Oda Bhar som svar til Dina :
12:04, 28. juni 2010 Diskusjon: Dina om Eg elska ho roman av Anna Gavalda av Anna Gavalda
Jeg så filmen nettopp, og syntes den var nydelig. Har ikke lest boka, så jeg kan ikke sammenlikne. Men filmen har gode skuespillere og er følsomt regissert, dessuten har den et nydelig lydspor som minner om Hongkong-filmen In the Mood for Love av Wong Kar-Wai. Je l’aimais har også noe av den samme sensualiteten som den filmen. Anbefaler virkelig filmen, selv om den er hjerteskjærende trist.
Oda Bhar siterer Stalins kyr av Sofi Oksanen (side 163)
20:25, 27. juni 2010 1 har det som favoritt.
Jeg hadde begynt å snakke uforsiktig. Det hadde jeg aldri gjort før. Mellom tankene mine og det jeg sa høyt hadde det alltid vært et nesten umerkelig gap, jeg hadde aldri trengt å gruble på det, sammen med Irene hadde det alltid vært selvsagt, men nå hadde gapet begynt å bli mindre, begynt å forsvinne, og jeg burde stoppe krympingen, det gapet var vesentlig, det gapet ga meg alltid tid til å tenke over om jeg kunne si noe høyt, om jeg kunne si det slik, om jeg kunne si det til akkurat den personen, var det helt sikkert at jeg ikke ble tatt for noe, hadde jeg alt fortalt noe annet til den samme personen, slik at jeg kunne fortelle dette, eller hadde jeg ikke gjort det. Jeg husket alltid hva jeg hadde sagt til hvem, og hvem som visste hva, jeg måtte alltid være på vakt, så jeg var klar over hva som skjedde, hvem som dro sin vei, hvem som sa gale ting, hvem som snart var borte, jeg måtte bare være på vakt så jeg klarte meg, jeg måtte alltid være forberedt på hva som helst.
Leni som svar til Kristina Leganger :
16:14, 26. juni 2010 Diskusjon: Leni om Hva er en kvinne? kjønn og kropp i feministisk teori av Toril Moi av Toril Moi
Takk for tips! Alltid ute etter bra ting å lese om emnet :)
Leni som svar til [ Slettet]:
16:14, 26. juni 2010 Diskusjon: Leni om Hva er en kvinne? kjønn og kropp i feministisk teori av Toril Moi av Toril Moi
Jeg syns den var strålende - veldig klar og gjennomtenkt. Den er tankevekkende og selv om tema er noe jeg har lest mye om i løpet av mange år ga den meg nye tanker. Moi er veldig velformulert og i stand til å sette relativt enkle ord på komplekse tankerekker. Jeg er nok enig i de fleste av premissene, så det mest interessante for meg er argumentasjonen som fører frem til gode konklusjoner. Anbefales med andre ord! :)
Oda Bhar som svar til Marit Aamdal :
11:22, 26. juni 2010 Diskusjon: Aina om Stalins kyr av Sofi Oksanen av Sofi Oksanen
Jeg spurte en svensk kompis, og han trodde det kunne være en for direkte oversettelse via svensk. På svensk brukes sten- for å forsterke noe, som når vi sier kjempe-, feks stenhårdt. Han sa at på svensk ville "stenfinsk" ha vært "veldig finsk".
Begynte dårlig. Men de siste 50 sidene eller noe slikt var veldig bra.
Vakkert, klokt, lærerikt og alltid så velskrevet at det nesten gjør vondt.
Oda Bhar som svar til Aina :
16:34, 18. juni 2010 Diskusjon: Aina om Stalins kyr av Sofi Oksanen av Sofi Oksanen
Mener hun ikke det erke-finske, rett og slett? Kan jo også være et ord funnet opp av oversetteren..
Han reiste med båt. Og alt ved reisen – hvor stort hans eget land var, trengselen på havnen, alle båtene som lå der, selvtilliten til folkene om bord – virket så skremmende på ham at han ikke ville snakke, først av ren og skjær frykt, og så, da han oppdaget at tausheten ga ham styrke, av taktiske hensyn. Derfor så han uten å prøve å se og hørte uten å lytte; men senere skulle han oppdage – på samme måte som et menneske etter en sykdom kan huske alt det han bare halvveis la merke til da det hendte – at han hadde lagret opp alle detaljene fra denne utrolige, første reisen.
Det hender iblant at man ikke vil rette på seg selv når man forsnakker seg. Man prøver å late som det man sa, var det man mente. Ofte begynner man da å se at det er en viss sannhet i feilen.
Bøker jeg og barna elsker akkurat nå om dagen. Til glede for store og små.
Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.
Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.
Tore Renberg som svar til jomikkel Huse :
17:33, 11. mai 2010 Diskusjon: Tore Renberg om Labyrinter av Jorge Luis Borges av Jorge Luis Borges
Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".
Tore Renberg som svar til [ Slettet]:
15:26, 10. mai 2010 Diskusjon: Tore Renberg om Trolldomsfjellet av Thomas Mann av Thomas Mann
Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!
Herregud så spent jeg var da den kom. Litt skuffa etter å ha lest den, men sjøl om det ikke var topp Hallbing, gikk han resten av norsk serielitteratur en høyt gang, nesten hver gang.
Aslak Sira Myhre om Medmenneske ; Ragnhild ; Siste leveåret av Olav Duun:
20:16, 28. april 2010 Kommentarer: 1
Herregu så bra dette er. Jeg trodde lenge Duun var en slags Bjørnson på nynorsk, utrolig døll altså. Så lå jeg med hjernerystelse et par uker, tror det var i 2000, og fikk ikke lese noe. Gikk på biblioteket og lånte medmenneske som lydbok, tenkte jeg kunne bruke tida til en pliktøvelse i dannelse. Og oppdaga at dette ikke bare var bra men best. Det er bare Garborg som konkurrerer Duun.
Tore Renberg som svar til Stian B. Hope :
14:55, 28. april 2010 Diskusjon: Tore Renberg om Alfred & Emily av Doris Lessing av Doris Lessing
Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:
Kjære Doris Lessing
Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.
Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser
Leste denne for noen måneder siden. Den er bra, men er det bare meg som føler et sterkt ubehag ved boka? Det samfunnet han beskriver, er et samfunn uten svarte, og ungens overbevisning om sin egen viktighet er tidvis enerverende. Jeg er usikker på om et er boka eller det sør afrikanske samfunnet han beskriver som provoserte meg, men noe var det.
Dette er trolig den nest beste boken jeg har lest (rett etter The Ninth Life of Louis Drax). En bok som skriver så åpent, naturlig om homofil er et sjeldent funn. Dette er en bok som holder deg fast, drar deg inn i seg - og blir der lenge etter at du er ferdig. Kjøp kjøp via Amazon! John Green er en forfatter Norge må oppdage snart.
En bok alle som føler seg overbevist av "Hjernevask"s premisser bør lese - grundig!
Sist sett
