Bokelskere.no

Vet ikke helt hvor jeg skal hoppe inn i denne diskusjonen, men du har faktisk et poeng her, jengeno! Ghost-writer er et velkjent begrep i forlagsverdenen. Har du et navn som selger, kan du komme med din idé, eller enda enklere, forlaget oppsøker deg med en idé det har tro på. Ghost-writeren (skyggeskriveren) skriver, og boken selger! Ghost-writeren får sin lønn fra forlaget (men hverken ære eller berømmelse), personen (kjendisen) med navnet på tittelbladet, sin royalty. Og pengene i kassen klinger...
Om noen måtte tvile, dette har jeg fra internt hold (blant andre en redaktør i et velrennomert norsk forlag).

Når det gjelder oss andre skrivende mennesker, må vi nok pent gjøre jobben selv.

Jeg har ikke lest disse bøkene, så jeg kan dessverre ikke diskutere dem med deg :-)
Hvis du følger denne lenken, ser du at det finnes både en omtale, og diskusjoner om bøkene. Kanskje du kan henge deg på en av de diskusjonene.

Lykke til!

Takk igjen! Har satt Mrs Dalloway på ønskelisten og venter på roligere dager. Ser at den er lett å få tak i. Du verden for sprik i terningkastene - hele skalaen.

Jeg kunne ikke ha vært mer enig, Ava. Hvor lenge du leser en og samme bok er totalt irrelevant. Selv er jeg inne i mitt andre år med Fernando Pessoas Uroens bok. Andre bøker kan, som du sier, gå unna på ett døgn. Bokens karakter og ditt eget sinnelag bestemmer.

La det for guds skyld ikke gå konkurranse i å lese mest mulig. Lesing er glede og utviding av egen horisont.

Tusen takk for interessant informasjon, Rose-Marie.
Jeg kan dessverre bare si at Virginia Woolf er en forfatter jeg har en sterk dragning til, uten faktisk å ha lest noe av henne. Jeg har påbegynt, og avbrutt, De drog til fyret hele tre ganger. Kanskje var omstendighetene feil. Boken sto på hytta etter min pappa, og jeg har brukt den som ferielektyre. Orlando fikk jeg ved en tilfeldighet så godt som gratis ved Ålen bibliotek. Den står fortsatt ulest i hyllene.
Har du, eller noen av dere andre, en anbefaling - hvor begynne i denne kvinnens forfatterskap. Og hvor krevende er egentlig hennes bøker?

Tusen takk, Karin! Som jeg har sagt flere ganger, synes jeg bokelskere er på sitt beste når ulike syn brytes mot hverandre. Elsker reelle diskusjoner om bøker!

Har tenkt en del på Drift også etter at jeg skrev innlegget og tviler på at Bjørnstad er "min" mann. Lar han i hvert fall ligge foreløpig. Hører mer enn gjerne hva du synes om Historien om Edvard Munch. Atle Næss har jo også en Munch-biografi. Tar med stor takk imot synspunkter på disse to bøkene, og ev. andre, om en maler jeg setter høyt og gjerne vil vite mer om.

All den rosende omtalen Ketil Bjørnstads trilogi om Victor Alveberg har fått, overrasker meg. Jeg har nå lest første bind Drift med blandete følelser. I partier synes jeg boken er interessant og drivende. Jeg får en viss innsikt i personenes liv og blir opptatt av som skjer med dem og hvordan de utvikler seg. De er barn av sin tid, og jeg liker hvordan Bjørnstad trekker inn de historiske begivenhetene. Hvordan samfunnsutviklingen setter sitt preg på personene og hendelsene er etter min mening bokens styrke.

Men i det store og hele faller ikke Drift i min smak. Dette er for ordrikt, svulstig og melodramatisk. Alle ordene til tross, jeg når hverken inn til Victor eller de andre personene (med enkelte unntak). Jeg klarer ikke å tro helt på dem, de gir meg ingen/få bilder eller følelsesmessige reaksjoner. Uten å røpe for mye - Victors forhold til mat får mye plass, men jeg ser ham ikke for meg, hverken tykk eller tynn. Den uprofesjonelle, aparte psykologen kunne nok ha eksistert på 1960-70-tallet, men lell. Og så mange ”kosmiske” samleier! Det blir rett og slett for mye.

Godt i gang med lesingen gikk det opp for meg at jeg har påbegynt/lest Drift for mange år siden. Den gjorde altså heller ikke den gang noe dypt inntrykk. Det kan ikke bli mer enn 4 på terningen fra meg.

Hva jeg gjør med de to neste bindene har jeg ikke bestemt meg for. Når jeg ikke bare lar dem ligge, skyldes det dels at jeg omsider begynner å bli kjent med den selvopptatte Victor Alveberg, dels tidsbildene. På den annen side - tusen sider(!), de stadig tilbakevendende langtrukne partiene, og ikke minst - så mange andre bøker som frister…

Flere av dere omtaler Bjørnstad som en underkjent forfatter. Jeg har tidligere bare lest Oda, om malerinnen Oda Krohg, og likte den godt. Har lyst til å gi boken om Edvard Munch en sjanse. Er Bjørnstad bedre når har bygger sine bøker over reelle personer?

Takk for innlegget! Jo, eg har lese Klimaks! av min gode venn Martin Nag - mykje godt Ibsen-stoff, både der og i dei andre bøkene hans!

Hei igjen Rolf,
Du har ingenting å beklage, veldig hyggelig med svar!
Jeg har lest litt av Steinbeck og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke har gått videre med han. Alt jeg har lest (Vredens druer, Om mus og menn, Alle tiders torsdag og nå Cannery Row) har i grunnen gitt mersmak.

Fascinerende titler, "smak" bare på:
- Vår misnøyes vinter
- Øst for eden
- Vredens druer
- Alle tiders torsdag
- Om mus og menn

God sommer! Hilsen Lillevi

Slabbedasker å bli glad i – var min første tanke under lesingen. Ved nærmere ettertanke oppfatter jeg det dypt menneskelige hos innbyggerne i Cannery Row. Kall dem gjerne outsidere; de følger like fullt sine sosiale normer, er velvillige og ikke så rent lite innsiktsfulle (selv om tingene sjelden går etter planen). Og ikke minst – de har sin verdighet og sin moral, nettopp slik du skriver, Rolf.

Jeg vil også berømme de vakre, livaktige og rørende skildringene av det forunderlige livet i fjæra.

Tusen takk igjen, Rolf – jeg slutter meg fullt ut til din gode omtale og 6-er på terningen.
Dagdrivergjengen og mer av Steinbeck kommer høyt på ønskelisten.

Tusen takk til deg Rose-Marie, for din innsats for å gjøre forbigåtte perler kjent! Bertha von Suttners historie har jeg nå lagt til ønskelisten.