Så stor forskjell det er i produksjonen til Charles Dickens! Lucy i John M. Coetzees Vanære les den ufullførte romanen The Mystery of Edwin Drood ned stort utbytte, men meg grip han ikkje på same måten som med dei fleste andre romanane til Dickens. Utgåva mi inneheld òg ein del andre tekster ("Master Humphrey's Clock", "Hunted Down", "Holiday Romance" og "George Silverman's Explanation"), men heller ikkje dei appelerer. Ludvig Holberg vart gripen av det han kalla "den poetiske Raptus"; kanskje hadde Dickens ein slik raptus konstant gåande, og da kunne vel kvaliteten bli så som så innimellom. Uansett er denne boka med på å utdjupe og nyansere bildet av Charles Dickens, som vi begynte å feire 200-årsminnet til for tre og eit halvt år sidan.
'Ikke vinnes lønn for ugjort verk,' sa Grette.
Går du som en mann og er rask på foten,
skal du i takknemlighet vente på dem som går sakte.
Altså, gresk er ikke bare et språk, det er en poetisk tilnærming til virkeligheten.
Jeg har ikke lest om omstendighetene omkring utgivelsen, så det er sikkert skrevet side opp og ned om det jeg nå sier. Da jeg hørte om denne utgivelsen, var min første tanke: er dette et manus Harper Lee selv ikke fant godt nok, og som noen (slektninger?) har overtalt henne til å utgi - i forventning om suksess og penger ...
Sett i et slikt lys, kan Drep ikke en sangfugl få stå i fred, og som du sier, Marit, en av de beste bøkene jeg har lest.
Neppe tilfeldig!
Og jeg har valgt min plan B, venter med Harper Lees andre bok til roen har falt rundt denne utgivelsen, og de dårlige anmeldelsene (har bare lest overskriftene, æresord) er glemt.
Onsdag 22. juli 2015
En snau måned etter at felleslesingen er avsluttet, har jeg begynt å titte på denne tråden :-)
Jeg er enig med deg, Kjell i din vurdering av kapittel 32 «Om verden», dette er enestående fortellerkunst, inntil din setning:
«Forholdet mellom far og datter kan vel beskrives som noe ambivalent.»
Jeg oppfatter ikke forholdet mellom faren og datter som ambivalent, snarere tvert imot; de er begge uendelig glad i hverandre. Men ungjenta er fortsatt et barn, og hun forstår ikke, hun har ingen forutsetninger for å forstå, hvilke følelser, eller kanskje heller drifter, hun vekker i faren i sin søken en trøst denne grufulle natten. Jeg leste disse linjene med stigende uro, dette kunne slå i to retninger, minst. Men takk og lov – faren, i sin kjærlighet til datteren, redder dem begge ved å stå opp, kle på seg og gå ut av huset.
Jenta forstår ikke hva som har skjedd, hun er for ung, og tror faren straffer henne for noe hun ikke vet hva er. Men som du er inne på, kjærligheten mellom dem består.
Fire bind, som vart samla i eitt under den tittelen som boka har nå: "Sjálfstætt fólk er skáldsaga eftir Halldór Laxness sem var gefin út í fjórum bindum á árunum 1933-1935: Landnámsmaður Íslands, Skuldlaust bú, Erfiðir tímar og Veltiár. Seinna meir voru bindin sameinuð í eina bók og er sú bók nefnd Sjálfstætt fólk."
Måltidet på teigen var, slik som all sann glede er, deiligst som forventning.
Det var gode dager. De var helt ensformige, og det er de beste dagenes adelsmerke, de gled aldri ut av guttens erindring. Det hender ingenting, man bare lever og ønsker seg ingenting annet, og mer enn det er det ikke.
Den som er snakkesalig, har tette ører.
Gode råd blir bare tatt imot i taushet.
Hvis du ønsker å snakke for hvert åndedrag,
hører du ingen andre tale.
Rart at eg las dette, altså at Piketty hentar eksempel frå romanar når han skriv om rente, kort tod etter at eg hadde sett korleis Galsworthy trekker parallellar til samfunnsøkonomien når han skriv om Forsyte-familien.
Rart at eg fyrst las dette hos Galsworthy, for deretter å sjå at Thomas Piketty henter eksempel frå romanar når han skriv om rente ...
Pour fixer les idées, on peut aussi noter que le taux de rendement moyen de la terre dans les sociétés rurales est typiquement de l’ordre de 4 %-5 %. Dans les romans de Jane Austen et de Balzac, le fait que la rente annuelle apportée par un capital terrier – ou d’ailleurs par le titre de dette publique – soit égale à environ 5 % de la valeur de ce capital, ou bien encore que le valeur d’un capital corresponde à environ vingt année de rente annuelle, est une évidence, à tel point qi’ils omettent souvent de le préciser explicitement. Chaque lecteur sait bien qu’il faut un capital de l’ordre de 1 million de francs pour produire une rente annuelle de 50 000 francs. Pour les romanciers du XIXe siècle comme pour leurs lecteurs, l’équivalence entre patrimoine et rente annuelle va de soi, et l’on passe en permanence d’une échelle de mesure à l’autre, sans autre forme de procès, comme si l’on utilisait des registres de synonymes parfaits, ou deux langues parallèles connues de tous.
"Yes. Good-bye. Remember me to Uncle Timothy!" And, leaving a cold kiss on each forehead, whose wrinkles seemed to try and cling to his lips as if longing to be kissed away, he left them looking brightly after him--dear Soames, it had been so good of him to come to-day, when they were not feeling very ...!
Thus, of the ten old Forsytes twenty-one young Forsytes had been born; but of the twenty-one young Forsytes there were as yet only seventeen descendants; and it already seemed unlikely that there would be more than a further unconsidered trifle or so. A student of statistics must have noticed that the birth rate had varied in accordance with the rate of interest for your money.
The possessive instinct never stands still. Through florescence and feud, frosts and fires, it followed the laws of progression even in the Forsyte family which had believed it fixed for ever. Nor can it be dissociated from environment any more than the quality of potato from the soil.
The historian of the English eighties and nineties will, in his good time, depict the somewhat rapid progression from self-contented and contained provincialism to still more self-contented if less contained imperialism – in other words, the ‘possessive’ instinct of the nation on the move. And so, as if in conformity, was it with the Forsyte family. They were spreading not merely on the surface, but within.
Hjertelig takk, gretemor! Du er virkelig en entusiast og graver av de sjeldne.
Nå tok jeg sporenstreks en telefon til Rødt Kors daværende dirigent, ang. den versjonen jeg har lagt ut. Han husket heller ikke i farten hvem som har oversatt teksten, men lovet sjekke i sine papirer. Sannsynligvis er teksten oversatt av en privatperson i miljøet rundt Rødt Kor og/eller teatergruppa i Studentersamfundet i Trondheim.
Har ikke hjertet nådd ønsket sitt, så fortvil ikke.
Natten er svanger med dagen, å, venn.
Nøysomhet gjør mannen rik.
Varsle den grådige omreisende om dette.
Skaff deg ro, å, du som mangler stabilitet.
På en rullende sten gror ingen vekster.
[...]
Kloke menn dyrker visdom.
Kroppsdyrkerne, derimot, er magre på visdom.
[...]
Bare å spise og sove, er villdyrets vis.
Å være slik er de uklokes leveregel.