Når du nå er i Ringvebukta (i Trondheim), må jeg nevne denne interessante boken om den lille russiske kvinnen, fru Victoria Michaelovna Bachke, som grunnla Ringve musikkmuseum - med sin handlekraft og sine uortodoksiske metoder. Takk for påminnelsen - jeg skal til Ringve neste gang jeg kommer til Trondheim, museet og den botaniske haven.
Con los pobres de la tierra
Quiero yo mi suerte echar:
El arroyo de la sierra
me complace más que el mar.
Tiene el señor presidente
Un jardín con una fuente,
Y un tesoro en oro y trigo:
Tengo más, tengo un amigo
'But the umblest persons, Master Copperfield,' he presently resumed, 'may be the instruments of good. I am glad to think I have been the instrument of good to Mr. Wickfield, and that I may be more so. Oh what a worthy man he is, Mister Copperfield, but how imprudent he has been!'
'I am sorry to hear it,' said I. I could not help adding, rather pointedly, 'on all accounts.'
'Decidedly so, Mister Copperfield,' replied Uriah. 'On all accounts. Miss Agnes's above all! You don't remember your own eloquent expressions, Master Copperfield; but I remember how you said one day that everybody must admire her, and how I thanked you for it! You have forgot that, I have no doubt, Master Copperfield?'
'No,' said I, drily.
'Oh how glad I am you have not!' exclaimed Uriah. 'To think that you should be the first to kindle the sparks of ambition in my umble breast, and that you've not forgot it! Oh! - Would you excuse me asking for a cup more coffee?'
Something in the emphasis he laid upon the kindling of those sparks, and something in the glance he directed at me as he said it, had made me start as if I had seen him illuminated by a blaze of light. Recalled by his request, preferred in quite another tone of voice, I did the honours of the shaving-pot; but I did them with an unsteadiness of hand, a sudden sense of being no match for him, and a perplexed suspicious anxiety as to what he might be going to say next, which I felt could not escape his observation.
He said nothing at all. He stirred his coffee round and round, he sipped it, he felt his chin softly with his grisly hand, he looked at the fire, he looked about the room, he gasped rather than smiled at me, he writhed and undulated about, in his deferential servility, he stirred and sipped again, but he left the renewal of the conversation to me.
'So, Mr. Wickfield,' said I, at last, 'who is worth five hundred of you - or me'; for my life, I think, I could not have help ed dividing that part of the sentence with an awkward jerk; 'has been imprudent, has he, Mr. Heep?'
'Oh, very imprudent indeed, Master Copperfield,' returned Uriah, sighing modestly. 'Oh, very much so! But I wish you'd call me Uriah, if you please. It's like old times.'
'Well! Uriah,' said I, bolting it out with some difficulty.
'Thank you,' he returned, with fervour. 'Thank you, Master Copperfield! It's like the blowing of old breezes or the ringing of old bellses to hear YOU say Uriah. I beg your pardon. Was I making any observation?'
'About Mr. Wickfield,' I suggested.
'Oh! Yes, truly,' said Uriah. 'Ah! Great imprudence, Master Copperfield. It's a topic that I wouldn't touch upon, to any soul but you. Even to you I can only touch upon it, and no more. If anyone else had been in my place during the last few years, by this time he would have had Mr. Wickfield (oh, what a worthy man he is, Master Copperfield, too!) under his thumb. Un--der--his thumb,' said Uriah, very slowly, as he stretched out his cruel-looking hand above my table, and pressed his own thumb upon it, until it shook, and shook the room.
If I had been obliged to look at him with him splay foot on Mr. Wickfield's head, I think I could scarcely have hated him more.
'Oh, really, Master Copperfield, - I mean Mister Copperfield,' said Uriah, 'to see you waiting upon me is what I never could have expected! But, one way and another, so many things happen to me which I never could have expected, I am sure, in my umble station, that it seems to rain blessings on my ed. You have heard something, I des-say, of a change in my expectations, Master Copperfield, - I should say, Mister Copperfield?'
Denne feilen er nå fikset. Det ene av disse tallene tok ikke med stjerner man hadde fått av brukere som har deaktivert kontoen sin, men nå gjør begge tallene det.
Que la vida iba en serio
uno lo empieza a comprender más tarde
-como todos los jóvenes, yo vine
a llevarme la vida por delante.
Dejar huella quería
y marcharme entre aplausos
-envejecer, morir, eran tan sólo
las dimensiones del teatro.
Pero ha pasado el tiempo
y la verdad desagradable asoma:
envejecer, morir,
es el único argumento de la obra.
De la vida me acuerdo, pero dõnde está.
Jeg har kun lest Fedre og sønner. Det ga mersmak!
Du har kanskje noen av Turgenjevs bøker etter oldefar :-)
Røk er satt på ønskelisten! Tusen takk.
Du har skrevet at diktet er fra 1967 med spørsmålstegn etter. I min samling hvem er du/samlede dikt av Harald Sverdrup står denne sjømannsvisen oppgitt å være fra samlingen Isbjørnfantasi fra 1961.
Et nydelig og tankevekkende dikt, sitter i mitt hjerte.
Broen San Luis Rey er en fascinerende liten bok som burde hatt mange lesere. Om du er interessert, har jeg skrevet litt om den her.
'I wouldn't ask too much of her,' I ventured. 'You can't repeat the past.'
'Can't repeat the past?' he cried incredously. 'Why of course you can!'
He looked around him wildly, as if the past were lurking here in the shadow of his house, just out of reach of his hand.
Ja så sannelig - 103 stjerner i forskjell. Ikke lagt merke til dette før du gjorde oppmerksom på det. Jeg mener at med den siste omleggingen skulle vi beholde stjernene selv om noen slettet profilen sin.
Det er jo bare en lek, men litt artig lell. (Som trøst får du en av meg, Brit :-))
Det foregår så mye flott på litteraturfronten rundt omkring i landet.Tusen takk for en artig tråd som gjør oppmerksom på noe av alt dette, Hilda!
Jeg benytter anledningen til å slå et slag for Johan Falkberget og Klangen av Christianus Sextus, som går av stabelen på Røros 3. - 4. august.
Under Litteraturfest på Røros 26. - 29. september er også Christianus Sextus et sentralt tema. Arranges av Falkberget-Ringen. Jeg vil prøve å få med meg noe av litteraturfesten.
Vi leier bokdata av Den Norske Bokbasen som eies av de store forlagene.
Vi har spurt Bokbasen om e-bokdata som vi kan bruke, men har ikke fått det. Jeg tror de vil ha ekstra betalt for eventuelt å la oss få bruke dem.
Takk skal du ha, Wolfcat! Jose Saramoagos Den andre mannen på Stines liste er fin og artig bok. Mine Saramago-favoritter er:
- Beleiringen av Lisboa
- En fåte av stein
- Det året Ricardo Reis døde
Her er en til som ikke har fått med seg "Hva skjer"! Takk og takk!
Y qué decir de nuestra madre España,
este país de todos los demonios
en donde el mal gobierno, la pobreza
no son, sin más, pobreza y mal gobierno
sino un estado místico del hombre,
la absolución final de nuestra historia?
De todas las historias de la Historia
sin duda la más triste es la de España,
porque termina mal. Como si el hombre
harto ya de luchar con sus demonios,
decidiese encargarles el gobierno
y la administración de su pobreza.
Nuestra famosa inmemorial pobreza,
cuyo origen se pierde en las historias
que dicen que no es culpa del gobierno
sino terrible maldición de España,
triste precio pagado a los demonios
con hambre y con trabajo de sus hombres.
A menudo he pensado en esos hombres,
a menudo ha pensado en la pobreza
de este país de todos los demonios.
Y a menudo he pensado en otra historia
distinta y menos simple, en otra España
en donde si que importa un mal gobierno.
Quiero creer que nuestro mal gobierno
es un vulgar negocio de los hombres
y no una metafísica, que España
debe y puede salir de la pobreza,
que es tiempo, aún para cambiar su historia
antes que se la llevan los demonios.
Porque quiero creer que no hay demonios.
Son hombres los que pagan al gobierno,
los empresarios de la falsa historia,
son hombres quienes han vendido al hombre,
los que han convertido a la pobreza
y secuestrado la salud de España.
Pido que España expulse a esos demonios.
Que la pobreza suba hasta el gobierno.
Que sea del hombre el dueño de su historia.
La poesía es sagrada.