Bokelskere.no

Hva med å delta i en felleslesing - det er utrolig inspirerende!
Noen av oss holder nå på å lese utvalgte verker av John Steinbeck etter en felles leseplan. Hovedtråden finner du her.

Førstkommende fredag åpner jeg en nå tråd for felleslesing av Natt uten måne. Du er hjertelig velkommen til å delta!

Lykke til!

Tusen hjertelig takk! Jeg har begynt på Vår misnøyes vinter; det er går ikke så bra. Boken er sikkert god, men hodet mitt er ikke ferdig med familien Joad. Vet du om In Dubious Battle er oversatt og lett å få tak i? Mangler den pluss Turen med Charley.

Tusen takk for informasjonen, Bjørg!
Nei langt i fra, du er ikke den eneste "tregosten". Oppdaget ved å sortere etter "nyeste først" flere innlegg jeg ikke har sett før, enda jeg prøver å følge nøye med. Vil nødig gå glipp av noe i denne tråden!

Jeg kom på at vi har en historiebok, men det er nok ikke den samme for den stemmer ikke med beskrivelsen du gir, dessverre: Min store billedbok

Jeg anbefaler litt fantasy(siden jeg la merke til at du har dette i din bokhylle her inne) :) "Mørk engel" av Laini Taylor(engelsk utgave "Daughter of Smoke and Bone) og "Sirkelen" av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg. Tar du en titt i min bokhylle tror jeg begge bøkene er omtalt av meg her inne.

Eller barneboken "Tonje Glimmerdal" av Maria Parr. Den leste jeg fire ganger på rad med eldstemann her i huset. Fantastisk fin, hjertevarm, morsom og rørede bok. Voksne og barn her likte boka like godt. Lykke til med å finne leselysten! Det er trist når man havner i en lesetørke.

Så kloke og fine ord, Marit. Etter min mening trekker du frem essensen i Vredens druer, det som gjør boken aktuell for generasjon etter generasjon. Veldig godt formulert.

Også jeg har fundert over Toms ord til mamma Joad, og hans videre skjebne. Når du nevner Joe Hill, faller noen brikker på plass. Tiden er inne for de gamle LP-ene.

Jeg innrømmer min vankunne og har foretatt en kort repetisjon av amerikansk historie på 1900-tallet. Har også rettet åpningen av tråden Vredens druer - felleslesing slik at den nå stemmer med fakta. Tusen takk til dere som har opplyst meg!

Jeg prøver stort sett å slå opp når jeg er usikker, men denne gangen glapp det altså.

Nettopp derfor satte jeg pirkete i anførselstegn.

Kanskje Bokdatabasen kjører oppdateringer bare en gang i døgnet, slik at rettelsen blir synlig først i morgen. Vi følger med!

Jeg gjenleste Skjenselens korinter for ikke så lenge siden (anbefalinger herfra), og den gjorde et enda dypere inntrykk enn første gang. Hva Mykle har greid å formidle på disse få sidene! Som du skjønner, jeg anbefaler deg varmt å finne den frem igjen.

En interessant tanke om Mykle kan ha vært inspirert av tittelen Vredens druer.

Vi lever i "Er et så nøye, da"--tidsalderen. Dessverre for deg og meg og Marit og alle oss andre "pirkete" fossiler. At korrekt kunnskap er viktig burde være innlysende for ethvert tenkende menneske.

Betydningen av frasen "the grapes of wrath" blir en annen sak,

Plutselig kom jeg i tanker om Skjendselens korinter, tittelen på Agnar Mykles eminente novelle. Vredens druer og Skjendselens korinter - begge rommer en kontrast, nærmest et paradoks; noe som er så søtt og delikat og smakfullt, og som er utløsende for så mye sinne, fortvilelse, skam og sorg.
Bare en liten digresjon fra meg.

Tusen takk for din årvåkenhet, gretemor! Det er ikke første gang du slår ned på feil.

Denne opplysningen i Bokdatabasen forvirret meg da jeg skulle starte tråden: Vredens druer - felleslesing; fikk det ikke til å stemme. Som alle kan se, løste jeg problemet på den litt lettvinte måten: "1920-30-årene".

Jeg setter stor pris på at du oppklarte dette for meg og oss andre. Hvis ikke Bokdatabasen reagerer, får vi sende dem meldinger i fleng!

Takk skal du ha, Karen!
Om det var driv i de tre hundre første sidene, manglet det sannelig ikke i de siste – så spennende at jeg måtte lese dem i en jafs. Tårene var ikke langt unna. Du trekker frem dyrene og menneskene som sentrale tema: jeg vil også nevne vær. Merk været og naturkreftene innledningsvis og avslutningsvis.
Om "Steinbeck er best når han beskriver det aller minste" er jeg sannelig ikke sikker på; jeg oppfatter ikke at det er et slikt skille.

I tråden om Om mus og menn var vi innom Steinbecks og hans samtids kvinnesyn i diskusjonene om Krølles kone, den navnløse fru Curley. I Vredens druer er moren i familien Joad en sterk, fornuftig og handlekraftig kvinne. Steinbeck gir henne mye rom og en sentral rolle i familiens liv, men et navn…? Annet enn Mrs. Joad? Da jeg begynte å tenke på dette, hadde jeg allerede lest langt. Har noen av dere fanget opp et navn, eller nok en navnløs kvinne? Hva kan vi i så fall trekke ut av det … 

Pappa Joad (Tom som sønnen) og moren fører mot slutten av boken en samtale om hvordan rollene mellom dem har endret seg underveis (ære være pappa som faktisk kan snakke om det!)
”- Jeg er ikke noe tess mer, sier faren.” (…) ”– Merkelig. Et kvinnfolk greier opp med familien og jeg bryr meg ikke engang.”
”- Et kvinnfolk kan ta noe nytt bedre enn en mann, sier moren trøstende. – Kvinnefolk har det i armene, mannen i hue.”
Litt lenger nede på siden fortsetter hun:
”- Mannen han lever lissom røkkevis, men kvinnen er en rolig strøm med små evjer og stryk. Men den glir fram. Vi forandres kanskje, men vi dør ikke ut. Noen dør, men resten er kraftigere enn som så. Vi får leve en dag om gangen. Lag deg ingen unødige sorger.”

Mamma Joad har det så absolutt ikke bare i armene!

I Vredens druer følger vi familien Joads kamp for et bedre liv under de økonomiske nedgangstidene i USA på 1930-tallet. Steinbeck veksler mellom å gi oss de lange linjene i denne nasjonale katastrofen, dens årsaker og utvikling, og hvordan tragedien berører livet til hvert enkelt menneske, preger og former dem. Annen hvert kapittel gir et fugleperspektiv på historien, de andre nærbilder av livet til familien Joad og de menneskene de møter langs veien, i campene og i jakten på arbeid.

Steinbecks personer er levende og troverdige mennesker som på sitt vis strever med å få livet til å henge sammen. Noen bukker under, dør, stikker av, mister forstanden; andre modnes, tar ansvar, overgår seg selv. Prøvelsene bringer frem det verste og det beste i folk – og vi forstår dem. Av alle som er verdt å trekke frem, vil jeg nevne ”jyplingen” Al. Lillebror Al som både vokser med oppgavene og til voksen kar, er ett eksempel på hvordan Steinbecks mennesker utvikler seg gjennom boken. (Men jeg har enda hundre sider igjen...) Imponerende og overbevisende.

Jeg liker hvordan Steinbeck trekker inn dyrelivet og naturen. Dyrene lever sitt liv på siden av og i samspill med menneskene. Ett eksempel: ”– Jeg får ikke sove, sa Casy. – Jeg har for mye å bry meg med. Han dro bena opp og holdt hendene over knærne. Han la hodet tilbake og så på de tindrende stjernene. Joad gjespet og la en hånd bak hodet. De tidde, og litt etter litt begynte det puslende livet på marken, i huller og huler, i buskene. Jordmusene løp, og kaninene krøp til grønne blader, musene smuttet over jordklumper, og bevingede jegere svevde lydløst over dem.”

Det er så jeg hører, og ser og lukter dem!

Jeg vil også nevne et sitat som forteller om forfatterens menneskekunnskap. Sitatet er hentet fra et avsnitt der Tom Joad og predikanten (forhenværende som han selv stadig presiserer) Casy snakker om hvordan greie alle påkjenningene:

”Tom sa: - Jeg setter ennå ett bein ner om gangen.
- Javel, men når du står foran et gjerde, så er du nødt til å klyve over det gjerdet.
- Jeg klyver over gjerder når jeg har gjerder som må klyves, sa Tom.
Casy sukket: - Det er den beste måten, jeg er nødt til å være enig. Men det er forskjellige slags gjerder. Sånne folk som meg, vi klyver over gjerder dem ikke engang har satt opp ennå, og vi kan ikke hjelpe for det.”

Er det rart vi blir glad i disse menneskene!

Etter nylig å ha lest de korte og komprimerte bøkene Dagdrivergjengen, Alle tiders torsdag og Om mus og menn, var det krevende å komme inn i Vredens druer. De to første så sprudlende av humor. Men når Vredens druer først fikk taket på meg, er det vanskelig å legge den fra seg. Det er et slags eget driv over boken.

Hører gjerne flere synspunkter fra dere.
Og veldig gjerne fra dere som ikke likte boken så godt. Jeg ser at den har fått flere terningkast fra fire og nedover. Hadde vært interessant å høre hvorfor.

God ferie, Odin!
Titt innom oss hvis du har anledning. Vi hører også gjerne litt fra biografien om vår felleslesings store og allsidige forfatter.

Jeg støtter din oppfordring!
La ut den samme lenken her på bokelskere for en tid siden og har allerede signert. Flott at du henter dette frem igjen.

Denne boken har jeg lest i all hast og gitt videre i gave til en venninne som "løftet sin mor varsomt over". Nydelig og gripende tittel. Tankevekkende i seg selv. Takk for at du minnet meg på den, Bjørg. Jeg tror jeg trenger den selv.