Jeg så noen av disse episodene da de ble sendt. Dette er kvalitetsfjernsyn! Takk for at du gjorde oppmerksom på at det fortsatt er mulig å få denne innsikten i Ibsens kvinner - noen av dem.
Lillevi som svar til Ava :
09:55, 25. august 2015* Diskusjon: Tråd for linker til artikler om litteratur.
Møt oversetterne av Astrid Lindgren-biografien «Denne dagen, et liv» og «Krigsdagbøker 1939-45» onsdag 2. september i Prosalong, Oslo. Åpent for alle og gratis.
Dette vil jeg prøve å få med meg!
Lillevi som svar til Karin Jensen :
19:16, 24. august 2015 Diskusjon: Tråd for linker til artikler om litteratur.
Jeg hører gjerne hva du synes når du har lest den, Karin. Det er godt mulig disse bøkene kjentes mer relevante da de kom på 1970-tallet, enn de vil gjøre i dag. Syntes likevel de hørtes interessante - 70-tallet er både nært og veldig, veldig fjernt.
Lillevi som svar til Ava :
00:22, 24. august 2015 Diskusjon: Tråd for linker til artikler om litteratur.
Jeg har aldri lest noe av Suzanne Brøgger og egentlig aldri hatt noe forhold til henne. Har bitt på klisjeen og fordomsfullt forbundet henne med fri sex og et overflatisk, anarkistisk liv. Inntil jeg leste dette intervjuet i Klassekampens bokmagasin lørdag 22. august 2015.
For en reflektert forfatter, og for et gnistrende godt intervju!
Jeg førte straks på ønskelisten både Suzanne Brøggers tidlige bøker (Fri oss fra kjærligheten, Creme Fraiche og Jadekatten) og Louise Zeuthens biografi «Krukke».
Hvorfor en krukke? spør journalist Astrid Hygen Meyer. «På dansk betyr krukke også et tilgjort, affektert menneske. Den er tom og tilgjengelig, og i den kan hvem som helst slenge ned alt det de ikke selv vil vite av (…)». Jeg følte meg så truffet av dette. Jeg har selv gått i fella og ikke sett hvilket menneske Suzanne Brøgger er.
Quijote siterer Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø (side 140)
11:15, 23. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Svetten rant fra tinningene hans. Det var vanskelig å vite om det var nærværet hennes, situasjonen hun hadde satt ham i, eller varmen. Han hadde brune sandaler, kakishorts og hånden sin i hennes. Hun hadde aldri sett ham i det antrekket før. Det gjorde ham ufarlig og nesten litt tåpelig. Det fikk henne til å flire.
– Hva ler du av?
– Ingenting. Det er bare fint å være her. Så alminnelig.
– Alminnelig? Er det noe som ikke er alminnelig, så er det Fontana di Trevi!
– Simon hørtes regelrett opprørt ut.
– Ikke den!
– Alminnelig hva da?
Helen svarte ikke.
Men det var alminnelig. Situasjonen var alminnelig. De var i Roma på ferie. Akkurat som alle de andre rundt dem. Bare ferierende. I alle fall hvis man så bort fra de skjelvende gamle konene som tigget under svarte sjal, og politiet som glinset av svette i de grå uniformene. Hvis Helen hadde hatt et kamera, ville hun ha bedt en tilfeldig forbipasserende om å ta et bilde av dem: Et kjærestepar på kanten av Fontana di Trevi. En mørk og varm kveld i Roma. Et hvilket som helst kjærestepar med sine krangler og gleder.
Simon gravde i lommene på kakishortsen og fant fram noen mynter.
– Hvis du ønsker å komme tilbake hit, skal du lukke øynene og kaste en mynt i fontenen. Sånn, med venstre hånd over høyre skulder.
Han smilte da han snudde seg og gjorde det. Smilte da han knep øynene igjen og kastet.
Var det henne han ville tilbake til, eller var det Roma, Fontana di Trevi? Hun visste ikke. Hun kom aldri til å få vite det. Hun visste bare at alt kom tilbake, på samme måte som det roterende vannet i fontenen.
Quijote siterer Amor en los tiempos del cólera av Gabriel García Márquez (side 80)
10:58, 23. august 2015* Ingen har det som favoritt.
Lloró por la muerte de su marido, por su soledad y su rabia, y cuando entró en el dormitorio vacío lloró por ella misma, porque muy pocas veces había dormido sola en esa cama desde que dejó de ser virgen. Todo lo que fue del esposo le atizaba el llanto: las pantuflas de borlas, la piyama debajo de la almohada, el espacio sin él en la luna del tocador, su olor personal en su propia piel. La estremeció un pensamiento vago: ‘la gente que uno quiere deberíá morirse con todas sus cosas'.
Lillevi som svar til Rolf Ingemundsen :
21:21, 19. august 2015 Diskusjon: Rolf Ingemundsen om Veierland forteller av Lillevi Berg Kristoffersen av Lillevi Berg Kristoffersen
Tusen takk for dine fine ord, Rolf. Jeg blir rent rørt. Synes du i din omtale treffer tonen i det som har vært min intensjon med boken.
Lillevi som svar til Karin Jensen :
12:15, 18. august 2015* Diskusjon: Rosa99 om Historier om Istanbul av Thorvald Steen av Thorvald Steen
Jeg er allerede godt i gang - klarer nesten ikke å legge den bort. Også jeg liker måten Pamuk formidler sine tanker på. Kanskje ekstra interessant etter nettopp å ha fullført Torvald Steens "Historier om Istanbul", som ga en kortfattet historisk innføring. Går innimellom tilbake til Steens bok mens jeg leser Pamuks stemningsfulle skildringer. To bøker som utfyller hverandre, så forskjellige de enn er.
Dette må være den ideelle måten å forberede seg til Istanbul på!
Quijote siterer Islendingesagaene. Bd. 1-5 av Jon Gunnar Jørgensen (side 120)
20:53, 17. august 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
[Atle] gikk bort til døren, men så ingen ute. Siden det regnet, gikk han ikke ut, men holdt en hånd i hver dørstolpe og så seg rundt. I det samme styrtet Torbjørn frem for døren og kjørte med begge hender spydet i magen på Atle så det gikk tvers gjennom ham.
'De er blitt vanlige nå, disse brede spyda,' sa Atle i det han ble stukket. Så falt han frem over dørterskelen.
Lillevi som svar til Rosa99 :
10:38, 17. august 2015 Diskusjon: Rosa99 om Historier om Istanbul av Thorvald Steen av Thorvald Steen
Så gode og inspirerende bilder. Hjertelig takk!
Fikk Pamuks "Istanbul" i posten i dag. En innbundet, illustrert utgave, nærmest ulest, via antivariatnet.no. Gleder meg. Takk igjen for tipset.
Lillevi som svar til Rosa99 :
22:04, 13. august 2015* Diskusjon: Rosa99 om Historier om Istanbul av Thorvald Steen av Thorvald Steen
Jeg prøver å få tak i Orhan Pamuks "Istanbul" - takk for tipset!
Vil svært gjerne se blogginnleggene dine fra denne byen, men kom ikke inn. Vil du lage en direktelenke. Takk!
Lillevi som svar til Hilda :
16:22, 12. august 2015 Diskusjon: Hilda om Menneskets hjerte av Jón Kalman Stefánsson av Jón Kalman Stefánsson
Jeg ser at boken er en oppfølger av «Himmelrike og helvete», som vi leste i lesesirkelen for cirka ett år siden. (Deltok du, Hilda?) Husker at jeg hadde et ambivalent forhold til den.
Her er diskusjonstråden fra lesesirkelen.
Du vil se at ikke alle er like begeistret. Se for eksempel det første innlegget i tråden, fra Vibeke. Og for å sitere meg selv: «boken vakler hårfint mellom klisjeer og dype sannheter». Ser at jeg landet på terningkast 5, høyst usikkert om jeg ville ha gjort det i dag. «Himmelrike og helvete» inspirerte meg i hvert fall ikke til å lese mer av samme forfatter. Derimot har jeg lest hans landsmann Laxness, som etter min mening stiller i en annen klasse.
Dette var ikke svar på det du etterlyser, men i hvert fall noen tanker om forfatteren.
Du har ingen grunn til å føle deg dum, selv om det er en bok du ikke får taket på! Høyst sannsynlig skyldes det boken :-)
Og for ordens skyld, jeg har ikke lest "Menneskets hjerte".
Lillevi som svar til Rosa99 :
21:52, 11. august 2015* Diskusjon: Rosa99 om Historier om Istanbul av Thorvald Steen av Thorvald Steen
Begynner man først å irritere seg over kommafeil og klossete setningsoppbygging, er det gjort!
Thorvald Steen har rike kunnskaper om Istanbul, kunnskaper han øser sjenerøst av. «I vår del av verden er Istanbuls betydning en godt bevart hemmelighet,» skriver han innledningsvis – og gir oss kortfattete innblikk i byens mangslungne historie og dens betydning. Dette er en interessant og lærerik bok. Jeg vil også berømme Tone Poppes vakre og inspirerende fotografier.
Men det er ikke til å komme forbi at boken hadde stått seg på en grundig språkbearbeiding. Dette er komprimerte historier, med mange, til dels fremmedartete, navn og datoer. Dessverre skjemmes boken flere steder av kronglete språk, noe som gjør den unødig kronglete å lese. Kommafeil gjør det ikke enklere. Og når jeg først har begynt å henge meg opp i dette, stiger min irritasjon. Det er synd, for både ideen og innholdet er godt – så langt jeg er i stand til å bedømme. Håper Steen og hans forlag (min utgave: Schibsted, 2011) tar språkvasken seriøst ved en eventuell ny revisjon.
Når det er sagt, støtter jeg likevel din 5-er på terningen, Rosa.
Når jeg reiser til Istanbul om ikke så lenge, har jeg fått en fin bakgrunn for å forstå litt av byen og dens historie. Betydelig mer enn en vanlig reisehåndbok gir, og uten å måtte stange mot et omfattende historieverk. Absolutt en bok å komme tilbake til.
PS. Omtalen din er noen år gammel, Rosa – har du fått besøkt Istanbul? :-)
Beklager! I vår bebudet jeg en felleslesing av Virginia Woolfs «Til fyret» omtrent på denne tiden. Nå ser jeg at jeg ikke har kapasitet til å ta hånd om dette i høst. Synd – for jeg hadde virkelig gledet meg til å lese boken sammen med dere. På den gode siden teller at jeg har dukket ned i et artig og krevende prosjekt!
Om noen andre tar initiativet, eller den blir stemt frem i lesesirkelen, skal jeg prøve å henge med. Hvis ikke, tar jeg et initiativ på et senere tidspunkt. Har allerede kjøpt den anbefalte oversettelsen av Merete Alfsen. Vil uansett prøve å få med meg lesesirkelens bøker.
(Nå skal jeg ikke rote til denne tråden mer :-))
Quijote siterer Amor en los tiempos del cólera av Gabriel García Márquez (side 65)
22:09, 8. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Cuando se dio cuenta de sus primeros olvidos, apelo a un recurso que le habia oido a uno de sus maestros en la Escuela de Medicina: 'El que no tiene memoria se hace una de papel' Sin embargo, fue una ilusion efimera, pues habia llegado al extremo de olvidar lo que querian decil las notas recordatorias que se metia en los bolsillos recorria la casa buscando los lentes que tenia puestos, volvia a darle vueltas a la llave despues de haber cerrado las puertas, y perdia el hilo de la lectura porque olvidaba las premisas de los argumentos o la filiacion de los personajes. Pero lo que mas le inquietaba era la desconfianza que tenia en su propia razon: poco a poco, en un naufragio ineluctable, sentia que iba perdiendo el sentido de la justicia.
Lillevi som svar til kjell k :
10:26, 8. august 2015 Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. En3: "Sin egen herre"
Da er jeg i mål med «Sin egen herre» - lenge etter at felleslesingen er avsluttet. Jeg har lest diskusjonstråden med interesse og har ikke mye å tilføye. Er enig i lovordene og falt spesielt for Laxness' underfundige humor. En meget god bok!
Et par ting bare, som gjorde at jeg en stund vaklet mellom Hildas 5++ og 6-eren:
I skildringen av Àsta Sóllija, mens hun bor hjemme hos Bjartur, legger Laxness hennes perspektiv til grunn. Han gir oss et gripende og vakkert innblikk i denne ungpikens sinn, hennes rivninger mellom barn og voksen kvinne, lengsler og angst. Under lesningen forundret jeg meg over at Ásta Sóllija ikke er blitt en av litteraturens fremtredende kvinneskikkelser, en Islands An-Magritt (Falkberget, «Nattens brød»).
Men når vi mot slutten av boken møter igjen Ásta som voksen kvinne, klarer ikke forfatteren på samme måte å gi oss en slik innsikt i hennes liv. Hun blir, i hvert fall for meg, fjernere som menneske. Der Kjell opplever bokens sluttscene som nærmest sakral, opplever jeg at den balanserer hårfint på grensen mot det melodramatiske. Uten at jeg klarer å sette fingeren på hva, er det noe her som ikke fungerer på samme måte som de tidlige skildringene av forholdet mellom Ásta og Bjartur.
At jeg fant «Oppgangstider» tørrere og mindre medrivende enn det foregående, må jeg kanskje ta på egen kappe. Leste ett og ett av de små kapitlene om gangen, sliten og ukonsentrert. «Slutten på historien» derimot, greide jeg ikke legge fra meg før den var lest til ende.
Marit H. stiller i et innlegg to spørsmål: «I kapittel 50 blir Åsta Sollilja reint trollbundet av diktene som "huslæreren" framfører. Jeg ble nysgjerrig på hvilke dikt dette kunne være. Historiene om Ossian kan man saktens skaffe seg informasjon om, men hvem er den franskfødte jegeren ved Mississippiflodens skogkledde bredder?» Er det noen som vet noe mer om dette?
Marits andre spørsmål om de håpløse aksentene, utløste mange forslag!
Alt i alt – terningkast 6.
Quijote som svar til Quijote :
14:30, 6. august 2015 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Mystery of Edwin Drood" (1870, ufullført)
Kanskje Edwin Drood-utstilling og interaktivt Edwin Droode-spel kan hjelpe på interessa for denne romanen?
Quijote som svar til [ Slettet bruker ] :
12:02, 5. august 2015 Diskusjon: Quijote siterer Amor en los tiempos del cólera av Gabriel García Márquez av Gabriel García Márquez
Tre bona. Lerni lingvojn!
Quijote siterer Amor en los tiempos del cólera av Gabriel García Márquez (side 62)
08:19, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Luego, en un tono mas humano, pregunto si se conocia la causa del suicidio. El doctor Urbino le contesto con una palabra correcta que creyo haber inventado en ese instante: gerontofobia.
Quijote siterer Amor en los tiempos del cólera av Gabriel García Márquez (side 60)
08:16, 5. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Sin embargo, todavia le era posible ocuparse de una conversacion seria sin perder el hilo de un concierto, aunque sin llegar a los extremos magistrales de un director de orquesta aleman, grande amigo suyo en sus tiempos de Austria, que leia la partitura de Don Giovanni mientras escuchaba Tannhäuser.
Sist sett
