Bokelskere.no

Jeg leser novellesamlingen Homesick for another world av Ottessa Moshfegh. Her møter vi relativt usympatiske karakterer i ytterkanten av samfunnet. Jeg er litt usikker hvorfor jeg fascineres sånn, men det er som å få et glimt inn i noen andres virkelighet. Noen som lever helt annerledes liv. Det er fattige strøk, skitne gater, skitne tanker, dårlige forhold, stygge mennesker. En god del alkohol og dop. Ekte og upolert. Mørkt og dystert. Til tider hint av beksvart humor. Men ganske triste saker. Jeg elsket My year of rest and relaxation. Novellene er i samme stil, men gir oss et bredere persongalleri.

Å lese denne boka er som å se en skikkelig mørk og trist gangster-krim-film. Torpedoen Tommy Rem vil ut av det harde miljøet etter at kona dør. Han har en datter han vil ta seg av, og som han må beskytte. I korthugde setninger får vi innblikk i hva slags liv han har levd, angeren han føler og håpløsheten over å sitte fast. Uroligheter rører seg i det kriminelle miljøet i Oslo, og Tommy har ikke noe valg. Det er fine glimt fra familielivet som får frem hva det er i livet som egentlig betyr noe. Stemningen er som sagt hard, trist og mørk, men boka har godt driv og ble lest i en fei. Dette er ikke en vanlig krim, men for en som liker film noir eller mørke psykologiske thrillere kan dette være noe. Hovedpersonen sliter med vonde minner og knasker piller, og det fikk meg til å tenke på filmen Maskinisten.

or deg som likte "Vi var løgnere" av Lockhart og "Sadie" av Courtney Summers. En skikkelig slukebok! Mørk, intens, forvirrende. Det går rett og slett ikke an å legge den fra seg. Litt som da jeg så "Behind her eyes" og "The undoing". Passer ungdom og voksne. En fin bok for komme i gang med lesing etter en periode med lesetørke (og å ha sett litt mye tv 😄) Her er det lett å leve seg inn og forsvinne inn i handlingen.

Dagny er en ganske spesiell dame. Hun hopper over gjerdet om morgenen og stjeler naboens avis. Så klipper hun ut artikler om utrydningstruede dyr og lignende før hun leverer avisen tilbake.
Vi befinner oss i Oslo under nedstengingen i begynnelsen av Korona-pandemien.
Dagny har nylig mistet mannen sin Temuri, og sønnen er ute i verden på reise, og vanskelig å få tak i. Hun er permittert fra assistentjobben i barnehagen. Selv om Temuri er død, er han på en måte til stede i huset fremdeles. Kanskje Dagny ikke har klart å starte sorgprosessen eller bearbeidet tapet av mannen.
Hun tilbringer dagene med å gå tur med hundene sine og tenke på hvordan mennesker ødelegger for dyrenes og naturens tilstand. Og hun tenker tilbake på livet sitt med Temuri.
Hun bryter ofte over i engelsk midt i setninger eller tankerekker.
Dette er en underfundig, morsom bok som passer for de som liker å lese om spesielle karakterer. Man kan bli litt hobbypsykolog når man prøver å tolke Dagny. Boken ga meg litt assosiasjoner til Døgnåpent av Sayaka Murata, og kanskje også Elling som har sin helt egen måte å betrakte verden på.
Det skjer lite på det ytre plan, vi er i Dagnys stillestående avlukkede tilværelse. Men tempoet får et lite oppsving på slutten der noen hendelser gir oss noen rørende scener jeg ikke kan røpe.

En tragikomisk bok med mye tankespinn og absurde hendelser.

Dette er en bok for de som liker å lese om en spesiell hovedperson.

Ulla går på NAV og bor hos tanten Hege til hun en dag blir kastet ut 29år gammel. Dette setter i gang en rekke absurde hendelser.

Vi ser verden gjennom Ullas øyne, og hun har en ganske pessimistisk måte å tolke mennesker og hendelser på. Hun har lange tankerekker der hun filosoferer og assosierer over alle mulige situasjoner. Hun virker veldig smart og belest, men sliter med kommunikasjon og relasjoner.

Tankerekkene og hendelsene er komiske, men situasjonen hennes er også tragisk. Vi forstår at noe har skjedd i Ullas oppvekst, og mye av spenningen i boka ligger i å få nøstet opp i dette. Og så handler det om å bli voksen i en verden der man ikke helt passer inn. Det er derfor mulig å trekke paralleller til bøker som:
• Torget av Victoria Durnak
• Dagny av Aasne Linnestå
• Døgnåpent av Sayaka Murata
• Ut av Ida Hegazi Høyer

Godt å se Knausgård tilbake i fint, gammelt driv! Likte ikke alle deler av boka like godt og det ble nok i overkant mange løse tråder, men i all hovedsak god, tankevekkende og medrivende bok.

Rart og fint og typisk King. Men veit ikke om han får de ulike elementene til å henge så godt sammen denne gangen.

Jackson Brodie er en fin fyr som opplever riktig spennende ting, men denne gangen synes jeg forfatteren kludrer det til for ham med alle hoppene i kronologi. Jeg synes ikke det tilfører historien noe, det blir bare forvirrende. Ellers godt plot og karakterer leseren bryr seg om.

Denne likte jeg godt, særlig hvordan det historien sakte snevres inn mot kjernen. Det er ikke ofte at det jaktes på morderen uten at leseren vet hvem offeret er, men her fungerer det utmerket.

Det er farlig å gå på skole for unger med spesielle evner, det har vi lært av utallige bøker, men fullt så farlig som her, har det nok aldri vært før! Men det blir litt mye død og vold. To minutter pause nå og da hadde gjort seg.

For forutsigbar, langtrukken innimellom og overdramatisk andre steder. Men en så god idé!

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Haha! Kanskje jeg burde gitt den fire stjerner. Jeg har bare blitt litt kresen etter hvert. Men jeg skriver ofte bokbeskrivelser etter en slags oppskrift for å formidle boka til mulige lesere. Selv om jeg synes boka var midt på treet kan den være perfekt for andre lesere. Jeg jobber med skjønnlitteratur på Sølvberget, så jeg leser et bredt spekter av bøker.

Diktsamlinga Flør av Krista Lien Indrehus er stemningsfull og ettertenksom om sorg, natur og tidens gang. Etter at bestemødre dør besøker jeg-et landskapene og husene de levde i. Her betrakter hun hvordan naturen endrer seg fra årstid til årstid. Naturen hun beskriver virker påde gjestmild og farefull. Hun reflekterer over generasjonenes gang. Det at naturen knyttes opp mot menneskenes tid på jorden maler et større bilde. Det føles både nært og eksistensielt. Kanskje de som likte Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord vil like denne.

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

En gruppevoldtekt skaper ringvirkninger i livet til de involverte, i familienes liv, og samfunnet rundt.
I sentrum av fortellingen er Gusten Grippe som anmeldte voldtekten han selv var en del av. Nå, mange år etter, vil kameraten Cosmo lage en film om hendelsen, og dette ripper opp minner.
Vi hopper frem og tilbake mellom ulike fortellere som har tilknytning til hverandre. Vi møter blant annet moren til Gusten som er operasangerinne, og barndomsvenninnen hennes Annelise som er økonom og næringslivsjurist. Sønnen til Annelise blir utpekt som hoved-gjerningsmann i gruppevoldtekten. Dette er ikke karakterer man nødvendigvis får sympati for, men fascinerende portrettert er de.
Språket er muntlig og lekent med et vell av språklige bilder og assosiasjoner. I tillegg til de dypt personlige portrettene aner vi en klassebevisst samfunnskritikk i måten voldtekten ble håndtert i media og snakket om i ulike kretser.
Boken vant Nordisk råds litteraturpris 2020, og er hyllet av kritikere som et stilistisk mesterstykke. En urovekkende bok man blir sugd inn i på grunn av den særegne fortellerstilen.

Begynte som en amerikansk tenåringsklisjé, men kom seg da handlinga flytta til Skottland. Fin for ungdom som liker overnaturlig spenning uten for mye gugg og grøss.

Nydelig og originalt om å være annerledes. Passe mix av ytre og indre spenning og et herlig persongalleri. Anbefales!

Super som lydbok over fjellet, spennende, original og tankevekkende. Men litt omstendelig, synes jeg. Vi lesere er ikke så dumme at vi må bli minnet om det som skjedde for fem minutter sida. Stort sett, i alle fall. Og neste Beltøbok bør handle om Odin, ellers blir jeg skuffa!

Fem kvinner, fem ulike liv skapt av samfunnet de har vokst opp i, familiene de er en del av, mennesker de møter, valg de tar, og tilfeldigheter. De er mødre, døtre, søstre, de fyller sine roller og de prøver å finne lykken i livet. Et spennende fortellergrep er at kvinnenes historier knyttes sammen på ulike måter.
Engasjerende og rørende. Og det føles ekte og nært, tett på følelsene. En bok for deg som likte Forventning av Anna Hope.