Bokelskere.no

I Noa-Noa, reisen til Tahiti forteller Paul Gauguin om sitt første opphold på Stillehavsøya, den gang en fransk koloni. Det er hans fargesterke og uttrykksfulle malerier fra denne tiden som har gitt ham hans posisjon som en av verdens fremste kunstnere.

Boken er på sitt beste når Gauguin skaper bilder av mennesker og landskap; vi ”ser” gjennom billedkunstnerens øyne. Som innledningsvis: ”Den 8de juni om natten, efter 60 dagers reise fra sted til sted, tre og seksti dager som for meg var fulle av utålmodig drøm, av febrilsk higen mot det forjettete land, – fikk vi på havet øie på noen underlige lysflekker som beveget sig frem i siksak. En svart takket kjegle løste seg ut fra mørk himmel.”

For et par år siden kom jeg over Sommerset Maughams Skillingen og drømmen. I min omtale skriver jeg: ”Romanens hovedperson Charles Strickland (Paul Gauguin) er en usympatisk, brutal og egoistisk mann. Alt annet enn at han må male er ham totalt uvesentlig. Han behandler folk dårlig - sin ektefelle, sin eneste venn, den lojale og selvutslettende maleren Dirk Stroeve, og kjæresten. Omtrent akkurat da jeg synes jeg hadde lest nok om mannens ufordrageligheter, endrer boken karakter. Strickland reiser til Tahiti. Vi får en videre forståelse for hans personlighet og skaperkraft. Han opptrer like dårlig, men aksepteres av øyfolket.”

Gauguin er kritisk til franskmennenes holdninger til de ”usiviliserte” og ”ville” innfødte. Selv nærer han en stor beundring for maoriene, ønsker å bli kjent med dem som mennesker, deres levesett og kultur. Han utforsker dem – også gjennom å male dem. Og blir etter hvert akseptert.
Gauguin forteller om det gamle Tahiti, om en religion påvirket av hinduisme, styresett og barbariske kulturelle utslag som barnedrap, kannibalisme (for å hindre at befolkningen ble for stor og sikre nok føde til alle) og menneskeofringer.

Gauguins kvinnesyn er et poeng for seg. Hvordan vet han at alle maoriske kvinner ”vil tas, på maori-vis, uten et ord, brutalt. Alle har så å si lyst til voldtekt.” Selv tar han en tretten år gammel jentunge til ektefelle og lever med henne som om hun var en voksen kvinne.

Det at en boks jeg-person er en drittsekk, er ikke til hinder for at jeg kan like boken. Men forfatteren Gauguin klarer jeg ikke helt å tro på. Teksten er så tydelig preget av hans holdninger og fordommer. De var vel som hvite menns, og kvinners, holdninger til "primitive" folkeslag omkring forrige århundre…

Jeg tror rett og slett ikke at Gauguin kommer under huden på kulturen i løpet av den relativt korte tiden han oppholder seg der. Og likevel uttaler seg for skråsikkert og ureflektert for min smak. Jeg kan la være å tenke at han ikke er stort bedre enn sine landsmenn, selv om hans fortegn er positivt. Det ligger vel i sakens natur – Gauguin var en bedre maler enn forfatter!

Og kanskje det beste med boken – Gauguins egne illustrasjoner, tresnitt tror jeg, fra Tahiti! Talende, vakre og rørende. En 6-er for bildene, 4 for teksten.

Noen ting må man holde tett om, selv om skammen omtrent ikke er til å bære. For hva vil skje dersom familiens hemmelighet kommer ut?

Kaia er ensom, bestevenninnen har fått seg kjæreste og har ikke tid til andre mennesker i sitt liv akkurat nå. Isabell kommer trampende inn i Kaias liv, og hun er tilsynelatende ikke redd for noe. Vil Kaia være vennen hennes? Problemet er den store, grå elefanten. Den havner ofte kommer i veien for vennskapet deres.

Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken ble lånt på mitt lokale bibliotek ved en ren . Jeg tenkte jeg skulle raske med meg en, for meg, helt ukjent bok, og lese den. Valget falt på denne 96 sider lange korte romanen på vers av Saanum.

Lettlest bok, vanskelig tema
Kari Saanum har allerede med overskriften implisert at hovedpersonen Kaia er preget av noe som ikke skal snakkes om. Elefanten er et hinder i mange situasjoner, både i Kaias forhold til sine foreldre, og hennes nærmiljø. En må trå varsomt skal man klare å snike seg forbi den digre elefanten.

Temaet boken tar for seg er alkoholisme i hjemmet, det vonde og hemmelige som ties ihjel. Hva vil skje den dagen noen ikke lenger orker å bære på familiens hemmelighet? Som en motvekt til hovedpersonen Kaia, som er ensom, stille og usikker, introduseres leseren for Isabell. Isabell er uredd og sosial av seg, hun ser Kaia og bryr seg om henne. Saanum viser med Isabell hvor viktig det er å se andre mennesker. For å bli kjent med andre må man vie tid til dem, er det en som kanskje oppfører seg litt noe underlig kan det være at man med tid ser at det finnes en bakenforliggende årsak.

Budskapet om å gi andre tid og støtte slik at de kanskje åpner seg og forteller om sine problemer er godt og viktig. Saanum lykkes med å belyse hvordan et ungt menneske kan ha det i et alkoholisert hjem, og hvilke byrder personen bærer med seg, et ungt menneske med en gammel sjel.

Sammen, men intet samhold
Kaia vokser opp hos sine foreldre, men de voksne befinner seg på en annen planet. Den ene har tatt rollen som barn, den andre som beskytter. Det er vanskelig å ikke bli berørt av måten Kaia avvises på av hensyn til den i familien som til enhver pris må skånes for omgivelsene, som må beskyttes mot seg selv og andre. Her er en smakebit fra en episode hvor Kaia finner moren gråtende på kjøkkenet:

"Hvorfor gråter du da?" sier Kaia.
"Kan du ikke si det?"
"Det er ingenting," sier mamma igjen.
"Er det pappa?" spør Kaia.
"Ikke bry deg!" roper mamma.

Det er som om hun har kastet kaldt vann
i ansiktet på Kaia.
Alt inni Kaia fryser til is.
Hun føler ingenting.
Munnen er zippa.

Alkoholisme
Sykdommen blir aldri unnskyldt eller forklart med en episode i boken. Det kan være lett å falle for fristelsen for å gi leseren sympati for hvordan den syke har havnet i en ond sirkel. Man kan ane at det er noe som ulmer i fortiden, men det er mer en antydning. Det er viktig at sykdommen står på egne ben, personen som er syk bør få hjelp, ikke syes puter under armene på fordi det er synd på vedkomne. Hjelp, og hjelp til selvinnsikt, er ikke å skåne den syke fra omverdenen eller å tie ihjel det som er skamfullt. Hovedfokus i fortellingen på Kaias oppvekst, slik den bør gjøre.

Korte vers
Som kan kan se ut i fra smakebiten er det korte avsnitt i denne boken, som små vers og språket er ganske enkelt. Det enkle språket er kanskje ikke så spennende, men noen ganger kan faktisk tekster med enkelt språk slå kraftig fra seg. Bokens siste sider, hvor fortellingen har sin dramatiske topp, forsterker språket alvoret i situasjonen.

Slutten var ganske åpen. Kaia har vokst seg noe tryggere på sine omgivelser og man kan ane konturen av hvordan fremtiden kanskje kan fortone seg for henne. Allikevel jeg tok meg selv i å ønske at forfatteren skriver en bok til om Kaia og Isabell.

Anbefales til de som vil ha, eller kjenner noen som har behov for, en lettlest ungdomsroman med mening og til den som liker bøker som tar for seg ungdommer som har en vanskelig oppvekst. Man kan også håpe at boken finner frem til lesere som kan finne støtte i teksten.

Boken er gitt ut med støtte fra foreningen "Leser søker bok", en forening som arbeider for at alle skal ha tilgang på gode bøker.

Tragedie og komedie i klassisk tid

Takk for godt nytt! Har hatt planar om å skaffe meg den engelske utgåva, ja, saman med Pictures From Italy.

Slik du beskriver dette problemet så virker det som at javascriptfunksjonene som styrer lenkene ikke virker. Jeg klarer ikke gjenskape problemet selv.

Gresk lyrikk før 480 f.Kr.

Ikke oppdatert noe nylig, så jeg har ingen umiddelbare teorier her. Prøv en oppfrisking av sida :-)

Som de aller fleste har fått med seg så er det J.K. Rowling som skjuler seg bak pseudonymet Robert Galbraith. Det store spørsmålet er om Rowling klarer å takle enda en sjanger? Revolusjonerer hun kriminalromanen? En ting er sikkert at med ingredienser som Intriger, penger, sjalusi og en svært dysfunksjonell familie så er det muligheter for å lage god krim av The Cuckoo's Calling*.

Kort om handlingen
Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.

Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.

God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren

The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.

Karakterer

Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.

Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.

Et hint fra J.K. Rowling?

En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:

'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'

Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?

Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til

Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg. Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.

Det ser ut for at en ny bok om godeste Strike kommer i 2014.

Jeg ser ikke det teite i det, det er jo mye historie i Bibelen, og den leses av mange, selv ikke kristne lesere :) Hvordan man vil lese Bibelen kommer an på brillene man setter på seg. Den må vel kunne kalles en klassiker.

En felleslesing foregår på den måten at vi blir enige om hvilke verker vi skal lese, og en tidsplan. Så leser vi - og diskuterer. Hvis du søker opp Nattens brød - lese bøkene sammen, finner du ett eksempel på hvordan dette kan gjøres. Personlig har jeg hatt et uendelig stort utbytte av de felleslesingene jeg har deltatt i.

John Steinbeck er en forfatter jeg ikke kjenner veldig godt. Det lille jeg har lest av ham, har så absolutt falt i smak. Usikker på hvordan gripe en felleslesing av hans verker fatt. Tar mer enn gjerne imot synspunkter. Og - er det interesse for en slik felleslesing?

Jeg har lest Maugham's Noveller i utvalg, og du har selvfølgelig helt rett - dette setter jeg pris på! Også den selvbiografiske romanen Livets lenker er etter min mening i høyeste grad lesverdig. (helt på siden av alt, du skriver "stuen", det er altså ikke bare meg (og bergensere) som fører et så konservativt språg...)

Skillingen og drømmen, ja, ja, du har den i hus og leser den når det passer. En god begynnelse! Og - gud forby, om du skulle bli skuffet... La meg endelig få høre hvordan det går, min venn :-)

Mansfield og hagefesten - jeg blir rørt og føler meg beæret over det du skriver. Det er interessant at nettopp denne novellen blir trukket frem. Takk for informasjonen.

Kanskje du inviterer til felleslesning av Steinbeck?

Oi, oi, den må jeg sove på ... og ikke minst, skaffe meg flere av Steinbecks bøker. Men tanken er unektelig forlokkende...

Takker ellers for dine innsiktsfulle kommentarer.

på nattoget til Lisboa, en vidunderlig by. Farvel vemod, her kommer piken med perleøredobben, hvisker deg i øret ...

Eksklusive noveller og John Steinbeck - kan det bli bedre!

Skjenselens korinter (for en tittel!) står i Norske mesternoveller. Jeg har lest den, men det er mange, mange år siden, vil lese den på nytt nå. Takk. Tror jeg skal lese flere noveller, plukke fra samlingene mine, mens jeg jakter på John Steinbeck, som skal være min høsts forfatter.

Enig i det du sier om noveller som smakebiter, hjelp til å oppdage nye forfattere.

å synge en sang om uskyld. Nok om det, vi skal finne skatten, må vi hakke oss gjennom muren, fortrenge kvalmenog krype inn i hulen...

bryr seg om tingenes orden - det vilde kor stemmer i, tistlene brenner og solen går sin gang! Hvor i ... er nå denne skatten på sjørøverøya??
Bevare meg vel, sukket djevelens advokat og ...

Takk skal du ha! Jeg trodde jeg hadde og har lest Perler i prosa, men det viste seg å være Norske mesternoveller - "Femti norske forfattere har kåret Norges beste noveller," som det står på vaskeseddelen. Litt skeptisk til sånne forfatterkåringer ...

Andre novellesamlinger av høy klasse er Karavane og Cargo begge i utvalg ved Gorden Hølmebakk. Det begynner å bli lenge siden jeg leste disse, men husker at de opptok meg intenst. Leste alle i samme periode. Mener jeg oppfattet Norske mesternoveller som mer varierende i kvaliteten enn de to sistnevnte.

Noveller er en interessant og undervurdert (?) sjanger.

Hører veldig gjerne hva du synes om England forteller, Bjørg - hvis du tar imot invitten :-)

Takk skal du ha for interessante tilleggsopplysninger!

oh my Good, lillesøster! Jeg lovet deg aldri en rosenhave, husk det. Knivsliperen trekker pusten og forlater Nummer 13 uten å mukke. Nå er tiden inne for....