Bokelskere.no

Bevare meg vel ...

(Frederik Stabel)

Jeg har lest innlegget ditt, Karin og Strindins flere ganger og synes dere setter fingeren på viktige momenter. Jeg lester Middlemarch med stor begeistring og ga bind 1 terningkast 6 uten å nøle. Men – jeg nøler med å sette den på min favorittliste. Har tenkt en del på hvorfor, uten å komme til klarhet. Innleggene til Karin og Strindin setter fart på tankene!

Jeg har tidligere sagt en del om hva jeg liker; mye av det samme som du så fint utdyper, Strindin. Språket, personene, den menneskekunnskapen Eliot gir oss del i, og hvordan personenes liv er flettet inn i de historiske brytningene - alt dette betar meg. I tillegg er jeg interessert i medisinsk historie, så Lydegates strev gir et ekstra pluss!

Så mye leseglede og imponerende skrivekunst, så hva er det da som mangler, som gjør at boken ikke treffer rett i hjerteroten … Jeg har nevnt Johan Falkberget i forbindelse med Eliots personskildringer og menneskesyn (usikker på om jeg fortsatt er helt enig med meg selv, men det er et sidespor i denne omgangen; faren ved å uttale seg før siste blad er vendt). Hvorfor får jeg ikke samme forkjærlighet for Dorothea Brooks som for fjelljenta An-Magritt …

Jeg har vel hundre sider igjen og gleder meg til innspurten.

Det er ikke til å tro! Hurra!!
La oss få del i dine synspunkter på Perlen, da.

(Hvorfor etterlyse morsomme tråder på bokelskere.no når vi har deg ♡)

Spoilerknappen er en evig kilde til diskusjon. Når bruke den, når ikke? Fint at du tar opp dette, Laila! Jeg synes godt vi kan være litt tilbakeholdende med å røpe handlingsforløpet. Går fint an å diskutere likevel. Mange innlegg om Middlemarch viser det.

Jeg har et innlegg i denne tråden der jeg skriver ordet «SPOILER» innledningsvis. Synes jeg røpet for lite til å trykke på spoilerknappen, men ville likevel varsle (var kanskje litt for forsiktig her…) Nevner dette bare for å si at det også er et alternativ.

Det finnes ingen faste regler for bruk av spoilerknappen, så vidt jeg har oppfattet i hvert fall. Vi må bare prøve oss frem, ta hensyn til at vi leser i forskjellig tempo, og tenke oss om før vi poster et innlegg. Kan jeg få frem det jeg har på hjertet uten å røpe for mye av handlingen? Når røper jeg så mye at det er på sin plass med en advarsel? Du vil oppdage at her er det mange ulike meninger!

Håper du blir med videre i lesesirkelen :-)

Gutta. Hva mener du? Hærverk. Livets lenker røk....

(Mode Steinkjer, Barbro Lindgren, Tom Kristensen, W. Sommerset Maugham, Gogol)

Tilbake til start? Engelen fra helvete kom aldri nærmere. Snarere tvert imot. Hjelp!

(Harald Berntsen, Christopher Moore, Sondre Midtun, Frederik Stabel, Jo Salmson)

Bli hvis du kan. Reis hvis du må

(Helga Flatland)

SPOILER, bok V

Ja, man må holde tungen rett i munnen skal man holde styr på unge Will Ladislaws opphav! Vi vet jo fra før at han er barnebarn av Mr. Causaubons tante. Tante Julia, kvinnen på en av miniatyrene på veggen i Dorotheas lille, blågrønne stue på Lowick, og som Dorothea får sånn ømhet for. (I min fantasi minner portrettet meg om fotografiet av George Eliot, slettes ikke så uskjønn som hun blir omtalt som.)

På slutten av bok V kommer John Raffles med oppsiktsvekkende informasjon, «en karamell av en hemmelighet» - flott formulert – om Wills mor (og bestemor?). Og vi øyner nye og hittil skjulte forbindelser mellom familiene i Middlemarch …

Jeg har mine anelser, men sannelig om jeg vet! Kanskje blir det klarere etter hvert, ev. må vi hjelpe hverandre å nøste opp i disse forbindelsene når felleslesingen går mot slutten.

Ikke rart at jernbanen ble møtt med skepsis blant folk, og at det kom til håndgemeng mellom bønder og jernbanens oppmålere!

Tenk hvilken dramatisk omveltning jernbanen medførte – i folks daglige liv, transportmessig og kulturelt. Fra den stille og langsomme forflytningen til fots eller til hest, til den kraftfulle, buldrende, effektive og forurensende jernbanen. Bøndene fikk sine jorder oppstykket av skinnegangen, og kunne bli adskilt fra sin egen jord.

I dag er vi omgitt av maskiner på alle bauger og kanter, selv hjemme, og det med den største selvfølgelighet. Det er nesten ikke mulig å forestille seg hvordan «maskinenes inntog» må ha virket for datidens mennesker. Artige og livaktige skildringer av Eliot.

Som du er inne på, gretemor, jernbanen ble oppfunnet i England. Vi fikk vi vår første jernbane ca. tredve år senere. Eidsvollbanen, fra Kristiania til Eidsvoll, ble åpnet i 1854.

Jeg er uenig.
Så mye diskusjon har det kanskje ikke blitt, siden vi har vært så samstemte i vurderingene av Middlemarch. Likevel har jeg har jeg stort utbytte av å lese boken sammen med dere – høre hva andre har lagt merke til og trekke frem, vurderinger av ulike sider ved boken, og ikke minst kunnskap om en forfatter jeg med skam å melde kun kjente navnet til. Inspirerende og lærerikt og utveksle synspunkter underveis!

Jeg synes nettopp bøker med flere lag og fortellinger, flere muligheter for observasjoner, refleksjoner og tolkninger, er spesielt godt egnet for felleslesing. Lengden er for så vidt underordnet. Vi hadde noen friske diskusjoner rundt Steinbecks Om mus og menn på vel hundre sider!

Da lo folk, mens vi venter på dommedag. Engelen var taus.

(Bjørn Brøymer, Christoffer Nielsen, P.D. James)

Jeg nekter, Sa mor. Jeg er ikke redd, Bak skapet står øksen.

(Per Petterson, Hal Sirowitz, Niccolo Ammaniti, Torborg Nedreaas)

Vakkert!
Flaks at både Portugal og Paris står på min liste over "steder jeg vil/skal tilbake til". Bibliotekene er notert og vil bli besøkt når tiden er inne. Hjertelig takk, Odin!

Godt forslag som jeg støtter, Kjell! Synes dette høres ut som en fin inndeling, fanger opp mye mer enn det opprinnelige forslaget.

Det er jeg helt enig med dere i, Karin og Kristine Louise. Synes vi utelukket mange interessante og fine bøker med en så snever definisjon av samtidslitteratur.

Jo, det å forsterke følelser og sinnsstemninger ved bruk av ytre elementer som naturen, er nok et vanlig forfatterknep. Kunsten er å gjøre det uten av det blir påtrengende og altfor tydelig. Leseren skal knapt merke at han eller hun blir forført!
At Eliot behersker denne teknikken er vi vel ikke i tvil om.

Veldig fint eksempel, Hedvig. Bra at du trekker frem slike sider ved verket.

Hvis ikke Jeeves skal spise lunsj med meg, da :-) :-) :-)