Neda Alaei som svar til Roger Martinsen :
20:41, 21. april 2019 Diskusjon: Neda Alaei om Verdens beste pappa av Endre Lund Eriksen av Endre Lund Eriksen
Spennende, verdt å sjekke ut!
Neda Alaei som svar til Roger Martinsen :
10:24, 21. april 2019 Diskusjon: Neda Alaei om Verdens beste pappa av Endre Lund Eriksen av Endre Lund Eriksen
Interessant, for jeg synes omslaget er ålreit, men at tittelen er litt kjedelig... skjønner liksom med en gang at det ikke handler om en veldig bra pappa.
Viktig og vond bok om alt et barn ikke skal oppleve. Formidlingen trekker ned, da jeg ikke opplever fortellerstemmen som fullstendig troverdig. Men tema er på sin rette plass, og anbefales å lese om!
Neda Alaei siterer Vi skulle vært løver av Line Baugstø
22:28, 6. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
"Nå må jeg være den løven jeg ikke er." <3
Dette var en intens og rå og på en måte gjennomsiktig leseropplevelse. Grotesk og behagelig på samme tid. Likevel er jeg glad ikke alle gode leseropplevelser er lik denne.
Usikker på hvilket perspektiv jeg skal bedømme denne fra. Som voksen leser synes jeg den var vittig og morsom, gjennomført på sin måte. Men jeg vet ikke hvordan den er mottatt av ungdommene selv? Når den opp, eller er det alt for mange referanser til oss voksne? Jeg vet ikke, men en kul leseropplevelse var det absolutt.
Oda Bhar siterer Kongonotatene av Nikolaj Frobenius (side 157)
12:05, 14. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg prøvde å formulere noe om hvilken filmhistorie jeg ville skrive – klargjøre karakterenes motivasjon, deres ønsker og skjulte begjær, antagonistenes vilje – men dag for dag følte jeg at det ble mer uoppnåelig. Jeg visste ikke nok om hva en tydelig filmfortelling besto av. Jeg hadde lest noen bøker om dramaturgi, men jeg syntes det virket umulig å skrive på den måten. Når læremestrene skrev at manusforfatteren måtte kjenne sin hovedkarakter, alle sider ved ham, forsto jeg ikke det. Når jeg skrev, prøvde jeg å oppdage noe som var skjult. Ikke vise fram noe jeg allerede visste. For meg var skrivingen en utforskning av et ukjent funnsted. Jeg forsto ikke poenget med å skrive to setninger om «karakterens vilje» når jeg ikke visste hvem «karakteren» var eller hva han hadde gjort.
Jeg sitter på en benk og ser på alle folkene. Det gjør meg godt å se at det fins så mange mennesker som ikke er meg. At det fins så mange andre. Jeg føler ømhet for dem. De fleste gjør så godt de kan.
Jeg gjør så godt jeg kan.
Det er noe med fortellerstemmen jeg ikke helt greier å akseptere. Det er som om forfatteren velger å skrive i tredjeperson for å skille historien mellom karakteren hun skriver om, og seg selv. Uten å lykkes noe særlig, dessverre.
«Jeg blir kvalm. Nesten svimmel, og nesten på gråten over den Anton som prøvde å forandre et annet menneske, bare for å få det bedre selv. Og over at det mennesket har vært nye snillere enn meg. Hele tiden.»
Fantastisk oppfølger av «Anton og andre uhell» som ikke skuffet på noen måte. Dette er blodalvorlig og hysterisk morsomt på en gang.
For en fortelling! Unik i sin sjanger. Utrolig magnetisk barneperspektiv og hovedkarakter. Hvor får man kreativiteten til å skrive noe slikt?
Oda Bhar siterer Voldens historie av Édouard Louis (side 13)
11:21, 25. september 2017 Ingen har det som favoritt.
… jeg innrettet meg etter forholdene, med denne evnen mennesket har til å tilpasse seg alle situasjoner, det er bare å se på historien, selv i de mest umenneskelige og grufulle sammenhenger tilpasser menneskene seg, innretter seg, og det, sa jeg til Clara, på grunn av min hang til svulstige uttalelser, er både den beste og den dårligste nyheten for menneskeheten, for det betyr at det holder å forandre verden for å forandre menneskene, eller iallfall flertallet av dem, og Clara hørte ikke etter, det er ikke nødvendig å forandre dem individ for individ, det ville tatt for lang tid, menneskene tilpasser seg, de holder ikke ut, de tilpasser seg.
Vanvittig fascinerende, både fortellingen og fortellerstemmen. Om ensomhet og uforutsette vennskap.
Kjempeviktig tematikk, men barneperspektivet er vanskelig å finne i denne debutboka. Med mindre hovedkarakteren Amanda egentlig er en voksen dame så fungerer ikke fortellerstemmen i sin store helhet.
Neda Alaei om Det er natt, det er kaldt, og jeg sover ikke av Hilde Hylleskaar:
19:36, 26. april 2017
Spennende og viktig fortelling med stort potensiale, men som jeg ikke følte ble formidlet på best mulig måte. Opplever at forfatteren forteller mer enn å vise, og at lite blir overgitt til leseren å tenke eller føle på selv.
Eksplosiv diktsamling, fullstendig usensurert og unik i sin sjanger.
Jeg tror aldri jeg har brukt så lang tid på å forstå en bok som denne. En viktig, vanskelig og veldig interessant bok om kjønnsidentitet og identitet overhodet. Overraskende og unik, burde leses av både ungdom og voksne!
Neda Alaei som svar til Kari Gjønnes Folvik :
09:46, 7. desember 2016 Diskusjon: Neda Alaei om I morgen vi ler av Namra Saleem av Namra Saleem
Enig! Spennende fra start til slutt, men ikke alle språklige valg jeg var enig med. Helt klart egnet for ungdom også, det tenkte jeg faktisk hele tiden underveis :)
"Kan du ikke bare gjøre det du vil," spør vennene mine.
"Ikke glem hvem du er og hvor du egentlig kommer fra," sier foreldrene mine. Jeg har alltid følt at jeg må ta et valg, men nå skjønner jeg at jeg kan ta et steg tilbake og stille meg selv spørsmålet: Hva er det jeg vil, sånn egentlig?
En fin debutroman om et veldig aktuelt og viktig tema. Et flott innblikk i en flerkulturell verden for de som ikke lever i en, og gjenkjennbart for oss som har hatt foten innafor.
Sist sett
