Jeg lurer på om du opptrer på samme måte i jobben din. Tar du folk i hånden og inngår kontrakter du vet du kommer til å bryte så fort du kan tjene på det? Er du bruktbilselgeren som tar imot folks penger fullt vitende om at bilen kommer til å falle fra hverandre straks de kommer rundt hjørnet?
Ethvert samfunn har sine klasser; det er ikke demokratisk og skulle ikke ha vært slik, men slik er det likevel. En professor i latin tilbringer ikke fritiden sin sammen med en drosjesjåfør.
Hun klarte ikke alle disse intrigene. Hun likte at tingene var enkle og greie. Ingen utflukter, ingen tvetydeligheter. Det var en av grunnene til at hun alltid hadde hatt problemer med dikt. Hvorfor kan de ikke si rett ut hva de mener?
Bonnie trakk pusten dypt og åpnet døren til klasseværelset. Elevene som sto borte ved vinduet løp øyeblikkelig til pultene sine. Det var en broket gruppe med langt hår, jeans og ringer i ørene og nesene, omtrent like mange gutter som jenter fra forholdsvis velstående hjem som forsøkte å se så lutfattige ut som mulig. De uttrykksløse øynene røpet en kollektiv kynisme som hørte hjemme i en mye eldre aldersgruppe.
Er det ikke noe som heter diskresjon? Og er det ikke noe som heter sunn fornuft lenger?
Takk for at du kom, la hun til og kastet ordene over skulderen som et sammenkrøllet papir.
Du er vant til å fortelle andre hvordan de skal innrette sin tilværelse, og jeg sier ikke at det er noe galt med det, det er jobben din , så ikke misforstå, men det er lett å glemme at ikke alle er like interesserte i å høre din mening.
Hvis mennesker jeg har med å gjøre, ikke forstår annet enn penger og makt, da er det den stien jeg må følge med dem. I New York lærte jeg at ingen er utenfor rekkevidde, man må bare finne den rettte veien. Og jeg tjente meg ikke en formue fra grunnen der borte, bare for å komme hit og bli sett ned på av folk som ikke har gjort annet med livet sitt enn å sitte på baken og sløse med penger mens de sakte, men sikkert blir fetere og dovnere og dummere.
Barn driver sine foreldre til vanvidd, tenkte jeg, og kan av og til gjøre tilværelsen deres til helvete på jord. Men når man først har fått barn, er det umulig å forestille seg en tilværelse uten dem.
Den boka gleder jeg meg til å lese.
Jeg står på venteliste på biblioteket.
Jeg stirret på den trettisju år gamle kvinnen på den andre siden av bordet. Fra å lyde som en fornærmet tiåring, var hun nå gått over til å høres som en svermerisk ungjente i tenårene. Ville hun aldri bli voksen? tenkte jeg. Ble vi mennesker noensinne voksne? Eller ble vi bare gamle?
Enda mer skremmende er det å oppdage at andre mennesker ikke ser deg i det hele tatt, at du er i ferd med å bli usynlig.
Glatt hår er sofistikert. Det gir en aura av orden og ro. Krøllete hår antyder et frynsete sinn, som om eieren befinner seg i en konstant tilstand av elektrisk sjokk. Pluss at det er vanskeligere å stelle det, uansett hva og hvor mye du gnir inn i det.
Det er litt nifst, tanken på alt som finnes der ute, alle disse mikrobene og bakteriene, eksotiske virus, sjeldne og dødelige influensavarianter, som alle sammen bare ligger på lur og ser tiden an, og venter på det rette øyeblikket til å gjøre sitt nærvær kjent.
John hadde forståelse for at Amber følte at vekten var det eneste hun hadde kontroll over. Verden var et stort og skremmende sted, især for unge jenter i ferd med å bli kvinner.
Helsesøsteren på skolen, Rita Hensen, som han hadde rådført seg med da Amber hadde gått faretruende ned mange kilo, hadde sagt at spiseforstyrrelser nesten var umulige å behandle før pasienten selv var klar for å gjøre noe med det, og selv da var det antagelig noe hun måtte slite med resten av livet. Det hadde ingen hensikt å kjefte. Samfunnet haddde allerede gjort en effektiv jobb med å få jenter til å tro at idealkvinnen så ut som en gutt i førpuberteten.
Hvorfor følte alle en slik trang til å se ut og høres ut nøyaktig som alle andre? Hvorfor strevde alle så voldsomt for å være en annen? Var de så misfornøyd med den de egentlig var?
Skulle ikke bestemødre egentlig være myke og snille? Skulle de ikke egentlig ønske en velkommen hjem med åpne armer og nystekte boller?