Bokelskere.no

Ikke så ulikt min egen sortering. Skjønnlitteratur strengt alfabetisk etter forfatter. Poesi i egne hyller, ikke på loftet, men på arbeidsrommet – sammen med min faglitteratur (!). Krim og gamle politiske klassikere er forvist til roterommet, som rommer alt fra kofferter til fryseskap og vinhyller, og obs – her står visst noen hagebøker og andre oppslagsbøker også. Så var det den vanskelige grensen mellom krim/trillere og skjønnlitteratur da… På kjøkkenet har jeg en hjemmesnekret bokhylle med kokebøker og inspirerende Finn Schjøll. På gjesterommet en hylle med barnebøker. På gemalens arbeidsrom står bokhyller jeg slettes ikke har oversikt over, stort spenn -- urter, polarhistorie, ledelsesteori.

Og jeg som trodde jeg hadde sånn orden og system i bokhyllene…

Og enda har jeg ikke kommet til hytta.

Og -- jeg holdt faktisk på å glemme det aller beste – på loftet står et gammelt glasskap med mine egne barnebøker.

Om det kan være noen trøst/hjelp, systematisk alfabetisering av bokhyllene er overhodet ingen garanti mot å ende opp med flere eksemplarer av samme bok.

Med hilsen og lykke til fra en som taler av erfaring.

Det skal jeg nok si noe om, spørsmålet er bare når .... :-)
Har ført boken opp på min ønskeliste/leseliste.

Jeg trodde faktisk du snakket om førsteklasses og annenklasses bøker, osv. Fint om du skriver litt mer når du først skal skrive en bokomtale. En så kort omtale gir ingen/lite mening for oss andre.

Lykke til!

Ja. Og i originalen: "La vida no es la que vivió, sino la que uno recuerda y cómo la recuerda para contarla."

Tusen takk både til deg og Monica! Et meget godt og sant sitat.
Og tips om en bok av en av mine yndlingsforfattere, som jeg faktisk ikke kjente til.

Er takknemlig om noen av dere kan hjelpe meg med et sitat av Gabriel Garcia Marques. Det lyder omtrent som følger: Historien er ikke det som hente, men det vi husker, og måten vi husker det på.

Kjenner noen av dere den eksakte ordlyden, og vet hvor det er hentet fra? (Kan det være Hundre års ensomhet?)

¡Hasta siempre! ! Gracias! Også så fin innspeling, da!

Tusen takk, Hedvig, så hyggelig!
Jeg hadde jo et mål om å lese meg systematisk gjennom denne listen i løpet av ett år, men du vet hvordan det er ... :-)

Noen har det da blitt. Jeg har, i tillegg til de nevnte, lest Fedre og sønner (topp!), Petersburgnoveller (som jeg også likte veldig godt), Kappen, Mannen fra Sibir og Idioten - alle meget gode bøker!
Jeg har kjempet meg gjennom første bind av Stille flyter Don - en skuffelse fra en bok med en så poetisk tittel. Så vidt jeg har forstått, leser Marit H disse i sommer; spent på hennes synspunkter.

Jeg ønsker fortsatt å lese flere av de gamle russerne, og også prøve meg på noen av de nye. Her er mye bra å hente. Enig i din vurdering av Anna Karenina og Mesteren og Margarita.

Lykke til! Hører gjerne mer om hva du synes.

Gleder meg til å nyte sterk, kubansk poesi - El son entero av Nicolás Guillén. Boka har med cd, der forfattaren sjølv les dikt om kjærleik, undertrykking, solidaritet og fred. Eggande, intenst ...

Tilfellet ville at eg seinare i dag skulle lese ein artikkel i det siste nummeret av tidsskriftet Sfinx, «Fra Bagherie til Bronte» av Steen Bo Frandsen, om ein epoke i Sicilias historie. Her heiter det i ei bildetekst (nr. 2/2014, s. 87), på ikkje heilt lytefri dansk:

Bronte var et lille hertugdømme, som kongen havde skænket admiral Horatio Nelson som tak for hans bedrifter i kampen mot Napoleon. Søhelten kom aldrig selv dertil, men jorden var på hans efterkommeres hænder helt til efter 2. Verdenskrig. Bronte er således en af de særlige britiske forbindelser til Sicilien. Den fik uventede følger. Eksempelvis tog den Nelson begejstrede Cambridgestudent Patrick Brunty navneforandring til Brontë. Han blev far til de berømte litterære søstre.

Her finn vi altså opphavet til namnet. Så var det tremaet: Den italienske skrivemåten er Bronte, med uttale «rett fram», som vi seier: [ˈbrᴐntə]. Dette fell det vel naturleg å uttale [ˈbrᴐnti] på engelsk, slik da også etternamnet til forfattarane blir uttalt på dette språket. Å skrive namnet Brontë på engelsk, med trema, var vel for enten å halde seg så tett opp til den italienske uttalen som mogleg, eller for å vise slektskapet til Brunty.

Ein trema bruker vi jo til vanleg i to tilfelle, for det fyrste over den siste av to vokalar som står ved sida av einannan for å markere at dei skal uttalast kvar for seg, f.eks. i Citroën, og for det andre for å markere at den siste av to vokalar er stum, f.eks. i namnet til den interessante franske forfattaren de Staël. Ingen av desse tilfella passar vel heilt her, i Brontë, så sjølv om vi har plassert tremaet rett (og annelingua har undervist i bruk av tasting på moderne telefonar - eg lærte dette for to dagar sidan) og attpå til funne opphavet til namnet, føler eg ikkje at vi er heilt i mål.

Eg kan ikkje sjå noko spesielt med bokstaven "o" i "Brontë". Derimot har ordet det diakritiske teiknet trema over "e" ("tøddel" er nok for upresist, annelingua; det står for meir enn berre desse to prikkane). Men det viktige er jo å lese Brontë, da - alle tre!

Absolutt ingen spoiler! Et godt eksempel på at det går an å skrive fine bokomtaler uten år røpe innholdet konkret.

PS. Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive en oppfølger til det du skrev om bokomtaler (en annen tråd) for noen uker siden. Men hodet er foreløpig fullt av altfor mye annet :-)

Inspirerende og informativ omtale, Strindin - tusen takk!

Jeg tror jeg har sagt det før; vi skulle hatt en funksjon for å prioritere leselistene våre. Skjønt det hadde vel ikke hjulpet stort, stadig nye sniker seg inn i mellom ... :-)))

Om samtlige av disse har klassikerstemplet, vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall samlet sammen Min russiske skattekiste !

Du har noe å glede deg til, Hedvig! Både naturen og boken - ubeskrivelig flott.

Jeg misunner deg, Hilda! Nei, det er ikke sant - for jeg unner deg virkelig opplevelsen (vi mangler et dekkende ord her). Var selv i Fjærland for noen år siden, men på grunn av en litt stram reiseplan rakk jeg kun å levere fra meg mine egne bæreposer. Når jeg nå ser jeg for meg alle meterne, hyllene og stablene med bøker, innendørs og utendørs, og lengter jeg tilbake! Vakkert var det der også. Lurer på når det kan skje, og med hvem…

Utrolig artig å finne sånne kuriositeter som den du fant :-)

Er så enig med deg, Hilda! Målet er ikke å være enige, men å utveksle synspunkter og på den måten utfordre og berike hverandre. Da fungerer Bokelskere.no, etter min mening, på sitt beste!

Når det er sagt, jeg er glad dere inspirerte meg til å lese Jordmora - en bok jeg absolutt har hatt utbytte av, om enn på en annen måte enn deg og andre.

God sommer videre!

Takk igjen - også for tipset om å notere litt om personene underveis.
Rekkefølgen må jeg vel klare å finne ut av :-)
Riktig god sommer til deg også!