Bokelskere.no

I lesesirkelen har vi hatt en grundig og interessant diskusjon for «Ukjent soldat». Du finner trådene her og her.

Som du selv er inne på, dette kunne ha handlet om en hvilken som helst krig. Dessverre like aktuell den dag i dag.

Gleder meg til å komme i gang!

Men hvordan var nå dette igjen; EN6?
Eldre nordisk litteratur, sjette runde i denne kategorien, ikke sant?
Eldre = før 1975.
Nordisk = Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland.

Korriger meg om jeg tar feil.
Greit med en oppfriskning for gamle, og ikke minst nye, deltakere i lesesirkelen!

Nei, ikkje godt sagt på nokon måte, men det er her ho står, i fjerde strofe i Horats' "Ode II", som inspirerte Robert Owen til antikrigsdiktet med fyrste delen av denne verselinja som tittel: "Dulce et decorum est". Norsk versjon er å finne her.

En litterær blomsterskatt

Få ting gleder et bokelskerhjerte mer enn å nærmest snuble over en skatt! Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter av Tordis Ørjasæter og botaniker Knut Stokke er en slik bok. Ørjasæter lar oss, gjennom sitater fra trilogien om Kristin Lavransdatter, få del i Sigrid Undsets store kjærlighet til og kunnskap om blomster. Hun gir oss detaljerte og poetiske beskrivelser, som det kan være lett å overse, fulgt av Stokkes fine og ujålete fotografier.

Rundt omkring «vokste det så ustyrtelig mange av de fine, lyserøde blomsterdusker som kalles vendelrot – de var meget rødere og vakrere her ved fjellbekken enn hjemme langs elven. Da plukket Kristin og bandt efter hvert med gresstrå til hun hadde gjort seg den skjønneste, tetteste lyserøde krans. Barnet trykket den ned om sitt hår og løp til kulpen for å se hvordan hun så ut nu hun var smykket som en voksen mø som skal gå i dansen.» (s. 24)

«Godlukten av bar og myrjord og nårislegresset (linnea) som stod i blom med de små lyserøde tvillingklokker alle steder innover tuene, fylte luften, og den gressgrodde sti var fuktig om myk og god under føttene.» (s. 69)

Det er så jeg ser det for meg, kjenner luktene og alle fornemmelsene!

Ørjasæter fletter sitatene sammen med korte, presise resyme fra bøkene. Dette funger godt, slik at vi får et, riktignok svært kortfattet, bilde av Kristins liv. Det er en flyt gjennom hele boken som kjennes riktig og naturlig.

Vi får innsikt i Sigrid Undsets/Kristin Lavransdatters kunnskap om plantens mange bruksområder – som mat og dyrefôr i nødstider, garnfarge og medisin.

«Over hele bygden strevet folk med å berge mose i fjellet og skave bark, for det var blitt lite av høy og nesten ikke halm.» (s. 52)

Ville Lavrans ha «til vintrekledning den veven som var farvet med litmose eller den lynggrønne?» (s. 78)

«Kristin gikk til grytene sine – smurte en deig på linkluter, kom igjen og svøpte de hete bind om armen fra fingertuppene, helt bakom ryggen og frem over brystet hvor svullen gikk i røde striper fra armhulen. Det gjorde vondt først, men snart gav det lindring. Hun tullet ullplagg utenpå og la myke dunputer under armen. Simon spurte hva hun hadde hatt på bindene. «Å, det er ymse slag – symphyticarot (valurt) og svaleblom mest» sa Kristin.» (s. 107)

Designen er delikat og avdempet på matt papir. Dette er en liten bok som leses på et par timer. Og dette vil være en tilbakevendende kilde til glede og inspirasjon – både for dem som kjenner Kristin Lavransdatter, og for dem som ikke har lest bøkene.

Skal jeg være pirkete, synes jeg tittelen faller litt igjennom; «… hos Kristin Lavransdatter» lyder ikke spesielt poetisk i mine ører. Det er likevel ikke nok til å trekke ned helhetsinntrykket. Blomstergleder er en bok å bli glad i.

Saramago gjør bare som Bibelens mange forfattere, spinner videre på gamle sagn, fortellinger og myter. Myten Hilda referer til er en av mange; artig at den dukket opp i den venezianske spaserstokken! Om Lilit er en bibelsk person eller ei, strides de lærde. Hun nevnes kun en gang, i Jesaja 34,14.

I Store norske leksikon fremstår Lilit som en interessant kvinne, fryktet og myteomspunnet både i kristen og jødisk folketro. Jeg merket meg det siste avsnittet:

Vår tids jødiske feminister har gitt Lilit en ny betydning. Hennes
selvstendighet og krav om likestilling blir nå, av mange, sett på som
et ideal. Allerede i 1976 oppsto det jødiske feministiske
tidsskriftet, Lilith, som tar opp et stort antall aktuelle temaer
knyttet til likestilling mellom kjønnene.

Siden jeg akkurat hadde fullført Kristin Lavransdatter da jeg leste biografien, dro jeg kjensel på Erlend Nikulaussøn hos Anders Svarstad – både i karaktertrekk og ytre handling. Det er noe med unnfallenheten, en manglende vilje, eller evne, til å ta ansvar som preger dem begge. De er begge betydelig eldre enn Kristin/Sigrid når kjærligheten brått rammer, og begge lever i et forhold/ekteskap, som de nøler med å bryte opp fra. De to mennene har de barn fra før, som Kristin/Sigrid føler ansvar for, tar seg av og får et forhold til.

Jeg synes også jeg finner mye av Sigrid Undset i Kristin Lavransdatter, en styrke og utholdenhet, nærmest stahet, og stolthet. De har en stor omtanke for andre mennesker. Sigrid går så langt at hun selger nobelprisen for å hjelpe. Kristin har lært hjemme hos sine foreldre at ingen fattige skal gå fra hennes gård uten å få mat og hjelp. Og så det religiøse selvfølgelig, som opptar både forfatteren og hennes romanfigur sterkt. De var flere ganger under lesingen av biografien jeg så for meg Kristin Lavransdatter.

Jeg likte Ørjasæters biografi meget godt. (Slapgards har jeg ikke lest, enda …). Interessant også å lese om Undsets samtidige forfattere, Ninni Roll Anker som du nevner, blant flere. Jeg har kun lest én bok av henne, men har flere stående. Ekteparet Ørjasæters biografi noterer jeg meg.

Ang. Blomstergleder – et par Ark-butikker skal fortsatt ha denne boken (se Ark, klikk og hent). Du får bestilt den gjennom Ark. Venter spendt på mitt eksemplar i posten. (Ville ha sendt deg en privat melding om dette, men det lot seg ikke gjøre.)

Jeg leser også Undset for tiden, Kristin Lavransdatter (tredje gang på nesten femti år) og Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter. Sitatet du nevner, er med i biografien, og jeg dvelte ved det jeg også. Tror begge tolkningene kan være riktige, men etter å ha fullført biografien, oppfatter jeg den siste mest i Sigrid Undsets ånd – livet går videre.

Ørjasæters biografi er et imponerende arbeid. Ser at enkelte bokelskere ikke synes det er «spenstig» nok. Meg inspirerer den i hvert fall til å lese mer av både Undset og Ørjasæter.
For første gang har jeg deltatt på en nettauksjon – og ble i kveld den lykkelige eier av Tordis Ørjasæters Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. Den gleder jeg meg virkelig til!

I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.

Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.

De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.

Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.

IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.

Grønn var min barndoms dal
Fugl blå
Kvinnen og den svarte fuglen
Mitt navn er karmosin

Du skriver «Orker ikke Hamsun o.l.»

Jeg tror neppe Kameliadamen av Alexandre Dumas kan regnes til kategorien «Hamsun o.l.» :-))) En lettlest, underholdende og velskrevet roman utgitt i 1852. Den er dessuten ganske kort.
(Hvis du blar nedover på bokens side, ser du at jeg har skrevet mer om den.)

Lykke til med leseutfordringen!

Her er diskusjonstråd for Oliver Twist, med tilvisingar til heile Dickens-lesinga i jubileumsåret 2012.

Her er lydbokversjonen, lesen av Martin Jarvis, "King of the Spoken Word".

"Noli me tangere" - da Correggio!