har greid å stå på god fot med. Tusen takk for meg.
Selvfølgelig en god bok. Må være. I det minste bør være. Tross alt fikk jo forfatteren etter hvert (1946) nobelprisen i litteratur.(STEPPEULVEN kom ut i 1927). Men, langt fra den beste jeg har lest. Sjelden godt ført i pennen, det må fremheves. Etter hvert ble den overdysset med for mange ord, setninger, innskutte setninger. En mengde metaforer som ble "gjentatt" i for meg , noe unødig sterk grad.
I "min utgave" skaper et nytt forord fra forfatterens hånd, fra 1961 , bare forundring. det er da ikke vanlig at en forfatter så lenge etter utgivelsen må legge til en slags forklaring, eller skal vi si en klage på leseren , han er der skuffet over over at mange av hans lesere i grunnen har misforstått hovedpersonens lidelse? Og jeg spør gjelder dette også leseren "jeg" i 2015? I hvilken grad Harry Haller har en lidelse og i hvilken grad den er selvpåført, det bør vel en god forfatter ha tillit mnok til sine lesere selv å avgjøre.
DET han her kaller Steppeulv-syndromet er heller ikke nytt, ikke en gang i tidligere litterære skrifter. Den innskutte "traktaten" som virker på meg unødvendig og for kunstig, den påbyr seg å ha rett til å stille en diagnose for syndromet Harry Haller lider av i mer eller mindre grad , som en fluktmekanisme. Vel og bra. I alle fall er denne traktaten med til å skape en slags forvirring, men bringe vel inn (sikkert tilsiktet) at romanen kan -og bør- leses på flere og ulike plan. For dette må jo handle om Steppeulven's individuelle dilemma , hvor ordet selvforståelse hos hovedpersonen for meg fremstår som det viktigste( for ham!), men hvor syk skal man gjøre denne personen? er han bare en person som misslykkes i alt , for eksempel kunsten å leve, som lar livet og det muligheter gli fra seg og må noe eller noen å skylde på? Overfor verden, men kanskje mest overfor seg selv. OG for likevel å dramatisere sitt liv lager han dette formål med sitt liv, nemlig å gjøre ende på det på sin 50 års dag. En skulle jo tro at siden verket skrider (svært så langsomt til tider ) som en jeg-fortelling som klart gir uttrykk for at han betrakter seg halvt som menneske , halvt som dyr (Steppeulven), synes jeg det er lite aktiv fråtsing som en passiv, resignert melankoli han dyrker. Ja, han dyrker så mye, men først og fremst seg selv. Som sagt der er mange ting i denne boken en kan velge, jeg velger mye bort. For eksempel Steppeulvens forakt for det borgerlige samfunnets konvensjoner. Jeg hadde nær sagt, det får da bli hans "problem".
Det man kunne trekke frem i sterkere grad er at Steppeulven ved å oppdage sitt eget jeg, kunne man se det som en sviende kritikk av den tyske middelklassens velvilje overfor den stadig økende militarismen som gikk forut for Hitlers maktovertakelse og faktisk h\gjorde den mulig. For selv om vi ike i denne prosessen er kommet lenger enn 1927, er det langt nok til at konturene av Hitler og hans planer synliggjøres, blant alle som ikke vil lukke øynene for den. Som sagt ikke noen dårlig bok, lang der i fra. Den hadde så mange muligheter i seg til å bli noe langt større.
Skjønner du ikke det, du lærde herre, at du liker meg og synes jeg er viktig for deg, nettopp av den grunn at jeg er et slag speil for deg, at det finnes noe i mitt indre som gir deg svar og forstår deg? Egentlig burde alle mennesker være slike speil for hverandre og svare hverandre og svare til hverandre, men slike mannspersoner som du er så besynderlig innrettet og blir så altfor lett sittende fast i den vrangforestillingen at de overhodet ikke kan se og lese noe i andre menneskers øyne, at ingenting angår dem. Og når en slik mannsperson , tross alt, finner et ansikt som virkelig ser på ham, et ansikt han ser et glimt av et svar og av fellesskap i, ja, så blir han naturligvis svært glad."
Det en kristen gjør, er hans eget
ansvar. Det en jøde gjør faller tilbake
på alle jøder.
ANNE FRANK ( 1929 Frankfurt a.M -1945 Bergen Belsen)
Jeg tror at kampen mot døden , den betingelsesløse og trassige viljen til å leve er den drivkraft som ligger bak alle betydelige menneskers handlinger og liv. At man til syvende og sist likevel må dø , det, min unge venn, har jeg bevist like tydelig ved å bli toogåtti år som hvis jeg var død da jeg var skolegutt. "
"Rolig nå," ropte hun. "Bare rolig! Du kan altså ikke danse? Overhodet ikke? Ikke engang onestep? Og samtidig påstår du , ved Gud, at du har gjort deg flid med å leve! Du har skrønt for meg, gutten min, og det skal man ikke gjøre når man er kommet i din alder. Ja, hvordan kan du si at du har gjort deg umak med å leve når du ikke engang vil danse?" "
Hvis jeg sier "oppe" eller "nede", er allerede det en påstand som krever en forklaring, for Oppe eller Nede forekommer bare i tenkningen, bare som abstraksjoner.
Verden selv kjenner hverken oppe eller nede."
Jeg gir deg rett. Likevel der er et eller annet som "ligger i lufta" blant flere når fredagen kommer på den 13de. Men de fleste tror vel ikke på noe om ulykkesdag. Eller ?
Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten er
er verdenshistoriens største begivenhet.
VICTOR HUGO
Maktmennesket går til grunne i makt, pengemennesket i penger, den underdanige i trelldom, den nytelsessyke i nytelse. Og på samme måte gikk Steppeulven til grunne i sin uavhengighet. Han nådde sine mål , han ble mer og mer uavhengig, ingen hadde noe å si over ham, han behøvde ikke rette seg etter noen, fri og ensom rådet han over sin gjøren og laden. For sterke mennesker oppnår bestandig det som en ekte impuls byr dem å søke. Men midt i den oppnådde friheten sto det med ett klart for Harry at hans frihet var en død, at han var alene, at verden på en uhyggelig måte lot ham være i fred, at menneskene ikke angikk ham lenger, ja, at han ikke angikk seg selv, at han langsomt ble kvalt i en luft som ble tynnere og tynnere av bare selvstendighet og ensomhet."