I etterordet i mi norske utgåve er det gjort greie for at dialogen i originalteksta gjeng i ei særprega dialekt frå Västerbotten, og det skin igjennom at det ikkje var heilt enkelt for oversetjaren å handtere dette, enn seie å finne ut kva det rette tydinga av enkelte ord skulle vere.
Har du nokon eksempel på "umulige" passasjer? Det kunne vere moro å sjå kva oversetjaren har hatt som utgangspunkt.
Gjerne!
Jaudå, den kom for 8 dagar sidan. Har lest den ut, men har hatt det så travelt i det siste at eg ikkje har funne tid til å take aktivt del i diskusjonstråden. Får prøve å rette på det.
Finfin bildebok om hvordan foreldres psykiske sykdom kan påvirke barn. Lykke følger alle regler om å ikke gå under stiger og å unngå svarte katter, men drømmer likevel om Ulykken om natten. Så må hun være hos farmor noen dager fordi pappa "gikk seg litt vill", men ting blir litt bedre. Barn som skjønner hva dette handler om, vil trenge denne boka! Andre barn vil finne ting å undre seg over. Eller så kan boka brukes som grunnlag for samtale. Enkle, men uttrykksfulle illustrasjoner. Jeg liker'n!
God barnebiografi om en historisk figur jeg har hørt mye om, men egentlig ikke vet noe om i det hele tatt. Levende fortalt og forfatteren redegjør for kildebruk, fakta og fantasi i forordet. Forbilledlig! Fin blanding av portretter, bilder av bygg ol og Jenny Jordahls illustrasjoner. Men forlagets tekstblunder på side 10 kunne fått meg til å legge vekk boka. "Da Sofie ble født, lå byen Stettin i var Stettin en by i det tyske kongedømmet Preussen.", står det. Skjerpings på korrekturen, Gyldendal!
God idé, men middels gjennomføring, synes jeg. Historien er for lang og kronglete samtidig som jeg savner innhold. Hvorfor er tannfeene så ulike? Hvis de har ulike typer tannfeer i forskjellige land, vil jeg gjerne høre om det. Hvorfor skal det at tannfeene reaprerer og passer på felte tenner gi ungene sterke voksentenner? Det henger jo ikke på greip.
Tegningene har sterke, klare farger og vil nok appellere til mange barn, men de er uten nyanser. Tannfeen har ett uttrykk og det hele blir litt flatt.
Språket er tungt og skjemmes av enkelte tegnsettingsfeil.
Artig sak og et must for bibliotekarer med oppheng i magi, selvfølgelig! Men jeg synes det ble litt for mye. Av alt, egentlig. Historiske personer, typer monstre og sexavhengige nymfer. Og siden jeg hørte denne på lydbok, må jeg gi litt trekk for oppleseren også.
Synes den var litt treig i starten, men tok seg veldig opp. For Buffy-fans er det moro å se verden fra vokternes side. Og ei bok som inneholder en Coldplay-demon, kan jo aldri bli helt feil!
Sjarmerende krim for større barn. Og voksne. Litt mange personer til at det var helt enkelt å henge med på lydbok til å begynne med, men en blir jo kjent med dem etter hvert. Miljøet er fantastisk og om ikke alle karakterene er like sympatiske, er de i alle fall menneskelige.
Venter og venter og venter på pakke i posten.
Og venter.
Og angrar på at eg ikkje har lånt ei utgåve på biblioteket medan eg venter.
Og venter
En av de beste i serien så langt, blir engasjert i plottet og karakterene og det blir ikke alt for mange folk å holde styr på. Og Barkers særheter er akkurat passe sære.
Spennende fantasy lagt til Skandinavia på midten av 1300-tallet. Gode karakterer som jeg bryr meg om, og slett ikke opplagt hvor handlingen skal gå. Liker spesielt godt at vi ser hendelsene både fra menneskenes og monstrenes side.
Men er dei ubrukelege? (med referanse til definisjonen på samlemani som wikipedia viser til)
På wikipedia les eg at
"Samlemani som lidelse er ofte definert som det å anskaffe, og ha vanskeligheter med å kvitte seg med eiendeler som er ubrukelige eller av lav verdi."
Av dette sluttar eg at omgrepet "samlemani" ikkje kan nyttast om bøker.
Ny teknologi lærer deg at det er med ideer som det er med eiendom, de må være mest mulig jevnt fordelt.
Sjølv bestilte eg frå Skrotnissen, dei har 10 til på lager, sjekk her.
Fin historie, men jeg synes det tar litt tid før den kommer i gang. Det er et markant stemningsskifte når monsteret omsider viser seg, og derfra flyter historien lett. Skjønner ønsket om korte setninger i ei barnebok, men jeg synes språket er litt hakkete, igjen mest i første del av boka. Men jeg liker ideen og historien og det er bra med fantasy med spenning, men uten for mye grøss for denne aldersgruppa og.
Nydelige illustrasjoner og jeg har stor sans for at fargene der og på omslaget henger sammen! Det gir et flott helhetsinntrykk.
Om livet om slave, slaveeier og/eller sjørøver. Men like mye om gresk mytologi. Og talefeil. Og zombier. Litt søkt, men gode karakterer og fengende språk.
Forrykende avslutning på trilogien. Denne historien slutta aldri å overraske.
Hmm ... det blir litt stusseleg med berre fire forslag (sjølv om dei er gode), så eg skøyter på med Jenny av Sigrid Undset. Boka kom i 1911, og er reikna som Undset sitt gjennombrot. Frå det vesle eg har lest om boka så er det eit godt portrett både av ei ung dame og av kunstnarmiljøet i Roma på tidleg 1900-tal.
Boka burde vere grei å få tak i, den var m.a. med på mammutsalet nyleg, og finnest truleg framleis i div restkasser i bokhandlar rundt omkring. For ikkje å snakke om i bruktbutikkar.
Og så vonar eg at det ramlar inn enno fleire forslag dei nærmaste 100 minutta.