Takk for tips! Skal teste ut til å strikke genser.
And one of the curious things I’ve discovered is that when I’m overprepared I don’t listen as well; I go ahead and say whatever I’ve prepared, whether it responds to the moment or not. I miss the opportunity to improvise or respond well to a surprise. I’m not really there. I’m not my authentic self.
«If you knew how much I am not perfect. I am so messy and sloppy in so many places in my life. But I try to clean myself up and bring my best self to work so I can help others bring their best selves to work. I guess what I need to role-model a little more I is the ability to be open about the mess. Maybe I should just show that to people. “
That’s what I said in the moment. When I reflected later, I realised that maybe my best self is not my polished self.
Godt det ikkje berre er meg! Det er mogleg eg hadde elska boka om eg nettopp hadde lest eit anna «standardverk over Romerriket historie» (som er eit av baksidesitata). Som det er bruker eg uforholdsmessig mykje tid på wikipedia for å skjønne kva forfatteren peiker på. Skal kjempe meg gjennom, men enn så lenge ganske skuffa.
Godt skrevet eventyr for vaksne. Hadde boka i sekken på fottur over Hardangervidda, godt selskap. Passe lettlest til at eg holdt tråden frå kveld til kveld. Og passe spanande til at eg ville lese meir!
Avbrøyt boka for eit drygt år sidan, men fann den som lydbok og høyrte heile idag. Det er forfatteren sjølv som les. Syns det var interessant, og til ettertanke. Kan trygt tilrådast som selskap mens ein går tur eller ordner i hagen.
Eg las alle tre bøkene i eitt, og syns siste boka var minst like bra som dei to fyrste. Personleg er eg veldig var for lydbøker - feil oppleser og eg må bare gje opp. Trur den egner seg best for sjølv-lesing faktisk, for som du seier er det litt skifte i tid og stad (men det merka eg berre i retrospekt då eg las omtalen din!).
Takk for påminning! Boka står i hylla oppe, og eg skal gripe fatt i den neste gong!
Heilt fantastisk. Perfekt bok å lese i desse karantenetider - får lest nesten utan stopp!
Kjens som om vinteren 2020 har vore usedvanleg snørik her på nordvestlandet etter nokre hundre sider med snø...
... vi må ta vare på dem som er viktige for oss og som bærer det gode med seg, og helst aldri utsette det, til det er livet alt for kort, for iblant ender det brått[...]»
Hvilken mangel er det ikke på denne typen omsorg, hvor mye prat er det ikke overalt. Vi må snakke om det, skråles det fra alle kanter, og så er det det så enkelt: bare hold kjeft. Vær så snill og hold kjeft, sitt stille, vent, ikkje gjør eller si noe, ei heller noen grimaser takk, bare sitt der og vent til jeg blir ferdig.
Lettlest bok, med godt språk og gode setninger. Er kanskje ikkje av dei eg vil tenke lengst på, men perfekt til slitne kveldar og stunder på bussen.
Fantastisk bok ja, men det er samstundes lenge sidan eg har jobba sånn med å kome meg gjennom ein tekst. Han skildrer utruleg livaktig, eg rett og slett pausar frå jævelskapen innimellom (orsak omgrepet, men det er jo faktisk det han skriv om!).
I de små pausene han har i løpet av arbeidsdagen, tar han seg ofte i å savne akademia, samtalene om matematikk, om jazz, litteratur og filosofi. Savner den nesten fjellklatreraktige anstrengelsen ved å løse vanskelige matematiske problemer, og den enorme klarheten som finnes der oppe når man endelig greier å komme seg til topps og skue utover.
«The student explained that, in his view, neither Democratic nor Republican leaders know what to do about Trump . They still haven’t grasped how he could have been nominated and elected while ignoring every piece of high-priced strategic advice he received and doing and saying enough offensive things to doom any other candidate a dozen times over. Party leaders don’t understand why, through the many tribulations of his unfolding presidency, Trump’s political base has remained combative and firm - and what politicians can’t comprehend, they
Won’t be able to cure. “
Eg har akkurat lest den på nytt. For ei fantastisk bok! Rett nok er Kristin sine religiøse grublerier til tider slitsomme, eg syns faktisk dei er tyngst i Kransen og Husfrue når ho grubler og bær nag... men folka er jo gjennomførte. Dei utvikler seg og kjem med nye sider. Spent på kva eg tenker når eg tar boka fram om nokre år igjen...
Haha, ja! Nokre gonger er det jo så sterkt at ein berre må ta pause. Eg las «profetene i Evighetsfjorden», og då måtte eg rett og slett nokre gonger legge boka vekk for å puste, det vart så mange lukter...
Harry Hole som lydbok, lest av Thorbjørn Harr, er det einaste som fungerer når ein skal køyre langt eller male huset. Har fleire gonger blitt sittande i bilen når eg er framme for å høyre berre LITT til. Favoritt.
Nei, eg tenkte akkurat det samme. Usympatisk hovudperson, og slitsom språkleg stil. Etter å ha diskutert boka i lesesirkelen (hadde ikkje komt meg gjennom den om den ikkje skulle opp der! ) har eg eit litt meir nyansert syn. Syns Krister (hovudpersonen) er usympatisk, men truverdig. Boka har etter mitt syn korkje start eller slutt, og det passer vel bra med "stream of consciousness"-stilen.
Hm, det er den kjensla eg òg sit med. Har fått låne den av ein som meinte eg kom til å elske den, så føler eg må gje den ein sjanse. Seksti sider inn i boka er eg framleis ikkje overtydd.